Verden

Flere innfører vaksineplikt. Hva vil det bety, og virker det?

Stadig flere land i Europa innfører koronavaksinekrav for enkelte grupper, og noen få land vurderer det for alle voksne. Men vaksineplikt er ikke nytt – hva vet vi om hvordan det virker?

Artikkelen ble oppdatert 16. desember.

Mens smitten øker og omikronvarianten sprer seg i en rekke land, er det stadig flere land i Europa som innfører en eller annen form for vaksineplikt. Noen få vil innføre det for alle voksne, mens andre har vaksinekrav kun for enkelte yrkesgrupper eller aldersgrupper. Nylig kastet EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ut en brannfakkel ved å si at EU-landene nå bør diskutere muligheten for å gjøre koronavaksinen obligatorisk for befolkningen:

– En tredel av den europeiske befolkningen er ikke vaksinert. Det er 150 millioner mennesker. Det er mye. Ikke alle kan vaksineres, for eksempel veldig små barn eller personer med spesielle medisinske tilstander, men det store flertall kan. Derfor mener jeg at det er forståelig og på sin plass å lede denne diskusjonen nå, om hvordan vi kan oppmuntre og potensielt tenke på obligatorisk vaksinering innenfor EU. Dette krever diskusjon. Dette krever en felles tilnærming, men det er en diskusjon som må tas, sa von der Leyen på en pressekonferanse 1. desember.

Vil innføre plikt

Samtidig har enkelte land allerede tatt skritt i denne retningen:

  • I Tyskland kan det bli obligatorisk med koronavaksine i februar 2022. Forbundsdagen skal stemme over innen kort tid. Landets nye kansler, Olaf Scholz, har uttrykt støtte til dette.
  • Østerrike vil innføre obligatorisk koronavaksine fra februar 2022.
  • I Hellas blir det obligatorisk med vaksine for uvaksinerte over 60 år fra midten av januar, og man får 100 euro (rundt 1.000 kroner) i bot i måneden hvis man ikke gjør det.

Blant hele befolkningen i EU og EØS-landene er over 67,3 prosent nå fullvaksinert. Ser man på bare personer over 18 år er 78,6 prosent fullvaksinert, ifølge EUs tall. Men vaksineringsgraden varierer fra land til land. I enkelte land er over 90 prosent av voksne fullvaksinert, mens det i Bulgaria, som ligger dårligst an i EU, gjelder kun 31,9 prosent.

– Det vitenskapen forteller oss allerede, er at fullvaksinering og boostere skaffer den sterkeste beskyttelsen mot covid som er tilgjengelig nå. Så vi er i en slags dragkamp. På den ene siden er viruset og variantene og på den andre siden vaksinering og boostere, og jeg vil at det siste skal vinne, sier Ursula von der Leyen.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, sa at EU-land bør diskutere obligatorisk koronavaksine da hun holdt pressekonferanse onsdag.

Bare individuelle EU-land kan bestemme dette, og det vil derfor eventuelt kun komme som anbefaling fra EU, og ikke en bindende lov.

Strammer inn

Vaksineplikt er kontroversielt. Koronarestriksjoner, og særlig tiltak som gjør forskjell på vaksinerte og uvaksinerte, har allerede ført til protester i flere land i Europa. Motstanderne mener det er en for stor inngripen i folks personlige frihet, og mange mener det kan svekke folks tillit til myndighetene.

Planene om koronavaksineplikt har ført til protester blant enkelte i Østerrike.

Men skritt for skritt har stadig flere land strammet inn, og flere politiske ledere ser nå ut til å vurdere at protester og polarisering kan være prisen å betale for å komme ut av pandemien.

Selv om det i mange land trolig ikke vil bli innført obligatorisk koronavaksinering, har flere land innført sterke insentiver for å få folk til å vaksinere seg. Mange har innført koronapass, der det også er mulig å få grønt pass ved å teste negativt. I Frankrike spratt vaksinegraden i været da det ble innført allerede i sommer.

I senere tid har flere land innført restriksjoner som fullstendig utelukker uvaksinerte fra diverse lokaler og arrangementer.

Dette er noen av dem:

  • I Tyskland skal uvaksinerte utelukkes fra alt annet enn essensielle butikker som matbutikker og apotek, ble det besluttet i begynnelsen av desember.
  • I Østerrike blir uvaksinerte bedt om å holde seg inne bortsett fra i enkelte tilfeller.
  • I Italia får kun personer som har vaksinert seg mot eller blitt friske etter å ha hatt covid-19, lov til å spise innendørs på restaurant og dra på kino og sportsarrangementer etter 6. desember. Tidligere har uvaksinerte fått innpass om de kunne vise fram en negativ koronatest.
  • I Portugal kreves vaksinasjon eller gjennomgått covid-19 for å komme inn på restauranter, kinoer og hoteller. Portugal er et av landene i Europa med aller høyest vaksineoppslutning.

Ikke nytt

Men obligatorisk vaksinering er på ingen måte et nytt virkemiddel globalt, påpeker universitetslektor Samantha Vanderslott ved Universitetet i Oxford.

– De siste årene har vaksineplikt vært innført i Europa etter utbrudd av barnesykdommer, særlig meslinger. Det gjaldt utvidelse av eksisterende påbud (Frankrike), spesifisering av eksisterende påbud (Italia) eller innføring av nye påbud (Tyskland, kun for meslinger), skriver Vanderslott i en artikkel om vaksineplikt i The Conversation, et nettsted for analyser om forskning.

– Obligatorisk vaksinering for reisende og i enkelte yrker har også vært vanlig i mange land rundt omkring i verden. Det som er uvanlig er vaksineplikt for voksne under en epidemi, skriver Vanderslott, som sammen med kollega Tatjana Marks har gjennomgått praksisen med obligatorisk vaksine verden over.

Også Norge har hatt obligatoriske vaksiner, forteller Tone Fredsvik Gregers, førstelektor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet boka «Alt du må vite om vaksiner».

– BCG-vaksinen mot tuberkulose var obligatorisk helt til den ble tatt ut av det ordinære barnevaksineprogrammet i 2009. Nå gis den kun til spedbarn i risikogrupper. Koppervaksinen var obligatorisk til den ble tatt ut 1976, forteller Gregers til Dagsavisen.

I dag er hele barnevaksinasjonsprogrammet et frivillig tilbud i Norge, i likhet med alle andre vaksiner, men det har høy oppslutning.

Innførte barnevaksineplikt

– Vaksinepåbud som er innført i Europa nylig er blitt introdusert på grunn av fallende vaksinasjonsrater, og at man samtidig har sett utbrudd av sykdommer som kan forebygges – særlig meslinger, påpeker Samantha Vanderslott.

Hun trekker fram disse eksemplene fra Europa:

  • I Frankrike ble alle anbefalte barnevaksiner obligatorisk i 2017, med bøter og potensielt fengselsstraff for foreldre som ikke lar barna få dem. Antallet obligatoriske vaksiner gikk fra tre til elleve. Begrunnelsen var at vaksinene som fram til da ikke hadde vært obligatoriske i større grad ble droppet av foreldrene enn de andre.
  • I Tyskland er vaksinen mot meslinger blitt obligatorisk for barn som skal gå i barnehage og skole (å drive hjemmeskole er forbudt).
  • I Italia var vaksiner obligatorisk for fire vaksiner, noe som ble økt med ytterligere seks i 2017 for småbarn. Foreldre som nekter, får bøter, og barna får ikke gå i barnehagen.

Øker opptaket

Vaksinegraden har, ikke uventet, økt der det er blitt obligatorisk for barnevaksinering.

– Selv om det ikke har gått lang nok tid til fullstendig å vurdere suksessen så langt, gir obligatoriske vaksiner høyere opptak. Forbedringene er ofte bare noen få prosent, siden de fleste blir vaksinert frivillig, sier Vanderslott, men påpeker at det kan ha en viktig effekt, siden selv små fall i vaksinedekning i mindre grupper mennesker kan føre til utbrudd av sykdommer.

Et eksempel er meslinger, som er mulig å utrydde fullstendig med vaksinering (er inkludert i MMR-vaksinen), men som fortsatt tar livet av mange barn globalt, og fortsatt er til stede i land i Europa.

Vaksineplikt i barnevaksinasjonsprogrammet eksisterer også i en rekke andre land i verden, blant annet i flere land i Sør-Amerika, Afrika og Asia (se kart her fra OurWorldInData). I USA er det vaksineplikt for barn for å gå på skole.

Mange land har historisk hatt obligatorisk vaksine mot kopper, som var en smittsom og farlig virussykdom som blant annet tok 45 millioner liv i Europa bare på 1700-tallet. Den ble erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1980.

I Norge kom vaksinen allerede i 1810.

– I Norge var det da prestene som fikk ansvar for at folk hadde vaksinekort. Om de ikke hadde det, fikk de ikke lov å konfirmere seg eller gifte seg, og det var krise for folk den gang, forteller Gregers.

Økt debatt

I koronapandemien er det i flere land innført påbud om vaksine for enkelte yrkesgrupper eller i offentlig sektor, som i USA. I USA har også delstater egne regler.

I Europa har flere land vaksinekrav hos enkelte yrkesgrupper. Italia, Frankrike, Latvia, Hellas, Tyskland og Ungarn har vaksinekrav for helsepersonell – noen av dem for andre grupper også. I Storbritannia blir det et krav i april.

I Norge har Høyre tatt til orde for generell vaksineplikt for helsepersonell, inkludert koronavaksinen. Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at han mener vaksiner bør være frivillig også for helsepersonell, men at uvaksinert helsepersonell må testes hyppig før direkte kontakt med andre.

WHO mener vaksinekrav bør være absolutt siste løsning.

– Obligatorisk vaksinering bør være absolutt siste utvei og bør kun innføres når alle andre mulige alternativer for å øke vaksinasjonsgraden er forsøkt, sa WHOs Europa-sjef Hans Kluge nylig.

Tone Fredsvik Gregers mener det er situasjoner der vaksineplikt må vurderes.

– I utgangspunktet er jeg mot obligatorisk vaksinering. Vi bør gjennom god informasjon og åpenhet mane til at folk tar gode kunnskapsbaserte valg, og myndigheter og vi som har kjennskap til dette må informere på en måte så folk forstår, sier Gregers.

Hun påpeker at det er god koronavaksinedekning i Norge, og at den stadig øker, noe som viser at strategien stort sett virker her.

– Men når man i enkelte land fortsatt ser en lavere vaksinedekning enn her, og man over så lang tid har forsøkt de virkemidlene man har, er vi kanskje kommet til et punkt hvor obligatorisk koronavaksinering kan være nødvendig noen steder. Kanskje er det til syvende og sist det som skal få oss i balanse i denne pandemien, når det stadig kommer nye varianter, sier Gregers.

Samantha Vanderslott ved Universitetet i Oxford mener vaksineplikt gir en fare for polarisering og for at man dropper andre tiltak, som informasjonskampanjer.

– Innvendinger som at det kan slå tilbake og at det bryter ned tillit og ansvar for helse mellom staten og borgerne er en grunn til å være forsiktig. Men i en krise, når man vet at obligatorisk vaksine vil øke opptaket, kan det tenkes at noen land ikke har noe annet valg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen