Verden

Hvor ofte får barn langvarige koronasymptomer? Dette viser forskningen

Det er sjelden barn får langtidsvirkninger av koronaviruset, viser en ny studie. Her er hva man har funnet så langt om langvarige symptomer hos barn og unge.

I løpet av denne høsten vil det nesten bare være barn og ungdom som ikke er vaksinert mot koronaviruset i Norge. Innen utgangen av september skal etter planen alle over 18 i Norge som ønsker det, være fullvaksinert.

Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet (FHI) vil regjeringen tilby koronavaksine også til friske 16-17-åringer når alle over 18 har fått, men skal ta en endelig avgjørelse om dette i september, opplyste helse- og omsorgsminister Bent Høie i begynnelsen av juli. FHI skal gi sin vurdering rundt vaksinering av 12-15-åringer til regjeringen i høst.

At barn og unge ekstremt sjelden blir alvorlig syke av covid-19, har vært klart lenge. Men hvor utsatt er de for å få langvarige symptomer? Her er noen av funnene så langt.

Få ble langvarig syke

Barn får ofte ingen symptomer av koronaviruset – tidligere studier har vist at det gjaldt 43–68 prosent – eller de får milde symptomer. En studie fra Storbritannia som ble presentert i det medisinske tidsskriftet The Lancet denne uka, har undersøkt hvor lenge barn som opplevde symptomer etter smitte fortsatte å ha symptomer. I studien så man på symptomer og varighet av disse blant 1.734 barn fra fem til 17 år som opplevde symptomer.

Dette var noe av det man fant:

  • Blant barn og unge som fikk symptomer etter påvist koronasmitte, var det kun 4.4 prosent (altså under en av 20) som fortsatt hadde symptomer etter fire uker.
  • Det var noe vanligere hos eldre barn (de mellom 12 og 17) enn hos yngre barn (mellom 5 og 11): Blant de eldre barna hadde 5.1 prosent symptomer etter fire uker, og blant de yngre gjaldt det 3.1 prosent.
  • I løpet av disse fire ukene var de vanligste symptomene hodepine, slapphet og tap av lukt- og smaksans.
  • Etter to måneder var det bare 1.8 prosent blant barna som hadde opplevd symptomatisk covid-19 som fortsatt hadde symptomer.
  • Gjennomsnittlig varte symptomene i fem dager hos de yngre barna, og i sju dager hos de eldre barna.

Sammenlignet med voksne

Opplysningene er samlet inn gjennom foresattes rapportering til appen Zoe. Gjennom denne appen har man også sammenlignet opplysningene fra voksne. Mens altså under 1 av 20 av barn som opplevde symptomatisk covid-19 fortsatt hadde symptomer etter fire uker, gjaldt det en av sju voksne. Mens barna i gjennomsnitt hadde symptomer i seks dager, gjaldt det 11 dager for voksne, skriver The Guardian.

Studien har også sammenlignet barn med covid-19 med barn som hadde symptomer som følge av andre sykdommer. Man fant at barna med covid-19 hadde større sannsynlighet for å merke symptomer etter fire uker enn de andre, men at barn med andre sykdommer merket flere symptomer rundt fire uker enn barna som hadde hatt covid-19.

– Selv om covid-19 hos barn som regel varer kort med lav symptombyrde, opplever noen barn med covid-19 sykdom med varighet. Men det er betryggende at symptombyrden hos disse barna ikke økte over tid, og de fleste var bra innen dag 56, skriver forfatterne bak studien.

Hva med deltavarianten?

Analysen er basert på opplysninger samlet inn mellom september 2020 og februar 2021, noe som var samtidig med smittetoppen i Storbritannia og gjenåpning av skolene etter nyttår. Dette var dermed før deltavarianten kom og etter hvert ble dominerende.

Dr. Michael Absoud ved King’s College i London, som er en av hovedforfatterne bak studien, sier at opplysninger så langt ikke tilsier at deltavarianten gir mer alvorlige utslag hos barn enn den tidligere dominerende alfavarianten.

– Vi venter derfor ikke at disse resultatene forandrer seg, sier han ifølge The Guardian, og sier at de siste dataene nå skal analyseres.

Det har imidlertid kommet andre opplysninger som slår ut noe annerledes. Tall fra Office for National Statistics (ONS) fra fram til 1. juni viste at ti prosent av barn mellom 2 og 11 år og 16 prosent av barn mellom 12 og 16 som testet positivt for covid, rapporterte å ha hatt symptomer etter 12 uker. At disse tallene er høyere kan delvis komme av ulike definisjoner på symptomer, i tillegg til at dataene i sistnevnte oversikt baserer seg på at personer må huske tilbake i tid, mens den andre baserer seg på hva som rapporteres underveis, påpeker Michael Absoud.

Bør de vaksineres?

Flere land har begynt å vaksinere barn ned til 12 år, og enda flere vaksinerer ned til 16 år. Folkehelseinstituttet leverte sin vurdering av vaksine til friske 16-17-åringer til regjeringen i slutten av juni, og anbefalte altså vaksinering – noe regjeringen skal endelig vurdere i september. (I dag gis koronavaksine kun til ungdommer i særlige risikogrupper).

En vurdering fra FHI rundt vaksine til 12-15-åringene i Norge skal være klar innen utgangen av september. Danmark er et av landene som allerede nå vaksinerer 12-15-åringer.

Mange land har begynt koronavaksinering av barn, som denne 13-åringen i Connecticut i USA. I Norge har FHI anbefalt regjeringen vaksinering av 16-17-åringer, men det er ikke avgjort.

Det er flere viktige faktorer som spiller inn i vurderingene om vaksine til barn og unge, blant annet:

1. Hvor stor faren for alvorlig sykdom er.

2. Hvor effektiv vaksinen er.

3. Risikoen ved vaksinering.

4. Hvor stor effekt vaksinering har på å stanse smittespredning i samfunnet.

5. Den globale vaksinekøen: Hvordan bør man prioritere vaksinene?

Du kan lese mer om vurderingene rundt dette her.

At norske helsemyndigheter venter til høsten med å avgjøre vaksinering til barn og unge, henger sammen med at man da har mer kunnskap om vaksineringen fra andre land, i tillegg til at man da vil vurdere hvordan den generelle smittesituasjonen har utviklet seg. Man har for eksempel i løpet av de siste ukene sett en økt smitte på grunn av den mer smittsomme deltavarianten i mange land.

– Folkehelseinstituttet følger nøye med på erfaringen vedrørende vaksinasjonsprogram generelt og vaksinasjon av barn og ungdom spesielt, og har det med i våre vurderinger for vaksinasjon av barn og ungdom. Vi er opptatt både av hvilken effekt vaksinene har, hvilke bivirkninger som meldes, og om vaksinene gir beskyttelse mot ulike virusvarianter, sa overlege Margrethe Greve-Isdahl i Folkehelseinstituttet til Dagsavisen i juni.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

Mer fra Dagsavisen