Russiske styrker trekker seg ut: – En erkjennelse av at de har tapt i nord

– Vi så endringen for et par uker siden da offensiven stoppet opp. Det som skjer nå, er en erkjennelse av at de har tapt i nord, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til Dagsavisen.

Den siste uka har russiske styrker trukket seg tilbake fra områdene rundt den ukrainske hovedstaden Kyiv og byen Tsjernihiv, som ligger helt nord i landet.

– Det virker nå som russerne trekker ut alle sine styrker nord for Kharkiv. Det siste er uttrekningen fra Sumy, sier Ydstebø.

Natt til søndag ble det meldt at russiske tropper også har begynt å trekke seg ut av den østlige regionen Sumy, men ifølge den lokale guvernøren er det for tidlig å si om regionen er frigjort.

[ Vil kjempe for Ukraina fra Norge: – Du kan forlate krigen, men krigen forlater ikke deg ]

Gått på store tap

Ydstebø er hovedlærer på Krigsskolen og har fulgt krigen tett etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar. Han er overrasket over den massive russiske tilbaketrekningen som nå finner sted.

– Ja, egentlig. Det lå i kortene at russerne måtte bygge opp offensiv kraft for å holde på stedene der de gikk på tap. Ved å trekke styrkene ut, oppgir de ambisjonen om å ta Kyiv og sette inn et nytt styre. Det som skjer, er rett og slett en erkjennelse av at de har gått på et operasjonelt nederlag, noe som betyr at de ikke kan nå krigsmålene med den innledende operasjonen.

Ydstebø mener det vil ta uker – kanskje også flere måneder – før styrkene som nå blir trukket tilbake, igjen kan bli stridsdyktige.

– De trekker ut styrkene fordi de er utslitt og har gått på store tap, både når det gjelder soldater og materiell. Utstyret som ikke er ødelagt, bærer preg av slitasje etter måneder med øvelser og operasjoner. Det trengs nå en fullstendig gjenoppbygging – og det kan ta måneder.

Oberstløytnanten kan derfor ikke se at det blir noen ny offensiv som retter seg mot Kyiv med det første. Han tror det er mer sannsynlig at russerne nå vil konsentrere seg om Donbas-regionen sørøst i Ukraina.

I en tale i helga sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Russland har intensivert luftangrepene mot den sørøstlige delen av landet.

– Hva er målet til de russiske styrkene? De vil erobre både Donbas og Sør-Ukraina. Hva er vårt mål? Å beskytte oss, vår frihet, vår nasjon og våre innbyggere, sa Zelenskyj.

Tirsdag meldte den ukrainske generalstaben på Facebook at Russland omgrupperer sine styrker for å forberede en offensiv i Donbas.

– Målet er å etablere full kontroll over territoriet til Donetsk- og Luhansk-regionen, skriver generalstaben.

Ydstebø tror krigen blir langvarig selv om russerne trekker seg ut i nord.

– At de har trukket tilbake styrker, betyr ikke at krigshandlingene vil ta slutt, men at krigen flyttes til Donbas-regionen. Jeg tror ikke Ukraina vil akseptere en løsning der Russland okkuperer deler av Ukraina. De ser på krigen som et uprovosert angrep, sier han og legger til:

– Operasjoner i Donbas-regionen kan bli mer doktrinelle, det vil si massiv bruk av artilleri (samlebetegnelse på langtrekkende skytevåpen, red.anm.) før kampavdelingene rykker fram. Det vil sannsynligvis bli mer stegvise angrep fra russisk side. Det er et åpent spørsmål hvordan Ukraina vil møte en slik offensiv, ikke minst om de selv vil ta initiativet og utnytte den nye situasjonen til egne motangrep.

[ – I løpet av én natt ble våre liv snudd på hodet – alt på grunn av en gal mann ]

Kampen om Mariupol

Britisk etterretning meldte søndag kveld at havnebyen Mariupol, som ligger helt sør i landet, fortsatt utsettes for kraftige og vilkårlige angrep. I en Twitter-melding fra det britiske forsvarsdepartementet, skriver britene at Mariupol nå er et hovedmål og at russerne vil ta den beleirede byen for å sikre en landkorridor fra Russland til det okkuperte området på Krim.

Ydstebø tror også Mariupol nå er viktig for russerne.

– Mariupol er blitt et viktig symbol for begge sider i krigen, og byen har kanskje blitt enda viktigere for Russland nå når de har gitt opp totalambisjonen om å sette inn et nytt styre i Kyiv. Å ta Mariupol blir et symbol, siden de har investert så mye i å ta byen og møtt på kraftig motstand der. I tillegg vil ukrainske styrker i Mariupol kunne utgjøre en trussel mot forbindelsen over land til Krim.

På en pressekonferanse mandag sa Vadym Bojtsjenko, ordfører i Mariupol, at 90 prosent av byens infrastruktur er ødelagt. Ifølge ordføreren er fortsatt 130.000 sivile fanget i byen.

[ – Det mest sannsynlige er at krigen blir langvarig ]

Bildene fra Butsja

De siste dagene har bilder fra forstaden Butsja utenfor Kyiv rystet en hel verden. Den russiske hæren har okkupert Butsja i over en måned, men i forrige uke trakk de seg ut. Etter at journalister og fotografer kom seg til forstaden i helga, har det blitt publisert en rekke grusomme bilder av drepte sivile i gater og bakgårder. Noen av bildene viser døde med hendene bundet bak ryggen.

Statsledere i en rekke land har fordømt handlingene, og mandag sa USAs president Joe Biden at Vladimir Putin bør stilles for retten for krigsforbrytelser. Ifølge lokale myndigheter i Butsja har de funnet over 400 lik.

– Det er stygt, og du blir helt kald. Vi er tilbake til noe av det verste vi så i Syria og Tsjetsjenia, og det viser at Putin mente alvor. Den viktigste følgen av slike overgrep, vil ligge på et politisk plan. Styrken og varigheten i sanksjonene vil forsterkes, sier Ydstebø.

På spørsmål om hva vestlige land nå kan gjøre for å påvirke krigsutfallet, svarer han:

– Man må sørge for at Ukraina har kampkraft og at de har tilgang på tunge våpen slik at de kan drive styrkene vekk fra sitt territorium. Det andre går i det politiske sporet, gjennom sanksjoner som kan svekke Russland økonomisk.

Ydstebø er overbevist om at krigen vil svekke Putin som leder.

– Når skadde og permitterte russiske soldater kommer hjem og forteller om hva de har vært med på, vil det begynne å boble i flere lag i Russland. Det er ikke lett å si hvordan dette blir spilt ut, men Putin kommer uansett til å bli svekket. Dette er en krig som har gått helt annerledes enn hva han hadde sett for seg.

Oberstløytnanten tror ikke at det vi har sett den siste måneden er starten på en ny verdenskrig.

– Nei, egentlig ikke. Jeg tror ikke det vil gå så langt. Vi får håpe at det er noen mekanismer i det russiske statsapparatet og i det militære som forhindrer det. Men krigen vil gi varige virkninger, både økonomisk, politisk og sosialt – som kan gå i alle retninger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen