Verden

Vestens hjelpere venter desperat på å komme ut

Både USA, Storbritannia og andre vestlige land har lovet å ta imot mange av afghanerne som har jobbet for dem. Men fortsatt venter tusenvis av Vestens hjelpere på å komme seg ut av Afghanistan.

Flere tusen afghanere som har jobbet som tolker, sjåfører og i andre roller for USA, venter fortsatt i limbo i Afghanistan, melder amerikanske medier. Det samme gjelder afghanere som har jobbet for andre nasjoner. De frykter hevn fra Taliban, og selv om Taliban har sagt at ingen har noe å bekymre seg for, er det få som tør stole på dette.

Lover å ta imot

Flere enn 300.000 afghanske sivile har vært tilknyttet USAs oppdrag i Afghanistan i løpet av de siste 20 årene, ifølge The International Rescue Committee, men kun et mindretall kvalifiserer for beskyttelse i USA. For mange av disse er imidlertid prosessen forsinket, skriver The New York Times.

Blant dem som har jobbet med det amerikanske militæret, for eksempel som tolker eller sjåfører, har en gruppe med familiemedlemmer kommet til USA siden juli. Til sammen dreier det seg om circa 2.000 personer.

Biden sa denne uka at flere tusen afghanere som har hjulpet USA under konflikten skal få komme til USA. Det gjelder blant annet tolker og andre medhjelpere. Amerikanske myndigheter har fått kritikk for at mange av dem fortsatt er igjen i Kabul, men Biden sier den afghanske regjeringen (før Taliban-overtakelsen) hadde bedt om at det ikke ble masseevakuert folk, da dette kunne føre til en tillitskrise og en oppfatning om at landets styrker ikke ville kunne bekjempe Taliban.

Venter strøm av søknader

USA har opprettet et program som inkluderer et spesielt immigrantvisum for en del afghanere som har jobbet for USA. Disse klassifiseres ikke som flyktninger, men mottar såkalt «grønt kort», og kan søke om amerikansk statsborgerskap etter fem år. Men mange av disse visumutstedelsene er blitt forsinket: Rundt 15.000 afghanere pluss familiemedlemmer er blitt bosatt i USA gjennom dette programmet, men mange venter fortsatt på avklaring, og antallet søknader kommer til å øke, ifølge The New York Times:

– Vi har klienter som søkte for ti år siden, sier strategidirektør Betsy Fisher ved The International Refugee Assistance Project til avisen.

– Noen har søkt de siste ukene, fordi de er bekymret for livet sitt.

Årsaken til forsinkelsene skal blant annet være at det kreves mye dokumentasjon.

For å kvalifisere til å komme inn under dette programmet i USA må afghanerne kunne vise til følgende:

  • Man må ha vært ansatt i minst to år av amerikanske myndigheter eller en tilknyttet enhet.
  • De må ha bevis for at de utførte en viktig tjeneste, bekreftet av en amerikansk ansatt.
  • De må vise at de er utsatt for en spesiell trussel som følge av arbeidet de har gjort.

Det er uklart hvor mange afghanere som vil søke om å komme til USA på dette grunnlaget framover, men det er anslått at tallet kan være 50.000. Det amerikanske forsvarsdepartementet sier fly er på vei for å evakuere opptil 22.000 slike søkere til USA, hvor de vil bli foreløpig plassert i militærbaser.

Venter i frykt

Storbritannia, som i likhet med USA har hatt en omfattende tilstedeværelse i Afghanistan de siste 20 årene, har også laget et eget opplegg for afghanere som har jobbet i sentrale roller for britiske myndigheter. Rundt 5.000 personer, inkludert tolker, og deres familier, skal få komme til Storbritannia i år, og rundt 2.000 har ankommet etter 22. juni, ifølge BBC.

Også andre land vil gi opphold til en del av dem som har jobbet for dem. Tysklands kansler Angela Merkel har sagt at 2.500 afghanere som har jobbet for tyske myndigheter er blant dem som forsøkes evakuert nå.

Men mange frykter de ikke skal rekke å komme seg ut av landet før det skjer dem noe. En av dem er en tidligere ansatt hos The British Council i Afghanistan, som frykter hevn fra Taliban fordi han jobbet for Storbritannia. Han søkte om å få bli med på mottaksprogrammet til Storbritannia for en måned siden, men har ikke fått svar ennå. Han frykter for hva som vil skje med kona og de tre døtrene hans dersom han blir drept.

– Taliban er rundt huset vårt, de er overalt, og jeg har allerede fått noen advarsler fra dem, sier han til BBC.

I tillegg til at det tar tid å behandle alle søknadene, er det den akutte situasjonen i Kabul som gjør det svært vanskelig for afghanerne. Kommersielle fly ble stanset mandag, og militærflyene som har tatt av, har ikke plass til på langt nær så mange som venter på å komme ut.

– Problemet er ikke først og fremst å utstede visum for desperate afghanere, men å finne plass til dem på et fly, sier en europeisk anonym kilde til The Washington Post.

Debatten om afghanske eks-ansatte har også gått her i Norge.

Norge har et spesielt ansvar for dem som har jobbet med eller for norske styrker eller for Norges ambassade i Afghanistan, sa seniorrådgiver Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen til Dagsavisen denne uka.

– Det virker det også som om de fleste norske politikere er enige om nå, så de bør kunne gis en spesiell beskyttelse i Norge. Vi mener det ikke bør gå på bekostning av de andre som har behov for å bli tatt ut som kvoteflyktninger, sier Chistophersen.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

---

Krigen i Afghanistan

  • I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
  • Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.
  • USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014, og de siste utenlandske soldatene skal være ute innen september i år.
  • Norge bidro den siste tiden med i underkant av 100 personer i den Nato-ledede styrken. Alle norske styrker er nå trukket ut.
  • 34 prosent av afghanerne levde i 2012 under fattigdomsgrensa, men Verdensbanken anslår at andelen i dag er 72 prosent.
  • Krigen anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet siden 2001, blant dem minst 43.000 sivile.
  • Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.
  • Taliban har de siste månedene tatt kontroll over store deler av den afghanske landsbygda og grenseoverganger til naboland.
  • I løpet av de siste ukene tok Taliban også kontroll over de fleste provinshovedstedene før de inntok hovedstaden Kabul søndag 15. august.

(NTB)

---


Mer fra Dagsavisen