Hjelpeorganisasjon i Afghanistan: – De er veldig redde for hva som venter

– Vi, og de fleste andre nå, om ikke alle, har satt aktivitetene på pause. Det er også fordi FN nå forhandler med Taliban på vegne av hele NGO-samfunnet for å finne ut hvilket rom man har, sier Kjersti Dale, som er utenlandssjef i hjelpeorganisasjonen Care.

Flere ikke-statlige organisasjoner, såkalte NGO-er, har i mange år vært på plass i Afghanistan for å drive bistand eller hjelpearbeid. Blant dem er Care. Organisasjonene har måttet ta nye grep etter at Taliban for snart to uker siden inntok hovedstaden Kabul.

Taliban har lovet amnesti til alle som har jobbet for det forrige regimet, at kvinners rettigheter vil bli respektert og at jenter skal få gå på skole. Samtidig har flere internasjonale organisasjoner, ambassader og medier evakuert sine folk ut av Afghanistan, og det har vært kaotiske tilstander på flyplassen i Kabul.

Selvmordsangrepet ved flyplassen i Kabul torsdag kostet minst 170 personer livet, opplyser en kilde i det afghanske helsedepartementet til CBS News fredag ettermiddag. 13 amerikanske soldater er også bekreftet drept.

To bomber gikk av ved flyplassen og ved et hotell i nærheten. Bare få timer før hadde vestlig etterretning advart mot at den pågående evakueringen fra flyplassen kunne bli rammet av terror. Ekstremistgruppa IS har tatt på seg ansvaret for angrepet.

[ De er er Talibans og USAs felles fiende – hvem er IS i Afghanistan? ]

Nye takter

Care har hatt fem internasjonalt ansatte i Kabul, som alle er evakuert ut av landet. De har fortalt om kaoset på flyplassen, men at det ellers var ganske rolig og avventende forhold rundt i Kabul. Men de har også flere lokalt ansatte som er bekymret over det som skjer, sier Dale.

– Særlig de kvinnelige ansatte er veldig bekymret. De tilhører den delen av befolkningen som har nytt godt av framskritt, utdanning, jobb og ansvar. De er redd for at alt bare forsvinner, fortsetter hun.

De ansatte forteller mye av det samme som ellers er i nyhetsbildet, sier Dale.

– De sier at det føles litt som et korthus som falt sammen. De er veldig redde for hva som venter. Men de sier og at de opplever en endring i oppførselen til menn. Ikke nødvendigvis bare Taliban, men det har plutselig blitt rom for menn å ta mer plass.

Kvinnelige ansatte forteller blant annet at de opplever å bli kuttet av mens de snakker.

– Kvinnesituasjonen i Afghanistan er veldig forskjellig og sammensatt, fra middelklassen til de fattige, urbane områder og på bygda. Sårbare kvinner som Care jobber med, er mer avventende, de har vært gjennom tøffe tider før. Akkurat nå er det ingen som vet, sier Dale.

Taliban har gitt beskjed om at de ønsker at NGO-ene skal fortsette å jobbe og at det er trygt, fortsetter hun.

– Samtidig er det store regionale ulikheter for de kvinnelig ansatte. Om de må ha følge med seg, om de må kle seg på en bestemt måte, om de kan komme på jobb i det hele tatt.

[ Evakueringen fortsetter fra Kabul tross fare for nye angrep ]

Internt fordrevne

Flyktninghjelpen (NRC) har i likhet med Care måttet innstille det de driver med i Afghanistan enn så lenge. Målet er å komme i gang igjen så fort som mulig, sier regionalrådgiver Dan Tyler til Dagsavisen. Men først må de få bedre oversikt over situasjonen og vite at det er trygt for de ansatte å jobbe i ulike deler av landet.

Noen av Flyktninghjelpens internasjonalt ansatte er evakuert, men det var planen også før Taliban inntok Kabul. For de lokalt ansatte er situasjonen veldig usikker akkurat nå, sier Tyler. Det gjelder særlig for de kvinnelig ansatte.

– De er usikre på om det er trygt for dem å vende tilbake til jobb. NRC og andre hjelpeorganisasjoner har alltid vært tydelige på at et av våre krav er at våre kvinnelig ansatte er en del av arbeidsstyrken og kan være med ut i felt og jobbe med mannlige kolleger. Vi venter nå på forsikringer fra myndighetene om at kvinner kan jobbe.

De siste to ukene har mye handlet om evakueringen av Afghanistan, fortsetter Tyler.

– Nå må vi snu oppmerksomheten mot befolkningen, som har desperat behov for humanitær bistand.

NRC jobber også med internt fordrevne, en gruppe som har blitt større og større de siste månedene, sier Tyler. Hittil i år har rundt 550.000 mennesker blitt fordrevet i Afghanistan, ifølge tall fra FN. Totalt er 3,5 millioner afghanere internt fordrevet.

[ Afghansk journalist i Kabul: – Jeg kan ikke føle meg trygg ]

Trippelkrise

Også Dale i Care trekker fram den prekære humanitære situasjonen i landet. De er blant annet bekymret for en økning i kjønnsbasert vold, som lenge har vært et stort problem i landet. Samtidig sliter Afghanistan med mer enn den pågående politiske konflikten. Matvaresituasjonen er kritisk etter tørke, og tallene på koronasmittede har steget.

– Det er en trippelkrise, sier Dale.

Millioner av afghanere sliter med å ha nok mat, og langvarig tørke har skapt trøbbel, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det var også en økning i vold og konflikt i takt med at USA og Nato begynte tilbaketrekkingen etter 20 år i landet. I tillegg er Afghanistan avhengig av snøsmelting fra fjellene for vann i elvene og for å vanne jorder om sommeren. Forrige vinter snødde det imidlertid veldig lite.

Tidligere i år anslo FN at minst 12 millioner av landets 36 millioner innbyggere sto overfor ei matkrise.

[ Forsvarssjefen om Afghanistan: – Både vi som så det fra utsida og Taliban ble overrasket over hvor fort det gikk ]

– Ekstra prekært

Norsk Folkehjelp er en annen hjelpeorganisasjon som også har satt arbeidet på vent i Afghanistan, der de bidrar i forbindelse med minerydding. Generalsekretær Henriette Westhrin sier at de naturlig nok er svært bekymret over situasjonen i landet. Sikkerheten ble om mulig enda verre etter torsdagens terrorangrep, fortsetter hun.

– Vi håper å kunne gjenoppta operasjonene i Afghanistan og få returnert de internasjonalt ansatte så snart situasjonen tillater det. Taliban har tidligere vært positive til minerydding, så vi anser det ikke som usannsynlig å kunne lov til å opprettholde programmet. Men situasjonen er fortsatt meget uavklart, og våre ansatte er forståelig nok svært bekymret, sier Westhrin.

– Minerydding er ekstra prekært når antall flyktninger og internt fordrevne øker og folk beveger seg i ukjent lende, fortsetter hun.

Afghanistan er et av landene i verden med flest miner og eksplosiver i bakken. Folkehjelpens rolle i landet er å kvalitetssikret det mineryddingsarbeidet som andre organisasjoner utfører.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen