Kritikken var skarp fra både Høyre og enkelte allierte i Nato da det i fjor høst ble kjent at Jonas Gahr Støres nye Ap/Sp-regjering hadde bestemt at Norge skal delta som observatør til FN-traktaten om atomvåpenforbud. Når det første statspartsmøtet om atomvåpenforbudet starter i Wien tirsdag, viser det seg at Norge likevel ikke blir den eneste eleven i Nato-klassen som gjør dette. Tyskland fulgte ganske raskt etter Norge, og i helgen ble det kjent i flere internasjonale medier at også Nato-medlemmene Belgia og Nederland blir med som observatører på det internasjonale toppmøtet i Wien.
– Noen går foran
Også de to Nato-søkerlandene Finland og Sverige deltar som observatører, i tillegg til Nato-partnerlandet Australia. Italias parlament sa imidlertid nylig nei til å delta som observatør, men deltar i Wien under en konferanse mandag om humanitære konsekvenser av atomangrep.
– Det er heller ikke hvilke som helst Nato-land som kommer, sier Grethe Østern, som er våpenekspert i Norsk Folkehjelp. Hun er allerede på plass i Wien, sammen med andre organisasjoner som arbeider for atomnedrustning, som Norges Røde Kors og ICAN Norge.
– Det er fem land i verden som har amerikanske atomvåpen utplassert på sitt territorium. Det er Italia, Tyrkia, Nederland, Belgia og Tyskland. Av de fem er det altså tre som har sluttet seg til Norge og kommer til Wien, sier Østern til Dagsavisen.
– Regjeringen fikk mye kritikk da de valgte å være observatør. Siden da har Tyskland sluttet seg til, og nå i helgen ble det altså bekreftet at Nederland og Belgia også kommer. Hadde ikke Norge tatt dette valget først, hadde det ikke vært noen Nato-land der, tror hun, og legger til:
– Det viser at det betyr noe når noen våger å bryte ut av mønsteret, anerkjenner det som skjer her, og sier: «I det minste kan vi dra ned til Wien og lytte». Tyskland fulgte etter Norge. Nå er også Belgia og Nederland med. Det viser hvor viktig det er noen går foran, og tør å ta de små skrittene først, sier hun.
[ Refser regjeringen: – Det nytter ikke å skylde på Nato ]
– Uaktuelt for Norge
Selv om nærmere 100 land deltar på møtet i Wien 21.- 23. juni, er det hittil 86 land som har signert FN-traktaten, og bare 65 land som har ratifisert den. Ingen Nato-land eller atomvåpenstater er blant landene som har ratifisert avtalen. De har heller ingen umiddelbare planer om å gjøre dette. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har flere ganger advart mot å ratifisere, og sa blant annet i en tale i november i fjor at han mener at det er «et farlig valg» om Nato-landene gir avkall på avskrekkingseffekten som ligger i det å ha atomvåpen, uten garantier for at alle atomvåpenstater gjør det samme. Støre-regjeringen gjør det også helt klart at Norge ikke har noen planer om å ratifisere FN-forbudet, selv om en representant fra norsk UD nå er på plass i Wien som observatør.
– Norge deltar som observatør på statspartskonferansen for forbudstraktaten. Det er en erkjennelse av at 86 av verdens land faktisk har undertegnet traktaten. Det er fornuftig bruk av ressurser at UDs fagfolk er til stede når så mange av verdens land møtes på en FN-konferanse for å diskutere nedrustning. Vi er ikke til stede på politisk nivå, men Norges spesialrepresentant for nedrustning er observatør på møtet, skriver Eivind Vad Petersson, statssekretær i UD (Ap), i en e-post til Dagsavisen. Han understreker:
– Det er uaktuelt for Norges del å slutte seg til traktaten. Det ville stride mot våre Nato-forpliktelser. Reaksjonen fra allierte har vært som forventet. Norsk deltakelse på statspartskonferansen rokker ikke ved vår Nato-solidaritet, skriver han, og legger til at Tyskland har gjort samme vurderinger som Norge.
– Russlands krigføring i Ukraina og uansvarlige uttalelser om kjernevåpen gjør arbeidet med nedrustning og ikke-spredning mer krevende, men ikke mindre viktig, mener Petersson.
