Stadig flere land i Europa bruker koronapass i en eller annen form. Flere land har allerede brukt koronapass innenlands i utstrakt grad i mange måneder, for eksempel Italia og Frankrike. Andre land har nettopp innført nasjonal bruk av koronapass i enkelte sammenhenger – blant dem er Sverige og Storbritannia.
Det kalles så mangt: covid-pass, covid-sertifikat, helsepass eller grønt pass. I de fleste land gir et koronasertifikat gyldig inngang dersom det viser at man er fullvaksinert, har gjennomgått koronasykdom de siste månedene eller har en svært fersk negativ test. Men noen land har nå strammet inn, slik at bare en negativ test ikke er nok.
Mange motstandere av koronapass mener det er feil å innføre forskjellsbehandling og innskrenke enkeltpersoners frihet. Dette var en viktig grunn til at det blant annet var motstand i det konservative partiet i Storbritannia mot innføringen av koronapass i England da dette ble vedtatt i parlamentet nettopp – selv om bruken der vil være svært begrenset.
Men kan bruken av koronapass ha en effekt i koronapandemien, i så fall hvilken?
Her brukes koronapass
Dette er noen av landene i Europa som praktiserer bruk av koronapass i mer eller mindre grad:
- Italia: Italia har i mange måneder allerede krevd gyldig koronapass for de fleste offentlige steder. Det kreves for restauranter, museer, treningssentre, kinoer og lignende. I september ble det utvidet til å gjelde arbeidsplasser også. Etter 6. desember er et gyldig koronapass forbeholdt dem som har vaksinert seg eller har gjennomgått korona, det holder ikke med negativ test.
- Frankrike: Frankrike innførte utstrakt bruk av koronapass allerede i sommer. Man må vise det for å komme inn stort sett overalt: restauranter, barer, kjøpesentre, kinoer. Snart vil kravet om fullvaksinasjon innebære at man har tatt tredje dose.
- Tyskland: Etter 2. desember kan bare vaksinerte og personer som har hatt korona komme inn på kulturarrangementer, utesteder og butikker (bortsett fra livsnødvendige butikker, som er åpent for alle).
- Spania: I Spania har alle regionene hver sine regler og ulik bruk av koronapass.
- Portugal: Koronapass kan kreves for å komme inn på restauranter, barer, treningssentre og lignende.
- Danmark: Krav om å vise koronapass ved enkelte arrangementer.
- Sverige: Fra 1. desember ble det innført at arrangører kan kreve koronapass for arrangementer med flere enn 100 deltakere innendørs, og hvis de ikke gjør det, må visse krav innfris.
- Storbritannia: I England har man nettopp innført at man må vise koronapass på nattklubber, innendørslokaler uten faste plasser og med mer enn 500 mennesker, og diverse andre større arrangementer, også ute. Skottland, Nord-Irland og Wales hadde allerede innført koronapass på ulike bruksområder.
[ Omikron sprer seg i London: Disse symptomene peker seg ut ]
Hindrer det smittespredning?
– Det er berettiget tvil om hvor effektive koronapassene er i å begrense viruset. Og det er klart at de ikke vil forhindre smitte fullstendig ved høyrisikoplasser, skriver Vageesh Jain, forsker på folkehelse ved University College London, i en artikkel for The Conversation, et nettsted for analyser fra forskere. Der har han sett nærmere på effekten av koronapass.
Han viser til at tester kun gir et øyeblikksbilde som kanskje ikke er gyldig når man kommer inn på et sted, og at man derfor kan smitte andre selv om testen var negativ da den ble tatt. Dessuten kan man bli smittet og smitte videre også selv om man er vaksinert, og dette gjelder trolig enda mer for omikron, påpeker han. Dette ble også tydelig på julebordet på Aker Brygge i Oslo, der så godt som alle var fullvaksinert.
Koronapassene kan likevel hindre noen smitteførende personer fra å delta i folksomme områder, og dermed forhindre noen smittetilfeller, påpeker han, og viser til en analyse fra The Tony Blair Institute for Global Change som vurderte at smittetilfellene i Storbritannia kunne vært redusert med 30 prosent dersom koronapass hadde vært innført da landet åpnet opp i juli. Dette gjaldt imidlertid deltavarianten, som dominerte da.
I Norge er det åpnet for at kommuner med lokale smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat for å gi lettelser til fullvaksinerte, de som har gjennomgått infeksjon og de som har testet negativt for covid-19 de siste 48 timene.
– Slik situasjonen er i dag, er det kun mulig å benytte koronasertifikat for å gi lettelser i smitteverntiltak, ikke for å innføre nye begrensninger, heter det på regjeringens nettsider.
Et nasjonalt koronapass vil imidlertid kreve lovendring.
[ Sør-Afrika: Smitten eksploderer, men det dør ikke flere ]
FHI: Kan beskytte uvaksinerte
Men i Norge har omikrons inntog skapt ytterligere tvil om gevinsten av koronapass.
– Selv om mye tyder på at vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom, er det mer usikkert hvor stor effekt den har på smittespredning, særlig med omikron. Folkehelseinstituttet har derfor anbefalt å avvente bruk av koronasertifikat. Dette vil vurderes løpende basert på oppdatert kunnskap, sa statssekretær Ole Henrik Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB 15. desember.
Helsedirektoratet har snudd i saken. Fra å være for koronapass uttalte direktoratet nylig at omikronvarianten gjør et koronapass unødvendig.
Folkehelseinstituttet (FHI) mener imidlertid bruken av koronapass i Norge bør holdes oppe for vurdering – men da med mål om å hindre uvaksinerte i å bli smittet.
FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa dette til Dagsrevyen 15. desember:
– Folkehelseinstituttet har sagt at vi mener man bør vurdere å bruke koronapass slik at det ikke er mulig å teste seg inn, altså at det ikke er mulig å få et grønt pass hvis man ikke er vaksinert og tester negativt. Grunnen til det er at de uvaksinerte selv har så høy risiko for å bli smittet eller bli alvorlig syke i en slik situasjon. Det vil også sannsynligvis virke til å øke vaksinasjonsdekningen og lysten til å bli vaksinert blant uvaksinerte, men det vil ikke være formålet. Formålet vil være å beskytte dem, sa Stoltenberg.
Men Stoltenberg har samtidig påpekt at det ikke er aktuelt umiddelbart i Norge i dag, fordi man i Norge kun kan bruke koronasertifikat i forbindelse med en nedtrapping av restriksjoner – mens man i Norge nå nettopp har trappet opp tiltak.
[ Flere vurderer koronavaksineplikt: Hva betyr det, og hvordan virker det? ]
Kan øke vaksineopptaket
At innføring av koronapass kan øke vaksinasjonsgraden, er det flere land som har sett. Da Frankrikes president Emmanuel Macron i midten av juli kunngjorde at et koronapass etter hvert ville bli nødvendig for blant annet kinoer, teatre og museer, håpet han strategien både kunne dempe smittespredningen og få flere til å vaksinere seg. Det ble raskt rekord i antall som bestilte vaksinetime. På ett døgn meldte over en million mennesker seg, og det var over dobbelt så mange på ett døgn som rekorden så langt fra mai. I august ble det utvidet til blant annet å gjelde også restauranter og kafeer.
Vageesh Jain ved University College London viser til en studie omtalt i The Lancet som så på effekten av koronapass i Danmark, Israel, Italia, Frankrike, Tyskland og Sveits. Den fant at vaksineopptaket økte de 20 dagene før koronapasset ble innført, og at denne effekten var synlig opp mot 40 dager etter innføringen. Det gjaldt særlig personer under 30 år.
– Land som før innføringen hadde en vaksinegrad under gjennomsnittet, hadde en mer uttalt økning i daglige vaksineringer sammenlignet med land der vaksineringsgraden allerede var på gjennomsnittet eller høyere, skriver forskerne bak studien, og nevner Frankrike som et eksempel på et land der det hadde stor effekt, mens man ikke så det i Tyskland.
Vageesh Jain mener man på dette tidspunktet i pandemien, når omikron sprer seg, har begrensede alternativer for å kontrollere epidemien.
– Alternativer som obligatorisk vaksinering og nedstengninger er mer kontroversielle. Nedstengninger har dessuten langsiktige økonomiske, sosiale og helsemessige kostnader, skriver han.
– Vi vet hva som virker: å ta en boostervaksine, å jobbe hjemmefra, sosial distanse, håndhygiene, munnbind, ventilasjon, hyppig testing og isolasjon ved symptomer. Vaksinepass vil ikke revolusjonere vår covid-håndtering. Men de kan vise seg å være et viktig tillegg på denne listen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen