Innenriks

Dårlig strømoverføring fører til store prisforskjeller

Nord-Norge har mer strøm enn de kan bruke, men Sør-Norge får ikke nyte godt av den.

Sjølv om vindkrafta har hatt ein vesentleg vekst dei siste åra, er det framleis vasskraft som dominerer. Vasskraft utgjorde 93,1 prosent, medan varme- og vindkraft utgjorde 1,2 og 5,7 prosent
Foto: Tore Meek / NTB / NPK

Mandag ble det satt prisrekord på strøm i Sør-Norge, og tirsdag steg prisen ytterligere. Men det er store prisforskjeller mellom de ulike landsdelene: Den første uka i oktober var gjennomsnittlig pris på strøm i Sør-Norge 1,12 kroner per kilowattime (kWh), mens prisen i deler av Nordland, Troms og Finnmark lå på 0,3 kroner per kilowattime (kWh), ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Kraftprisen i sør var altså mer enn tre ganger så høy som i nord i denne perioden. Siden da har strømprisen bare fortsatt å stige, og sist helg var den ti ganger så høy i sør som i nord (E24). Men etter flere dager med rekordhøye strømpriser faller prisen kraftig onsdag, ifølge E24.

Mange grunner til høy pris

Seniorrådgiver i NVE, Ellen Skaansar forklarer at det ikke finnes et enkelt svar på hvorfor strømmen har vært så høy i Sør-Norge. Hun understreker at selv om prisen er høy, er den enda høyere i resten av Europa.

– Gjennom 2021 har vi fått mye mindre nedbør enn normalt i deler av Norge, noe som gir Sør-Norge en dårligere ressurssituasjon enn vanlig. Med lite vann i magasinene så blir vannet mye verdt, og vannkraftprodusentene krever en høy pris for å bruke vannet. I tillegg påvirkes de norske kraftprisene av det som skjer i det europeiske kraftmarkedet, forklarer hun.

Den viktigste enkeltfaktoren til de høye strømprisene i Europa, er at Europa står i fare for å ha for lite gass til vinteren grunnet økt global etterspørsel. Gass brukes både til oppvarming og kraftproduksjon i Europa.

– Dette driver gassprisen opp. Mange land har da begynt å etterspørre mer kull, som øker kullprisen, som igjen påvirker markedet, sier Skaansar til Dagsavisen.

– De store og vedvarende prisforskjeller i Norge vi har sett den senere tiden, er en ganske uvanlig situasjon, legger hun til.

Høyere produksjon enn forbruk i nord

I Nord-Norge er situasjonen en helt annen. Der har de mer strøm enn de kan bruke, men denne strømmen kan ikke Sør-Norge nyte godt av.

Seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Ellen Skaansar.

– Jo lenger nord i landet vi kommer, jo bedre er ressurssituasjonen. De har mer vann i magasinene sine, og i tillegg har det blitt bygd ut ganske mye vindkraft i Nord-Sverige og i Nord-Norge. Dette gjør at de har mer produksjon enn de har forbruk i Nord-Norge, men kraftnettet i landet vårt er ikke sterkt nok til å frakte denne strømmen sørover. Den tar da veien gjennom det svenske kraftnettet, som har større kapasitet. Nettkapasiteten er imidlertid ikke tilstrekkelig til at vi får transportert nok kraft nordfra til å utligne prisene, sier Skaansar.

Dårlig overføringskapasitet er problemet

Det er den dårlige overføringskapasiteten som gjør at strømmen fra nord, ikke kan komme fram til sør uten at prisen øker. Geir Brønmo, ansvarlig for Afrys kraftmarkedsanalyser i Norden, forteller at strømmen sendes gjennom Sverige, som også sliter med kapasiteten.

– Energiforsyningen i Nord-Norge er bra, men det er ikke mulig å overføre nok strøm. Det norske og svenske nettet fungerer egentlig som én enhet, og det er ikke kapasitet i det norsk-svenske nettet til å transportere nok strøm for å utjevne forskjellene mellom nord og sør, sier Brønmo.

Seniorkonsulent i Afry Management, Geir Brønmo.

Han forteller at Norge alltid har brukt det svenske strømnettet, fordi det er dyrt og krevende å bygge langdistanse innenlands, og at det historisk sett ikke har vært nødvendig.

– Det er et felles nordisk problem, som først og fremst kan løses i Sverige, sier Brønmo.

Afry har lenge forutsett denne problemstillingen i sine kraftanalyser.

– Kombinasjonen av økt vindkraftutbygging i nord, og mangelfull utbygging av kraftlinjer som kan frakte strømmen er det som har ført til denne situasjonen, sier Brønmo.

På spørsmål om hvordan situasjonen ville vært med tilstrekkelige kraftlinjer nord-sør, svarer Ellen Skaansar i NVE at det er vanskelig å si.

– Det ville trolig gitt høyere priser i nord, men hva priseffekten ville blitt i sør er usikkert.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ørjan Heitmann Nilsen

Journalist i Dagsavisen