Verden

Organisasjoner vil ha flere kvoteflyktninger til Norge

Afghanere som har jobbet for Norge og hentes hit, bør ikke telle på kvoten for overføringsflyktninger, mener Flyktninghjelpen og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Norge har et spesielt ansvar for dem som har jobbet med eller for norske styrker eller for Norges ambassade i Afghanistan, mener seniorrådgiver Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen.

– Det virker det også som om de fleste norske politikere er enige om nå, så de bør kunne gis en spesiell beskyttelse i Norge. Vi mener det ikke bør gå på bekostning av de andre som har behov for å bli tatt ut som kvoteflyktninger. Så langt har det gått på den kvoten, så hvis det blir et stort antall nå kan det gå på bekostning av vanlige sivile som også trenger beskyttelse, sier han til Dagsavisen.

Regjeringens politikk har vært at Norge skal ta imot 3.000 nye, såkalte kvoteflyktninger, eller overføringsflyktninger, i året.

I Afghanistan har det vært dramatiske og kaotiske dager, og Talibans lynoffensiv endte søndag med at de inntok hovedstaden Kabul. Situasjonen i Afghanistan gjør at Norge bør ta imot enda flere enn de 3.000, mener SV.

– Canada sier de skal ta mot 20.000. Nå må alle vestlige land ta ansvar for den nye situasjonen mange flyktninger er i. Norge må øke antall kvoteflyktninger og ta imot flere, sier stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen til NRK.

Mener tallet må øke

Flyktninghjelpen mener at Norge skal følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som tidligere har bedt Norge om å øke kvoten til 5.000 personer i året.

– I dag er det 3000 som hentes, det blir det nye Stortinget som skal vedta det nye tallet for 2022. Vi mener det må øke, i hvert fall ikke reduseres. Vi ser også at på grunn av covid-19 har langt færre enn de 3000 blitt tatt ut så langt. Vi forutsetter at tallet som ikke blir tatt ut i år, kommer som et tillegg til kvoten for neste år, sier Christophersen.

Han understreker at Norge verken kan eller skal ta imot alle som ønsker det.

– Men vi skal gjøre vår del. Det er et historisk lavt antall asylsøkere som kommer nå. Vi må både avlaste Hellas og andre førstelinjeland i Europa i å ta imot flyktninger, men vi må også ta imot et langt høyere antall kvoteflyktninger, fortsetter han.

Statsminister Erna Solberg har overfor NRK avvist at situasjonen i Afghanistan vil påvirke norsk flyktningpolitikk. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre vil heller ikke endre antall kvoteflyktninger Norge har sagt ja til å ta imot. Men det er uenighet mellom de borgerlige partiene om hvor mange Norge skal ta imot framover.

Både Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Guri Melby har tidligere sagt at de mener Norge burde legge seg på 5.000 nye kvoteflyktninger i året, ifølge NTB.

– Må se hva vi kan gjøre

Også Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), mener Norge naturlig nok har et ansvar for dem som har jobbet for de norske styrkene, eller som kan være i fare fordi de har bistått Norge.

For å hjelpe Afghanistan mener han at Norge bør hente ut innenfor den kvoten vi har på 3.000 personer, men at noen afghanere bør komme i tillegg.

– Jeg synes det rimelige bør være at alle de med tilknytning til de norske, spesielt forsvaret, holdes utenom. Så kunne vi følge FNs anbefalinger fra fire år siden og gradvis øke kvoten til 5.000, eksempelets makt er viktig. Norge er flinke på kvoteflyktninger, og det burde vi fortsette å være, sier Nesse, og fortsetter:

– Vi har norske kommuner som har veldig få asylsøkere og som har kapasitet. Det så vi i forbindelse med Hellas-debatten i fjor. Her får man en ny anledning til å øke. Så dette har vi kapasitet til og bør ha politisk vilje til.

Den store usikkerheten i Afghanistan nå er alle dem som er drevet på flukt lokalt, sier han. Hittil i år har rundt 390.000 mennesker blitt fordrevet i Afghanistan, ifølge tall fra FN. Flere tusen har blitt fordrevet i forbindelse med kamper mellom regjeringsstyrker og Taliban tidligere i august.

Internt fordrevne etter kamper mellom Taliban og regjeringsstyrker har oppholdt seg i Kabul.

Dagens unntakssituasjon betyr ikke at vi må redusere kvoten for andre utsatte flyktninger, sier Nesse.

– Akkurat nå er det viktig å se hva vi kan gjøre, følge situasjonen dag for dag og virkelig styrke den humanitære innsatsen der det er mulig, sier Nesse.