Innenriks

Bør 16-17-åringer få tilbud om koronavaksine? Nå er det opp til regjeringen

I Israel øker smitten blant barn og unge. Men vaksinasjonsbehovet i Israel kan ikke nødvendigvis overføres til norske forhold, mener FHI-overlege.

En tenåring får koronavaksine i Tel Aviv i Israel. En økning i smitte blant barn og unge skaper bekymring der.

Bør friske 16-17-åringer i Norge tilbys koronavaksinen? Folkehelseinstituttet leverer sin vurdering rundt dette til Helse- og omsorgsdepartementet nå i slutten av juni, bekrefter overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHI overfor Dagsavisen.

Onsdag er siste dag i juni. Det er opp til regjeringen å vurdere om anbefalingen tas til følge, og det er ikke foreløpig kjent hva FHI anbefaler. Oppdragssvar og vurderinger fra Folkehelseinstituttet legges ikke ut offentlig før regjeringen har tatt sin beslutning, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet til Dagsavisen onsdag.

Stenger skoler i Israel

Debatten om barn og unge og koronavaksinering går i flere land, og mange land er allerede i gang – noen har startet vaksinering ned til 16 år, mens andre, som USA, tilbyr Pfizer/BioNTechs vaksine ned til 12 år.

I Norge skal Folkehelseinstituttet altså først gi sin vurdering om 16-17-åringer. En vurdering om 12-15-åringer er ventet til høsten.

I Israel forsøker myndighetene nå å få opp vaksineringsgraden blant barn og unge etter at man har sett en spredning av den mer smittsomme deltavarianten i landet, til tross for at mange er vaksinerte. Israel har lenge ligget i tet i vaksinering globalt, etter at tidligere statsminister Benjamin Netanyahu hadde sikret landet millioner av vaksiner. Smitten falt i takt med at stadig flere millioner ble vaksinert. Landet åpnet fullstendig opp igjen for kort tid siden.

Nå er flere skoler stengt, og mange barn og unge i karantene.

– Det føles som om vi går tilbake i tid, sa Liron Wolfgur, en 47 år gammel kvinne fra den vanligvis så stille lille byen Binyamina, til Dagsavisen nylig, mens hun sto i kø for koronatesting.

Store forskjeller mellom Israel og Norge

Men har utviklingen i Israel direkte betydning for hvordan helsemyndighetene i Norge vurderer behovet for vaksinering av barn og unge? Overlege Margrethe Greve-Isdahl påpeker at det er en rekke forskjeller mellom Israel og Norge.

– Israel har en helt annen demografisk situasjon enn oss som er viktig å ha med seg; det er et land med svært mye høyere befolkningstetthet, som letter smittespredning, og en stor barnepopulasjon. 27 % av befolkningen er under 15 år i Israel, mot 18 % av befolkningen i Norge. Befolkningstettheten i Israel er 400/km² mot 16/km² i Norge, sier Greve-Isdahl til Dagsavisen i en e-post.

Hun sier at Israel har oppnådd en høy vaksinasjonsdekning både i aldersgruppen 16–19 år og resten av den voksne befolkningen.

– De trenger en høy vaksinasjonsdekning fra 16 år og opp for å få kontroll på pandemien, ettersom de har en ung befolkning og stor andel som er for unge for vaksine. De har åpnet for vaksinasjon av aldersgruppen 12–15 år, men med en mindre sterk oppfordring foreløpig. Barn og ungdom med alvorlige grunnsykdommer og andre barn og ungdom i alderen som ønsker det, kan få vaksine, sier Greve-Isdahl.

Greve-Isdahl påpeker at selv om man ser en økning nå i delta-varianten i Israel, har man ennå ikke grunnlag for å si om denne økte spredningen fører til økning i sykehusinnleggelse.

– De siste data fra Storbritannia viser at selv om vaksinerte kan smittes og få påvist deltavarianten, så er de beskyttet mot alvorlig sykdom allerede noen uker etter første dose, og har en 96 % beskyttelse mot alvorlig sykdom etter to vaksinedoser. Det blir viktig fremover å se om det samme vil gjelde i Israel, sier hun.

Følger nøye med

Det er flere faktorer som vurderes når Folkehelseinstituttet skal vurdere vaksinering av personer under 18 år.

– Folkehelseinstituttet følger nøye med på erfaringen vedrørende vaksinasjonsprogram generelt og vaksinasjon av barn og ungdom spesielt, og har det med i våre vurderinger for vaksinasjon av barn og ungdom. Vi er opptatt både av hvilken effekt vaksinene har, hvilke bivirkninger som meldes, og om vaksinene gir beskyttelse mot ulike virusvarianter, sier Greve-Isdahl.

I enkelte land, som USA, ser det ut til at vaksineskepsis blant en del voksne vil føre til at ikke mange nok over 18 år blir vaksinert for at man skal oppnå ønskelig grad av immunitet i befolkningen. Der håper man derfor på at vaksinering av barn og unge skal kompensere for en del av det.

Greve-Isdahl i FHI har i et tidligere intervju med Dagsavisen bekreftet at forekomsten av smitte i samfunnet generelt er viktig for om man bør anbefale vaksinering av barn.

– Har man en høy vaksineringsdekning blant voksne, kan vi få en såpass lav smittespredning at det ikke er grunn til å vaksinere barn. Men dersom det ikke holder bare å vaksinere voksne, må vaksinasjon av barn og unge vurderes opp mot andre tiltak. Spredning kan jo forebygges på andre måter, som gjennom restriksjoner, men det er igjen ressurskrevende, påpeker Greve-Isdahl.

I Norge er vaksineringsgraden for øyeblikket svært høy, og kan komme opp mot 95 prosent dersom det fortsetter som nå blant befolkningen over 18 år, har smitteverndirektør Geir Bukholm tidligere sagt til VG.

Til høsten vil FHI ha et bedre grunnlag for å ta avgjørelsen om 12-15-åringer.

– Da vil vi både vurdere smittesituasjonen og vaksineringsgraden i Norge, samtidig som vi har flere opplysninger om vaksinering av barn i andre land, sa Greve-Isdahl til Dagsavisen nylig.

Hold deg oppdatert. Få Dagsavisens daglige nyhetsbrev her.