Verden

EU vil kutte plantevernmidler, men møter en låvevegg av motstand

EU-kommisjonen vil påby landene å kutte kraftig i bruk av plantevernmidler for å forhindre matkrise i Europa. Men motstanderne vil utsette loven og vanne den ut. De bruker krigen i Ukraina som argument.

Uten et grønnere europeisk landbruk er framtiden dyster, ifølge EUs visepresident Frans Timmermans. Nederlenderen står i spissen for EUs grønne skifte, og nå forbereder han seg til et slag han ikke vet utfallet av.

– Hvis vi ikke gjør det vi nå foreslår, vil naturmangfoldet om 10–15 år være så svekket at landbruket ikke vil være bærekraftig i Europa. Da har vi virkelig matforsyningskrise i Europa, sier Timmermans til Investigate Europe.

EU-Kommisjonens visepresident Frans Timmermans.

Forslaget om bærekraftig bruk av plantevernmidler (SUR) legges fram onsdag og blir den første bindende loven i kjølvannet av «Farm to Fork», EUs strategi for å gjøre europeisk landbruk grønt og bærekraftig. På norsk ble dette til «Fra jord til bord».

Forordningen vil tvinge regjeringer til å halvere den totale bruken av plantevernmidler i landbruket innen 2030.

Alle bønder vil bli berørt, og de må være med for at endringene skal lykkes, innrømmer Timmermans. Han vet det kan bli tungt. Timmermans hevder at «særinteresser skremmer bønder til å tro at det vi gjør, kommer til å koste dem levebrødet».

EUs sjef for det grønne skiftet insisterer på at den nye politikken i det lange løp vil hjelpe bønder, ikke skade dem. Men Ukraina er et kornkammer for store deler av verden, og krigen har gjort det svært vanskelig å sikre høstens avlinger. Timmermans erkjenner problemene.

– Men hvis vi bruker disse problemene som grunn til å ikke gjennomføre Farm to Fork, ofrer vi landbrukets langsiktige helse og overlevelse for svært kortsiktige hensyn, hevder han.

– Bindende mål gir forutsigbarhet

Josef Settele er enda klarere på hva han mener står på spill, og hva han synes om motstanden som over tid har reist seg som en låvevegg mot EU-kommisjonens lenge varslede lovforslag.

– Det er som å tisse i buksa for å holde seg varm, sier den tyske professoren, som er hovedforfatter for FN-rapporten Global Biodiversity Assessment, en omfattende beskrivelse av den sørgelige tilstanden for naturmangfoldet i verden.

– Krigen viser at mange beslutningstakere egentlig ikke har forstått hvor viktig bærekraftig arealbruk er, eller sammenhengen med tap av arter, sier Settele til Investigate Europe.

EUs plantevernmiddeldirektiv fra 2009 oppmuntret til reduksjon i bruken av plantevernmidler. Men direktivet – som er mindre bindende enn en forordning – har vist seg tannløst og langt på vei blitt ignorert av medlemslandene. Vi kommer ingen vei uten bindende mål, konkluderer Timmermans.

– Bindende mål gir forutsigbarhet til industrien og til landbruket. Det er enorm og økende forståelse om at ødeleggelse av naturen og økosystemene truer oss direkte.

Stabilt salg, flere giftige stoffer

Det finnes 937 aktive stoffer som ikke er godkjent i plantevernmidler i EU. Men 453 andre er tillatt. Salget av kjemiske plantevernmidler har holdt seg ganske stabilt det siste tiåret, selv om en rekke stoffer er blitt forbudt. Parallelt er de fleste aktive stoffene som er tillatt, giftige i mye lavere doser enn før, ifølge økolog Matthias Liess, fra Helmholtz senter for miljøforskning i Leipzig.

– Det betyr at mer gift faktisk er blitt spredt, sier han.

Uten radikale endringer vil naturmangfoldet få uopprettelige skader, og vi har ingen tid å miste, advarer forskere: Overdreven bruk av plantevernmidler fører til at insekt- og fuglebestander blir borte, og at jord og vann blir stadig mer forurenset, samtidig som det utgjør til dels ukjent risiko for folkehelsen.

Insekter borte i «foruroligende tempo»

– Naturmangfoldet er i krise. Arter utryddes raskere enn de har gjort på 65 millioner år, siden meteoren utslettet dinosaurene. Og farten akselererer, sier Dave Goulson, professor i biologi ved University of Sussex i England, til Investigate Europe.

Goulsons spesialitet er insekter. Ikke bare utgjør de små leddyrene to tredjedeler av alle kjente arter, men de er livsgrunnlaget for andre levende organismer, ikke minst fordi de bestøver planter.

Industrielt jordbruk har vært mulig ved hjelp av plantevernmidler og kunstgjødsel. Men det truer insekter og økosystemer av mange slag. Ifølge Timmermans er 70 prosent av EUs jord blitt usunn, og 80 prosent av dette arealet er jordbruksland eller grassletter.

Kjemikalier og agribusiness er imidlertid ikke de eneste årsakene. Klimaendringer er en annen drivkraft, ifølge forskere. Sammen utgjør de en tiltakende katastrofe.

Flygende insekter forsvinner i «foruroligende fart», ifølge Kent Wildlife Trust, en britisk miljøorganisasjon. De fant ut at bilførere i fjor hadde nesten 60 prosent færre flygende insekter på panseret etter langtur i fjor, enn de som deltok i en tilsvarende undersøkelse i Storbritannia i 2004. Disse «splatometer»-undersøkelsene utfyller forskning andre steder. En nederlandsk-tysk studie i verneområder i Tyskland har dokumentert et tap på 75 prosent i insektbestanden på 27 år.

Mindre hvete fra Ukraina

På overflaten er regjeringer enige om at plantevernmidler bare skal brukes som en siste utvei, og at dette betyr mindre bruk enn i dag. Men politikerne vet også at mange bønder sliter med dyp økonomisk usikkerhet, ikke minst i kjølvannet av galopperende energi- og gjødselpriser det siste året.

På toppen av dette har krigen i Ukraina spredt usikkerhet rundt matproduksjon globalt, ettersom landet er storprodusent av hvete og andre vekster til verdensmarkedet. Siden den russiske invasjonen 24. februar er både politikere i Europaparlamentet og flere regjeringer blitt påvirket av argumentet om at mindre sprøyting betyr mindre avlinger. Oppfordringen fra bondeorganisasjoner og plantevernmiddellobbyen om å produsere mer, ikke mindre, i disse usikre tidene, ser ut til å ha gått hjem hos mange.

Skillet mellom øst og vest

I den siste debatten blant EUs landbruksministre uttrykte minst 15 av dem tvil om det siste lekkede utkastet til en plantevernlov. Bare Tysklands landbruksdepartement, nå ledet av De grønne, støtter åpent målet om halvering av plantevernmidler innen 2030 – i sterk kontrast til den forrige regjeringen.

Østerrike, Finland og Tsjekkia krever at reduksjonsmålene skal ta hensyn til nasjonale forhold og tidligere resultater.

– Vi regner med intense diskusjoner. I praksis blir det svært vanskelig å nå dette ambisiøse målet, sier den tsjekkiske regjeringens talsperson Vojtěch Bílý til Investigate Europe.

Da et utkast til forordningen ble lekket i mars, protesterte 12 sentral- og østeuropeiske regjeringer mot de bindende målene. I mellomtiden har minst 15 land bedt kommisjonen om å innføre nød-unntak fra EUs reviderte felles landbrukspolitikk, CAP, som gjelder fra neste år, ifølge en kilde nær forhandlingene.

Denne måneden avslørte EUs polske landbrukskommissær, Janusz Wojciechowski, at han presset på for en rekke unntak: Han vil tillate dyrking på områder som er satt av til økologisk vern. Etter det Investigate Europe forstår, blir det også lov å bruke plantevernmidler på disse. Og påbudet om å drive vekselbruk – altså veksle mellom vekster på samme areal – faller bort.

Ukraina-krigen: Bremse eller kjøre på?

For Frans Timmermans er Ukraina-krigen en grunn til å presse hardere på for å kutte i plantevernmidler, ikke et argument for å bakke ut. «Farm to Fork»-strategien og mindre sprøyting er nettopp det som vil redde naturmangfoldet, landbruket og evnen til å brødfø verden, mener han.

– Vi mister pollinerende insekter raskt. Det er en større trussel mot vår langsiktige matsikkerhet enn konflikten i Ukraina, fordi 75 prosent av globale matavlinger er avhengige av dyrepollinering, sier han.

– Vær så snill, la oss koble den umiddelbare krisen fra den langsiktige tilpasningen som vi trenger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er saken

PLANTEVERN OG NATURMANGFOLD: Det brygger opp til slag om kutt i bruk av kjemiske plantevernmidler i landbruket. Kjemikalier truer fugler og insekter, inkludert bier og humler, som matproduksjonen er avhengig av. EU-kommisjonen vil halvere bruken innen 2030. Norge er ventet å følge EUs eksempel. Men Ukraina-krigen har utløst frykt for matmangel i verden og er blitt bransjens argument for å utsette målene.

INVESTIGATE EUROPE: Journalister fra Investigate Europe har undersøkt følger bruk av kjemiske plantevernmidler har for Europas landbruk og naturmangfold, på kort og lang sikt.

Investigate Europe er en gravegruppe med journalister fra 11 land, støttet av Fritt Ord. Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen er norske medlemmer.

---


Mer fra Dagsavisen