Bør barn få koronavaksinen? Disse faktorene avgjør

Vaksineringen av voksne skyter i disse uker fart i Norge. Alle over 18 år ligger an til å ha fått første dose innen utgangen av juli, og være fullvaksinert innen midten av september.

Men hva med barn og unge under 18 år?

En del land har allerede begynt. I USA hadde 34 prosent av landets 16–17-åringer fått minst en dose med koronavaksine per 10. juni, mens nesten 20 prosent av 12–15-åringene hadde fått, ifølge en oversikt med tall fra Center for Disease Control and Prevention.

Flere land i Europa, blant annet Danmark, vaksinerer allerede 16- og 17-åringer med koronavaksinen fra Pfizer. Nå vurderer også flere land å starte med barn mellom 12 og 15, etter at EUs legemiddelbyrå, EMA, i slutten av mai ga grønt lys for bruk av Pfizer-vaksinen på 12-15-åringer. Frankrike begynner snart.

[ Hvorfor blir noen få smittet tross vaksine? Dette kan gjøre deg mer utsatt (+)  ]

FHI skal vurdere

I Norge vaksinerer man kun ned til 18 år foreløpig, med unntak av noen få barn og ungdommer i risikogruppen. Pfizer-vaksinen har en stund blitt tilbudt til ungdommer på 16 og 17 år med alvorlig sykdom, og per 1. juni var om lag 900 i denne gruppen vaksinert. Nå skal også barn i Norge med alvorlig underliggende sykdom mellom 12 og 15 få tilbud om vaksine, for eksempel barn som får kreftbehandling, har gjennomgått organtransplantasjon eller lider av alvorlige nevrologiske sykdommer, immunsvikt og lignende.

Folkehelseinstituttet skal også nå vurdere om friske barn og ungdommer mellom 12 og 17 år skal tilbys vaksine. Det skal de gjøre i to etapper, opplyser overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHI.

– Vi skal først vurdere vaksinering av 16-17-åringer, og håper å ha vår anbefaling klar til Helse- og omsorgsdepartementet ved utgangen av juni. Så skal vi gjøre en vurdering av 12-15-åringene etter sommerferien, sier Greve-Isdahl til Dagsavisen.

Faktorer som spiller inn

Så hva er mulige fordeler og ulemper når det gjelder koronavaksinering og barn?

– Hvorvidt en vaksine er til fordel for noen avhenger av tre ting: Hvor sannsynlig det er at de blir alvorlig syke av infeksjonen, hvor effektiv vaksinen er, og risikoen ved vaksinering, oppsummerer forskerne Julian Savulescu, Dominic Wilkinson og Jonathan Pugh, som alle har tilknytning til Universitetet i Oxford, i en artikkel om barn og koronavaksinen i The Conversation, som publiserer analyser rundt forskning.

Disse faktorene kan spille inn i vurderinger rundt vaksineringen:

1. Fare for alvorlig sykdom

– Når vi skal vurdere koronavaksinering for barn og unge, ser vi på de samme prinsippene som vi ellers gjør for vaksinering av barn, blant annet sykdomsbyrden. Den er jo generelt veldig lav for barn når det gjelder covid-19, og de svært få som har forhøyet risiko har et tilbud allerede, sier Greve-Isdahl.

I koronapandemien har man sett at et svært lite antall barn har fått såkalt MIS-C, en sjelden, men alvorlig betennelsessykdom som kan oppstå i ukene etter gjennomgått covid-19.

– Men medianalderen for dette er 9 år, så et vaksinetilbud til barn over 12 vil uansett ikke fange opp mange av dem som er utsatt for dette, sier Greve-Isdahl.

En studie foretatt i sju land viste at dødeligheten av covid-19 blant barn er svært lav, påpeker Oxford-forskerne.

– Selv om vaksinen er svært effektiv på barn, kan den bare eliminere en allerede minimal risiko. Selvsagt finnes det andre problemer, som covid med langtidsvirkninger, men vi vet ikke ennå hvor vanlig dette er blant barn, skriver forskerne.

En stor studie foretatt av forskere ved Folkehelseinstituttet viste generelt at kun de færreste som har hatt et mildt sykdomsforløp ved covid-19 merker koronaviruset to til tre måneder etter at de ble syke, skrev Aftenposten denne uka. Studien omfattet både voksne og barn, og undersøkte hvor ofte norske pasienter har vært hos fastlegen eller legevakten etter at de har vært smittet av covid-19. Den omfattet nær 300.000 barn og unge som ble testet, hvorav totalt 1,3 prosent testet positivt. Selv om få opplevde langtidsvirkninger, var barn i alderen 1–15 år, kvinner over 45 år og menn over 70 år noe oftere hos allmennlege etter tre måneder.

2. Effekten av vaksinen

Studier har vist at Pfizer-BioNTech-vaksinen er 95 prosent effektiv i å forebygge covid-19 sykdom en uke etter siste dose. Effekten av Pfizer-BioNTech-vaksinen hos ungdom er undersøkt i en studie som inkluderte 2.260 ungdom i alderen 12 til 15 år. Studien viste at immunresponsen i denne gruppen var sammenlignbar med immunresponsen i aldersgruppen 16 til 25 år, ifølge Legemiddelverket.

– Vi har sett i denne studien at vaksinen gir god beskyttelse også for barn i alderen 12-15 år. Men nå vaksineres en stor gruppe barn i blant annet USA, og det skal også innføres i Canada, og vi kommer til å se på erfaringene som gjøres i de landene som allerede vaksinerer denne gruppen bredt nå, når vi skal gjøre en vurdering, sier Greve-Isdahl.

3. Risikoen ved vaksinering

Også når det gjelder bivirkninger kommer Folkehelseinstituttet til å se på erfaringene fra andre land som vaksinerer barn.

– Det vi har sett så langt er at det hos barn mellom 12 og 15 år kanskje er litt vanligere med de vanlige bivirkningene som feber, sykdomsfølelse og kroppsverk etter andre dose av Pfizers koronavaksine enn vi ser på andre vaksiner mot andre sykdommer som gis i den alderen. Bivirkningene er imidlertid kortvarige, sier Greve-Isdahl.

De vanligste bivirkningene hos personer 12 til 15 år var de samme som dem man har sett hos personer fra 16 år og oppover. Men ettersom det er et begrenset antall ungdommer med i studien vil den ikke kunne identifisere sjeldne bivirkninger, påpeker Legemiddelverket i Norge, som skriver at sikkerhetskomiteen (PRAC) i EUs legemiddelbyrå, EMA, utreder sjeldne tilfeller av myokarditt (inflammasjon av hjertemuskelen) og perikarditt (inflammasjon av membranen rundt hjertet) som har blitt observert etter vaksinering med Pfizers vaksine, særlig hos personer under 30 år.

– Det er foreløpig usikkert om dette har en sammenheng med vaksinen. EMA overvåker disse tilfellene nøye, skriver Legemiddelverket.

Til tross for denne usikkerheten mener EMAs komité for legemidler til bruk på mennesker at fordelene med Pfizers vaksine i aldersgruppen 12 til 15 år oppveier risikoen, særlig hos ungdom med underliggende sykdom som øker risikoen for alvorlig covid-19-sykdom.

Oxford-forskerne mener det er usikkert om barn får en fordel av å ta vaksinen.

– På grunn av usikkerhet rundt sikkerhetsprofilen og den relativt lave gevinsten for denne lavrisikogruppen, kan vi ikke være sikre på at covid-vaksinen generelt vil være i barns interesse, mener forskerne i artikkelen i The Conversation.

4. Reduksjon av smittespredning

Et viktig argument for å vaksinere barn og unge, er effekten det kan gi på samfunnet som helhet. Vaksinene ser ut til å ha god effekt, ikke bare på reduksjon av alvorlig sykdom, men også i å redusere smittespredning kraftig. Jo mer smitte man har i en befolkning, jo mer vil dessuten nye virusvarianter ha mulighet til å oppstå. Jo flere vaksinerte i et samfunn, jo færre muligheter har viruset til å spre seg. Ved å inkludere barn og unge kan man komme nærmere målet om å oppnå flokkimmunitet.

I noen land, som Norge, kan man klare det også uten dem under 18 år. Så langt har Norge en svært høy koronavaksineringsgrad. Andre land vil ikke klare det med kun den voksne befolkningen, blant annet fordi mange ikke vil ta vaksinen. Dette tror man blant annet vil gjelde i USA, der man nærmest har gitt opp målet om flokkimmunitet.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo mener dette gjelder langt flere steder enn USA – faktisk store deler av verden:

– Det er kanskje bare Norge og noen få andre vestlige land som vil klare å oppnå flokkimmunitet basert på vaksiner, sa Grødeland til Dagsavisen nylig. Hun sa samtidig at hun mener vi ikke trenger å gi barn i Norge koronavaksine slik situasjonen er i dag, fordi smitten er relativt lav og svært mange voksne vaksineres – men at det kan endre seg med smittesituasjonen og eventuell spredning av nye varianter.

Overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHI bekrefter at forekomsten av smitte i samfunnet generelt er viktig for om man bør anbefale vaksinering av barn.

– Har man en høy vaksineringsdekning blant voksne, kan vi få en såpass lav smittespredning at det ikke er grunn til å vaksinere barn. Men dersom det ikke holder bare å vaksinere voksne, må vaksinasjon av barn og unge vurderes opp mot andre tiltak. Spredning kan jo forebygges på andre måter, som gjennom restriksjoner, men det er igjen ressurskrevende, påpeker Greve-Isdahl.

Når man skal vurdere om barn og unge skal få vaksinen, må man også vurdere hvor langt ned i alder man eventuelt skal gå. Vaksinen til Pfizer/BioNTech testes nå ut helt ned til babyer på seks måneder, men er altså ikke godkjent ennå for barn under 12 i noe land.

Mye tyder på at større barn sprer mer smitte enn små barn. Ifølge Gunnveig Grødeland skjer det en endring hos barn rundt 12 år som kan øke den potensielle smittespredningen – det har trolig både å gjøre med at puberteten inntreffer og at mobiliteten øker. Det vil altså kunne være større grunn til å vaksinere eldre enn yngre barn.

Margrethe Greve-Isdahl bekrefter at det er større grunn til å vaksinere de eldste tenåringene enn yngre barn.

– Barn mellom 12 og 15 har et lavere sykdomsbilde enn de eldre. Samtidig har 16-17-åringer et større kontaktnett. Man er også helserettslig myndig når man er passert 16, det vil si at man kan takke ja eller nei til vaksine på egne vegne, sier Greve-Isdahl.

I august vil FHI ha et bedre grunnlag for å ta avgjørelsen om 12-15-åringer.

– Da vil vi både vurdere smittesituasjonen og vaksineringsgraden i Norge, samtidig som vi har flere opplysninger om vaksinering av barn i andre land, sier Greve-Isdahl.

[ – Kanskje bare Norge og noen få andre land som oppnår flokkimmunitet ]

5. Den globale vaksinekøen

En siste faktor som mange mener bør vurderes, handler heller ikke om den individuelle gevinsten eller risikoen, men den globale vaksinefordelingen. Skal barn og unge i Vesten gå foran helsepersonell og risikogrupper i andre land? WHO har sagt at rike land bør vente med å vaksinere friske barn, og heller hjelpe til med å levere vaksiner til fattige land som mangler til de voksne.

Professor Eleanor Riley, immunolog ved Universitetet i Edinburgh, er enig:

– Hvis det var ubegrenset med vaksiner kunne vi fortsatt med dem over 12, men det er det ikke. Det er en politisk avgjørelse om man skal prioritere våre barn framfor voksne som dør i hopetall andre steder i verden, sier Riley til BBC.

Dette er et spørsmål som også skal vurderes i Norge, sier Margrethe Greve-Isdahl.

– FHI gjør både egne etiske vurderinger og får hjelp utenfra til dette. I tillegg til det gjøres en kost-nytte-vurdering av vaksinering av barn og ungdom. Til slutt skal vi summere opp og veie alle hensynene før vi kommer til en anbefaling av vaksinasjon eller ikke, sier Greve-Isdahl.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen