– Kanskje bare Norge og noen få andre land som oppnår flokkimmunitet

I USA har ekspertene nærmest gitt opp målet om å oppnå flokkimmunitet, meldte The New York Times nylig.

Utbredt vaksineskepsis blant mange amerikanere, kombinert med spredningen av mer smittsomme mutasjoner, gjør målet vanskelig å oppnå i USA, konstaterer ekspertene.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo er enig, og mener dette gjelder langt flere steder enn USA – faktisk store deler av verden:

– Det er kanskje bare Norge og noen få andre vestlige land som vil klare å oppnå flokkimmunitet basert på vaksiner, sier Grødeland.

I dette intervjuet med Dagsavisen slår hun fast følgende om jakten på flokkimmunitet og forsøket på å slå ned viruset i verden:

• Verden må leve med koronaviruset i årene framover – men viruset vil sannsynligvis bli mindre farlig etter hvert, omtrent som et forkjølelsesvirus.
• Selv om flokkimmunitet etter vaksinering ikke er realistisk veldig mange steder i verden, er det svært viktig at vaksineringsgraden er så høy som mulig.
• Vi vil neppe trenge å gi barn i Norge koronavaksine, med mindre situasjonen forverrer seg her.

[ Hvorfor blir noen få smittet tross vaksine? Og forklaringen på hvorfor problemet trolig vil bli mindre (+)  ]

Går mer trått i USA

I USA har over halvparten av den voksne befolkningen blitt vaksinert med minst en vaksinedose, og landet er blant de ledende i verden i vaksinering. President Joe Biden har satt som mål at 70 prosent av alle voksne amerikanere er vaksinert med minst én dose innen nasjonaldagen 4. juli.

Men det begynner å gå mer trått noen steder i USA. Stadig flere vaksinesentre opplever nå at de har flere vaksiner enn folk som kommer for å ta dem. Det er nå en utbredt oppfatning om at såkalt flokkimmunitet mot koronaviruset ikke er oppnåelig i USA i overskuelig framtid, og kanskje aldri. Eksperter konkluderer med at i stedet for å utrydde viruset, må man satse på å holde det såpass kontrollert at det kun i liten grad fører til sykehusinnleggelser og dødsfall, skriver The New York Times.

Årsaken til konklusjonen er spredningen av nye varianter, kombinert med at ikke mange nok i USA vil ta vaksinen. Matematikken går rett og slett ikke opp, lyder forklaringen. Mens man i begynnelsen av pandemien snakket om at man i alle fall burde oppnå immunitet hos 60–70 prosent av befolkningen for å få kontroll, har tallet nå økt til minst 80 prosent på grunn av mer smittsomme mutasjoner, blant annet den britiske varianten, skriver avisen.

Men man er ikke sikker på at så mange som 80 prosent av befolkningen vil la seg vaksinere: Rundt 30 prosent av voksne i USA er imot eller tvilende til å la seg vaksinere, ifølge målinger. Dette tallet kan gå ned, men kanskje likevel ikke reduseres nok til å slå ned viruset.

Likevel er det fortsatt nettopp bred vaksinering som er nøkkelen til å gjøre viruset til en kontrollerbar trussel.

Ekspertene advarer derfor sterkt mot å tenke at det ikke er noen vits for den enkelte person å vaksinere seg dersom totalen uansett ikke blir «stor nok».

– Vaksinerer man nok mennesker, vil smitten gå ned, sier smittevernekspert Anthony Fauci, som er president Joe Bidens fremste koronavirusrådgiver.

– Målet er å komme så langt at man bare har små sporadiske utbrudd, sier evolusjonsbiolog Carl Bergstrom ved University of Washington i Seattle.

Og dersom mange nok av de eldre og sårbare er vaksinert, er man på vei mot normalitet.

Godt håp for Nord-Europa

Gunnveig Grødeland, som er immunolog og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, mener situasjonen i USA viser hvor viktig det er at befolkningen har tillit til vaksineringsprogrammet og til myndighetenes håndtering av pandemien.

– Det har store konsekvenser om ikke mange nok deltar i vaksinering. Skepsis til vaksiner begynner å bli en av de største truslene for folkehelsen globalt, fordi man mister flokkimmunitet mot sykdommer man før var beskyttet mot, sier hun, og nevner polio som eksempel.

Og USA vil langt fra være alene om ikke å klare flokkimmunitet, påpeker Grødeland. Det vil tvert imot gjelde veldig mange av verdens land, tror hun.

– Det er fullt mulig for Norge å oppnå det, og også i en del andre land i den vestlige verden der tilliten til myndigheten er høy. Kanskje det bare stort sett vil gjelde i Nord-Europa, men det er vanskelig å si nøyaktig fordi det krever regionale kunnskaper jeg ikke har. Men vi vet at det vil være en utfordring globalt, både på grunn av at det mange steder er vanskelig å distribuere vaksinene, og at det noen steder er skepsis, sier Grødeland.

[ Ser nytt mønster: Flere yngre alvorlig covid-syke nå ]

Britene tar vaksinen

Hun viser blant annet til ebolavaksinering i land i Vest-Afrika.

– Der har man vaksiner mot ebola, men det er vanskelig å få folk til å ta den i en del områder på grunn av skepsis mot vestlig medisin etter en forhistorie hvor europeere drev medisinske eksperimenter på afrikanere, sier Grødeland.

En undersøkelse rundt global vaksineskepsis før koronapandemien kom, viste imidlertid at troen på vaksiner faktisk var høy i Afrika – høyere enn i flere vestlige land, som for eksempel Frankrike, som har stor vaksineskepsis. Størst var skepsisen i Vest-Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia, mens folk i Øst-Afrika var minst skeptiske, viste den omfattende studien fra Wellcome Global Monitor fra 2019.

– Det er stor variasjon på dette feltet både innad i Afrika og på andre kontinenter, understreker Grødeland.

En del land har dessuten så langt sett en større oppslutning om koronavaksinen enn man hadde forventet ut fra generelle holdninger til vaksiner fra før. Det ser man blant annet i Storbritannia, der oppslutningen rundt koronavaksinen har vært svært høy; over 90 prosent hos dem over 70 år. Det er langt høyere enn helsemyndighetene hadde trodd.

– Man vil nok se ulike faktorer i ulike land. I land der man har sett alvorlige konsekvenser av koronapandemien kan det spille inn på oppslutningen, sier Grødeland.

Informasjon fra myndighetene og tillit til myndighetene er avgjørende, påpeker hun.

– I Norge har vi fått veldig god informasjon, helsemyndighetene har informert på en måte som inngir tillit hos befolkningen. Det innebærer også å kommunisere det man ikke vet, sier Grødeland.

Grødeland sitter selv i ekspertutvalget som nylig la fram sin anbefaling angående bruken av AstraZeneca- og Janssen-vaksinene i Norge. Utvalget anbefalte at de to vaksinene ikke skal være en del av Norges koronavaksineprogram, men åpnet for at de kan gjøres tilgjengelige utenfor programmet. Grødeland var blant flertallet som mener det kun i spesielle tilfeller bør tilbys vaksiner som ikke er i vaksinasjonsprogrammet.

[ Størst vaksineskepsis i rike land: Slik sto det til med vaksinetilliten før koronapandemien ]

– Trenger ikke vaksinere barn i Norge

Samtidig som at mange eksperter tror at minst 80 prosent må være immune for å oppnå flokkimmunitet mot koronaviruset, har det kommet tall fra Israel som viser at et lavere tall kan gi stor effekt.

Gunnveig Grødeland peker også på denne studien, som ble presentert i medisintidsskriftet The Lancet denne uka, og som viste en drastisk nedgang i smitte etter at 61 prosent av befolkningen var vaksinert med minst en dose med Pfizer-vaksinen.

– Dersom man med 50–60 prosent vaksineringsgrad kan oppnå en svært stor reduksjon av smittespredning, tilsier det at nivået for å oppnå god beskyttelse mot spredning i samfunnet kan være lavere enn man har trodd, sier hun.

Smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet uttalte til VG at studien er svært oppløftende, og at dersom vaksineringen av voksne er stor nok, kan man kanskje unngå vaksinering av barn under 18 år i Norge.

Også Grødeland tror at den foreløpig høye graden av vaksinering blant voksne kan tilsi at man ikke trenger å vaksinere barn, men er usikker på hvor langt ned i alder man bør gå i vaksinering.

– Vi trenger ikke gi barn i Norge koronavaksine slik situasjonen er i dag, mener jeg. Vi har lav smitte og ganske god kontroll, enda vi ikke har fullvaksinert hele den voksne befolkningen ennå, sier Grødeland.

Hun sier at det skjer en endring hos barn rundt 12 år som kan øke den potensielle smittespredningen – det har trolig både å gjøre med at puberteten inntreffer og at mobiliteten øker. Hun mener det kan bli nødvendig å vaksinere ned mot 12 år i Norge, men at det slik smittesituasjonen er i dag, trolig ikke vil være nødvendig for barn uten risikosykdommer. Vaksineringsprogrammet i Norge er for øyeblikket lagt opp til personer ned mot 18 år, men Pfizers vaksine er godkjent ned mot 16 år i EU, og godkjenning for 12–15 år kan komme allerede denne måneden.

[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen ]

Blir ikke borte

At det er så stor forskjell på anslagene av hva man anser som nødvendig for flokkimmunitet, forklarer Gunnveig Grødeland slik:

– Definisjonen på flokkimmunitet er at det er nok immunitet i befolkningen til at viruset hindres i å sirkulere. Men om man legger i begrepet at det innebærer at smitten bare skal reduseres eller blokkeres helt, vil variere, sier hun.

– Uansett er det slik at jo større vaksineringsdekning man har, jo mer hjelper det.

Men dersom en stor andel av verdens land, for eksempel USA, ikke oppnår det man definerer som flokkimmunitet – hva blir konsekvensen?

I USA er det så langt store geografiske forskjeller på oppslutningen rundt koronavaksinering. Det betyr at det vil være geografiske lommer som vil være ekstremt sårbare. Det betyr fortsatte utbrudd mange steder. Hvorvidt det medfører mange alvorlig syke og døde, avhenger av om de mest sårbare lar seg vaksinere, mener eksperter.

– Viruset vil neppe gå bort, men vi vil gjøre alt vi kan for å prøve å gjøre det til en mild infeksjon, sier Rustom Antia, evolusjonsbiolog ved Emory University i Atlanta til The New York Times.

Så lenge mange ikke er vaksinert, øker faren for nye mutasjoner av viruset. Det kan i nær framtid forverre situasjonen mange steder. På sikt er det likevel ikke like stor grunn til bekymring så lenge relativt mange vaksineres, mener Gunnveig Grødeland.

– Verden må leve med dette koronaviruset videre, men det trenger ikke nødvendigvis å gjøre oss veldig bekymret på sikt, sier hun.

– Kun én gang i historien har man klart å utrydde et virus, og det var kopper. Å utrydde koronaviruset er ikke realistisk, og konsekvensen er at det vil fortsette å sirkulere og lage mutasjoner. Det kan gå i alle retninger, det kan oppstå farligere og mindre farlige mutasjoner underveis, men over tid er det heldigvis sånn at når et virus har gått en stund i befolkningen, vil viruset favorisere mutasjoner som gjør det lettere for viruset å spre seg og gi mindre alvorlig sykdom. Det vil etter hvert bli mer som et vanlig forkjølelsesvirus, sier Grødeland.

Vaksinering er likevel helt avgjørende på veien framover, påpeker hun.

– Vaksinen har to funksjoner: Å beskytte enkeltindividet og å skape et beskyttende skjold for samfunnet. Noen få kan ikke ta vaksinen, og noen få kan bli syke selv om de er vaksinert. Det er i vår alles interesse at flest mulig vaksineres.

[ Drømmer du om Europa-ferie? Slik er smittesituasjonen i de enkelte landene nå ]