Verden

Sør-Afrika: Smitten eksploderer, men det dør ikke flere

Smittetallene går til værs i Sør-Afrika – men dødstallene øker ikke, som ved tidligere like høye smittetopper. I tillegg er færre alvorlig syke. Kan funnene gi håp, eller bør vi være skeptiske?

Det rapporteres foreløpig ikke om mange alvorlig syke og døde i Sør-Afrika etter at omikron kom. Kan det vare, og kan det overføres til forholdene her i Norge? Her fra vaksinering på et sykehus i Soweto.

Omikron har ført til smitteeksplosjon i Sør-Afrika, men det dør ennå ikke flere per døgn, ifølge statistikken på Worldometers. Landet er inne i sin fjerde smittebølge. Den første var i 2020, de to andre i 2021, og de var litt høyere enn den første når man ser på antall registrerte smittede og døde.

Nå viser statistikken dette:

  • Det er omtrent like mange smittede per døgn nå, som på det høyeste under bølge to i januar og bølge tre i juli, når man ser på gjennomsnittet over en sjudagersperiode: Rundt 20.000 nye smittede hver dag.
  • Likevel er antall døde per dag langt lavere: Samtidig som smittetoppen var på det høyeste (når man ser gjennomsnittet over en sjudagersperiode), døde det 445 mennesker daglig i sjudagersperioden i januar, og 353 i sjudagersperioden i juli. Til sammenligning har det dødd 25 mennesker daglig i gjennomsnitt i siste sjudagersperiode nå.

Det vil alltid være en forsinkelse av dødsfall etter smittebølger, det kan derfor være for tidlig å trekke konklusjoner. Men i de to foregående bølgene i år var dødstallet allerede svært nær toppen av dødsstatistikken på det tidspunktet smitten nådde toppen (altså dagene nevnt over). Man har ikke sett en økning av antall døde på kurven den siste uka i Sør-Afrika, selv om omikron har sirkulert noen få uker nå og ble oppdaget i slutten av november.

Få alvorlig syke – hvorfor?

Foreløpige tall fra et sykehus i provinsen Gauteng, der omikron ble oppdaget, tyder også på at det er færre som trenger intensivbehandling, som Dagsavisen omtalte nylig: Et flertall av pasientene med covid-19 trenger ikke pustehjelp, i motsetning til under tidligere smittebølger. Få utviklet lungebetennelse. Antall pasienter med covid øker. Men de fleste pasientene med covid-19 i undersøkelsen fra sykehuset ble ikke innlagt på grunn av dette, men på grunn av annen sykdom – de fikk påvist korona gjennom rutinetesting.

Likevel er det store grunner til å ta forbehold, advarer eksperter. Det er tidlig i utviklingen, og det kan endre seg. Og ikke minst: Når smitten spres voldsomt, vil også flere få alvorlig sykdom, også dersom det skulle vise seg at varianten ikke gir mer alvorlig sykdom enn tidligere varianter. Det er også grunnen til at Norge og andre land innfører sterke tiltak nå.

Men hvorfor ser man ikke foreløpig et mønster av alvorlig sykdom og død ennå i Sør-Afrika – og kan det overføres til Norge og Europa?

Stor immunitet i Sør-Afrika

Professor Shabir Madhi ved Witwatersrand-universitetet i Johannesburg er en fremtredende helseekspert i Sør-Afrika. I et intervju med Global Health Coordination Center forteller han hva han tror er forklaringen på at de så langt ikke ser så mye alvorlig sykdom i Sør-Afrika etter omikron: Han påpeker at omikron er kommet på et helt annet stadium i pandemien enn tidligere varianter. I en veldig nylig undersøkelse i Gauteng viste det seg at hele 72 prosent av de undersøkte hadde antistoffer og T-celleimmunitet mot koronaviruset, forteller han. Da betavarianten spredte seg i Sør-Afrika, var det bare rundt 20 prosent som hadde antistoffer mot det.

– En av de store forskjellene er det eksisterende nivået av immunitet i befolkningen. I en sørafrikansk sammenheng er mye av immuniteten som nå eksisterer, grunnet den høye graden av smitte vi har hatt under de tre foregående bølgene, sier Madhi.

Kan situasjonen i Sør-Afrika overføres til andre deler av verden? Det er foreløpig usikkert, mener han.

– Jeg tror dette er viktig å ha i bakhodet når vi ser hva som utspiller seg i Sør-Afrika, og hva vi kan vente oss i andre settinger, som kan ha hatt en veldig annen epidemiologi fram til nå, når det gjelder antall covid-infeksjoner og utrulling av vaksiner, sier han.

Men det er mulig å overføre funnene til Norge, med forbehold, sier norsk ekspert. Mer om det lenger ned i saken.

– Fascinerende

I Gauteng er nå rundt 20–25 prosent av testene positive, ifølge Madhi.

– Det som er fascinerende nå, er at med den smitteraten vi ser nå per 100.000, når vi sammenligner denne med raten av sykehusinnleggelser og dødsraten, er innleggelsesraten mye mer unormal sammenlignet med det vi så i de tre første bølgene. Den høye smitten vi ser med omikron materialiserer seg ikke i alvorlig sykdom og død i særlig store tall, sier han.

Shabir Madhi, professor ved Witwatersrand-universitetet i Sør-Afrika, tror han har en forklaring på hvorfor så få blir alvorlig syke i Sør-Afrika, men sier det er litt for tidlig å konkludere hvordan utviklingen går.

Han sier at det vi allerede kan si, som flere andre også har sagt, er at det er mer smittsomt, og at denne varianten er mye bedre på å unnvike antistoffer enn tidligere varianter. Mange som er dobbeltvaksinert eller har hatt covid-19 før, blir nå smittet av omikron.

– V kan ikke konkludere ennå på om denne vil gi mer sykdom enn de tidligere variantene, på grunn av dette med at det er forskjell i immuniteten nå sammenlignet med før, men jeg tror de neste to ukene vil vise om min nåværende oppfatning er riktig: At vi vil oppleve færre tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall enn tidligere, ikke fordi varianten er mindre virulent, men på grunn av immuniteten som finnes i samfunnet, sier Madhi, og legger til:

– Noen vil si det er prematurt å trekke konklusjoner, og jeg er enig – sykehusinnleggelser og dødsfall ligger stort sett etter med to til tre uker, og innen en uke eller to vil vi få bedre grep om hvorvidt det jeg sier vil bli tilfelle eller ikke. Og hvis det er tilfelle, endrer det for meg måten vi tenker på kalkuleringen av covid-19, ikke bare i Sør-Afrika, men også globalt.

Kan det overføres hit?

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo sier tallene om antistoffer i Sør-Afrika vitner om en grunnleggende immunitet i befolkningen der – men som også kan oppnås ved vaksinering. Norge har ikke på langt nær hatt så mange smittede som Sør-Afrika, men har på den annen side langt flere fullvaksinerte. Hun sier det derfor er mulig å overføre funnene til Norge, med forbehold.

– Det er mulig å overføre disse funnene, fordi grunnleggende immunitet dannes enten ved eksponering for viruset, eller gjennom vaksinering. Forskjellen er at vaksinering gir lavere risiko for alvorlig sykdom enn ved eksponering for selve viruset, sier Grødeland.

Gunnveig Grødeland, forsker ved Universitetet i Oslo.

Hun viser imidlertid til funn fra blant annet Storbritannia som gir grunn til å være forsiktig med å trekke for mange konklusjoner.

– Storbritannia rapporterer at de så langt ikke ser en reduksjon av sykehusinnleggelser ved omikron sammenlignet med delta. Så det kan være andre faktorer i Sør-Afrika som gjør at det er for tidlig å konkludere, sier hun.

I Sør-Afrika har mange blitt smittet underveis i pandemien, særlig i tettbodde områder. Dette gir befolkningen beskyttelse, og i tillegg har de en ung befolkning som ikke er så utsatt for alvorlig sykdom.

– Er det noen grunn til å tro at de som har vært naturlig smittet har bedre motstandskraft mot alvorlig sykdom nå enn de som har fått vaksine i stedet?

– Nei, det er det ingen grunn til å tro, for noe av det som skiller mRNA-vaksinene vi tar her i Norge fra konvensjonelle vaksiner, er at de gir ganske gode T-celle-responser, som fortsatt gir effekt mot alvorlig sykdom ved omikron. Med den tredje dosen vil dette styrkes ytterligere, sier Grødeland.

Forskjell: Alder

Selv om vaksineringsgraden i Norge og andre land i nærheten kan gi oss en like god beskyttelse som dem som har vært smittet i Sør-Afrika, er det altså én stor forskjell: Alder på befolkningen.

– På grunn av alder vil vi forvente litt flere sykehusinnleggelser her enn i Sør-Afrika, selv om andre betingelser kan være lignende. Den tredje dosen til eldre vil likevel definitivt kunne hjelpe veldig med å forebygge innleggelser blant eldre i Norge, sier Grødeland.

Den vil likevel ikke hindre det helt, sier hun.

– Vi ser at det havner eldre på sykehus hvert år med influensa og andre sykdommer som ikke er alvorlig for andre. Det vil alltid være eldre og sårbare som havner på sykehus uansett hvor mange doser de har fått. Men den tredje dosen vil redusere andelen eldre på sykehus uansett. Men så vil vi likevel alltid ha den delen av befolkningen som ikke er vaksinert i det hele tatt, og som ikke har noen immunitet.

– Ja, og i midten av januar skal alle over 45 år ha fått tredje dose i Norge. Hvor lenge vil vi trenge omfattende tiltak etter at alle som vil, har fått tredjedose, dersom det fortsatt blir alvorlig syke uvaksinerte?

– Det er et godt spørsmål, og det er nok sånn at vi må akseptere at folk tar mindre smarte valg. De har rett på full helsehjelp, og det kan vi alle ha behov for, av forskjellige årsaker. Det er i vår alles interesse at vi har et helsevesen som har kapasitet til å ta seg av oss når vi trenger det. Så det avgjørende spørsmålet da blir hvilken smittebelastning helsevesenet kan tåle uten at det går ut over kapasiteten, sier Grødeland.

– Vi er på vei ut

I tillegg til forskjellen i alder er det en annen forskjell nå mellom Norge og Sør-Afrika: årstiden. Det er sommer i Sør-Afrika nå. Vi er mer inne når det er vinter.

– I tillegg overlever viruset lenger i luften når det er kaldt og tørt, sier Grødeland.

Det gjenstår altså å se om den foreløpige situasjonen i Sør-Afrika vil stå seg eller endres når smitten spres enda mer – og det gjenstår å se om funnene så langt er overførbare til land som Norge.

Grødeland tror vi kan overføre funnene, men med noen modifikasjoner. Hun oppsummerer situasjonen slik:

– Vi får stadig bedre grunnleggende immunitet i befolkningen som gjør at vi får stadig mindre risiko ved smitte. Vi er derfor på vei ut av pandemien. Vi er ikke helt der ennå. Men viruset vil bli mindre bekymringsfullt og noe vi etter hvert trenger å tenke mindre på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen