Verden

Norske Yara om handelen med Hviterussland: – Vi vil ikke stå i det for enhver pris

Situasjonen i Hviterussland forverrer seg stadig, men Yara har valgt å forbli storkunde til et av de største statlige selskapene i landet. Nå er spørsmålet hvor lenge de kan fortsette handelen.

Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara.

Hva sier du til dem som mener dere er med på å legitimere det undertrykkende regimet til Lukasjenko ved å være storkunde til et av de største statlige selskapene i Hviterussland?

– Jeg forstår godt at mange reagerer på at vi fortsetter å kjøpe av dem og at det kan være med å sende ut et slikt signal. Det må jeg veie opp mot hva som skjer om vi trekker oss ut. Da vil vi få en annen kritikk. De ansatte i Hviterussland vil si: «Dere hadde mulighet til å påvirke, men dere velger å trekke dere ut, og nå står vi her. Ingen av de andre kundene står opp og forsvarer oss.»

Yara-sjef Svein Tore Holsether møter Dagsavisen på hovedkontoret i Oslo. Det siste året har han brukt utallige timer på denne saken, og han har måttet svare på en rekke kritiske spørsmål om selskapets handel med Belaruskali i Hviterussland.

Det er ikke lenger massedemonstrasjoner i Hviterussland, prisen for å delta ble for høy. Men i nabolandene har det vært store markeringer mot regimet den siste tida. Her har en stor gruppe demonstranter samlet i Vilnius i Litauen.

Yara har kjøpt kalium av Belaruskali i flere tiår og er den største kunden til det hviterussiske selskapet, men det siste året har problemene tårnet seg opp. Det startet etter valget i Hviterussland for ett år siden, da det brøt ut massedemonstrasjoner.

Hviterusserne ville ikke godta valgresultatet som viste at president Aleksandr Lukasjenko som har styrt landet med jernhånd, igjen fikk over 80 prosents oppslutning. Opposisjonens leder Svetlana Tikhanovskaja som tapte valget, måtte flykte. Fra sin base i Litauen har hun drevet kampen videre og krevd at det må holdes nyvalg og at verdenssamfunnet må innføre kraftige sanksjoner mot Lukasjenkos regime.

Torsdag kom hun til Norge, og fredag skal hun møte Yara-sjefen.

Arbeidere fikk sparken

Under demonstrasjonene sendte Lukasjenko ut store politi- og sikkerhetsstyrker. Mer enn 35.000 personer ble pågrepet. Mange har fortalt om tortur og grusomme forhold i fengslene. Arbeiderne ved Belaruskali i byen Soligorsk, som ligger sør for hovedstaden Minsk, deltok aktivt i demonstrasjonene. Mange ble arrestert og flere titalls personer fikk sparken. I desember i fjor beskrev Holsether situasjonen som «uholdbar» og uttalte til Dagens Næringsliv at de måtte se «umiddelbare og vesentlige forbedringer av forholdene for Belaruskalis arbeidsstyrke». Det norske selskapet krevde blant annet at de ansatte skulle få tilbake jobbene sine og at de ikke skulle miste bonusene.

– Belaruskali har tilbakebetalt bonuser som er holdt tilbake. De har også gått med på å gjeninnsette personene som deltok i streiken. Vi fikk dem også til å sende ut en pressemelding der de gikk ut og sa at det hadde skjedd etter press fra Yara, sier Holsether.

Gruvearbeiderne ved Belaruskali under en demonstrasjon etter valget i august i fjor.

Han har selv vært i Hviterussland to ganger det siste året.

– Jeg har hatt møter med den uavhengige fagforeningen i Hviterussland. De ansatte ved Belaruskali har sett meg inn i øynene og sagt: «Dere er de eneste som står opp for våre rettigheter, trekker dere dere ut, er vi ferdige.» Det gjør inntrykk.

Gjennom året har konsernets hovedtillitsvalgte hatt daglig kontakt med fagforeningene til Belaruskali. Holsether forteller at det som kommer fram i samtalene mellom dem, blir tatt opp på høyeste hold i det hviterussiske selskapet og at Yara blir lyttet til.

Aktivist funnet død

De siste månedene har situasjonen i Hviterussland blitt mer og mer spent. I juni innførte EU kraftige sanksjoner mot ulike sektorer i Hviterussland for å ramme landet økonomisk. Det skjedde etter at et passasjerfly som skulle til Litauens hovedstad Vilnius, ble tvunget til å lande i Minsk 23. mai. Om bord satt journalist og regimekritiker Roman Protasevitsj, som ble pågrepet rett etter landing.

For en drøy uke siden kom nyheten om at en hviterussisk aktivist var funnet død, hengt i et tre i Kiev. Vitalij Sjisjov hadde hjulpet hviterussere med å flykte fra forfølgelse i hjemlandet. Hans kjæreste og bekjente har utelukket at det kan være snakk om selvmord, og ukrainsk politi etterforsker nå saken. Ifølge Den Norske Helsingforskomité står hviterussiske myndigheter bak flere drap som er forsøkt framstilt som selvmord.

– Siden valget 9. august, har det skjedd flere såkalte selvmord. Personer er funnet i skogen utenfor Minsk med en løkke rundt halsen, uttalte Berit Lindeman nylig til Dagsavisen.

Lindeman er fagsjef i Helsingforskomiteen og har jobbet med Hviterussland i en årrekke. Hun beskrev situasjonen i landet som «helt på bristepunktet» og fortalte at myndighetene har «raidet» flere titalls menneskerettighetsorganisasjoner de siste ukene. Mange tusen hviterussere har sett seg tvunget til å flykte til nabolandene Polen, Litauen og Ukraina.

Aleksandr Lukasjenko har styrt Hviterussland siden 1994 og blir omtalt som Europas siste diktator.

Holsether er også sterkt preget av utviklingen i Hviterussland.

– Det er grusomt, og jeg reagerer med sjokk når jeg leser om hva som skjer der. Det er ingen tvil om at dette er ekstremt vanskelig.

Hvor går grensen?

Opposisjonsleder Tikhanovskaja har oppfordret Yara til å trekke seg ut midlertidig på grunn av den politiske situasjonen i landet. Holsether har hatt flere videomøter med henne.

– Vi har hatt gode samtaler, og jeg ser nå fram til å møte henne. Tikhanovskaja har sagt at hun setter pris på vårt engasjement og at vi stiller krav. Hun har vært tydelig på at hun ønsker at vi skal være en langsiktig partner til Belaruskali, men hun vil at vi midlertidig skal sette leveransene på vent. Vi har forklart at det ikke er slik at vi kan trekke oss ut midlertidig, og hun har vist forståelse for det.

Opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja deltok nylig under en demonstrasjon i Lituaen. Torsdag kommer hun til Norge,  og dagen etter skal hun blant andre møte utenriksministeren og Yara-sjefen.

Hviterussland står for 20 prosent av kalium-markedet, og i 2020 kjøpte Yara kalium fra Belaruskali for godt over en halv milliard norske kroner. Holsether hevder likevel at det ikke er frykten for store økonomiske tap som gjør at de har valgt å bli.

– Vi er verdens største kjøper av kalium, men vi kan ikke bare gå ut i markedet og hente ut et stort volum. Kalium-markedet baserer seg på langsiktige kontrakter mellom kjøper og selger, så enten er du inne langsiktig eller ute langsiktig. Å være ute for bare en kort periode, er rett og slett ikke teknisk mulig. På kort sikt vil det få både driftsmessige og kommersielle konsekvenser om vi bryter med Belaruskali, men det er ikke det som har drevet oss i denne saken.

Han forteller at selskapet har hatt jevn kontakt med både norske og internasjonale fagforeninger det siste året. Ifølge Holsether har den klare tilbakemeldingen fra alle vært at de må bli. Lindeman i Helsingforskomiteen uttalte til Dagsavisen at de også mener det vil være skadelig på lang sikt om Yara trekker seg ut. Så la hun til:

– Så er spørsmålet om det går en grense for hvor lenge det er mulig å være i et land som utvikler seg i så negativ retning som Hviterussland. Det er viktig at Yara er tydelig og gjentar sine krav, helst i offentligheten.

På spørsmål om hvor grensen går, svarer Holsether:

– Det er et spørsmål det ikke finnes et klart svar på. Vi lytter til flere. Det jeg kan si, er at vi har bestemt oss for at vi fortsatt skal være der ut fra en totalvurdering. Det fagbevegelsen sier både i Hviterussland og internasjonalt, veier tungt. Hver eneste dag tenker jeg på hva som blir konsekvensene for de ansatte om vi trekker oss ut.

Møtet med opposisjonslederen

Selv om de har oppnådd en god del ved å stille krav, er ikke Holsether helt fornøyd. Etter at situasjonen tilspisset seg, har selskapet også krevd å få større innflytelse over sikkerheten til arbeiderne i gruvene.

– Fra april har vi hatt en Yara-ansatt som bor der nede og jobber med sikkerhetsarbeidet. Er det nok? Nei, vi skulle ønske at vi fikk til enda mer. Men tilbakemeldingen har vært at det går framover.

Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara.

Holsether ser nå fram til møtet med Tikhanovskaja.

– Vi kommer ikke med bastante synspunkter og skal først og fremst lytte.

Hva gjør dere hvis Tikhanovskaja igjen krever at dere trekker dere ut midlertidig?

– Hun kommer med viktige innspill, som vi selvfølgelig tar hensyn til. Så må det ses i forhold til andre budskap som vi mottar, sier Holsether og legger til:

– Hvis fagbevegelsen sier at det ikke hjelper at vi er der, da kommer vi til et punkt hvor det blir vanskelig å fortsette. Vurderingene vi gjør kan endre seg, vi vil ikke stå i det for enhver pris.