Irans nye president rett i ilden fra dag én

JAFFA (Dagsavisen): Raisi, en konservativ politiker selv etter iranske standarder, går rett inn i turbulente tider fra dag en: Ikke bare er internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner nå ute etter den 61 år gamle iraneren for hans involvering i massehenrettelser på 80-tallet, i tillegg vokser også spenningen ved landets grenser.

Det var heller ikke slik USAs president Joe Biden hadde håpet det skulle gå. Allerede under valgkampen lovte Biden å gjenopplive atomavtalen med Iran, en avtale forgjenger Donald Trump trakk USA fra i 2018. Biden hadde håpet å inngå en ny avtale før den mer kompromissløse Raisi overtok.

Det vil ikke skje, og ikke bare det: Regionen kan også stå på trappene av nok en militærkonfrontasjon. Skyggekrigen mellom Israel og Iran, der begge sider for eksempel gjennomfører hacking-angrep mot den andre sidens nasjonale infrastruktur, blir mer og mer voldelig. Fredag ble et israelsk-chartret tankskip i Persia-gulfen angrepet av droner, og to av mannskapet, en brite og en rumener, ble drept. Iranske medier sa først at angrepet ble gjennomført av «motstandsaksen» som hevn for israelske angrep mot iranske mål i Syria, men senere ble det benektet at Iran sto bak det.

[ Hva nå for Tunisia: - Det er klart at mange er redde ]

– Tabbe

Israels statsminister Naftali Bennett svarte så at Israel «vil vise Iran at det var en stor tabbe å angripe skipet». Ifølge israelske medier er israelske diplomater i Washington i samtaler med Biden-administrasjonen om en represalie. I motsetning til forgjenger Benjamin Netanyahu, har den nye statsministeren lovet å koordinere Israels Iran-politikk med Washington. Men det kan bety at Washington blir sett på som medansvarlig hvis Israel går til angrep mot iranske mål. Fra før av bruker Iran allerede lokale militser i Irak til å angripe amerikanske styrker, og dermed legge press på Washington.

I Iran trekkes en linje mellom alle konfliktene – striden om atomavtalen, opptrappingen mellom Iran og Israel, og angrepene i Irak.

En iransk statsviter sier til Dagsavisen at Iran kan søke en tilspisning av konflikten med Israel i håp om å tvinge fram en løsning i atomstriden som er mer i Irans favør. Og skulle Israel nå svare, har Iran nok et kort: I april, etter det som ble sett på som et israelsk angrep mot atomanlegget i Natanz, besluttet Iran å anrike sitt uran til et nivå nær atombombekapasitet, som «straff».

– Ja, jeg tror Iran vil eskalere situasjonen, sier den iranske statsviteren, som ønsker å være anonym av frykt for regime-represalier.

Han legger umiddelbart til at en opptrapping likevel må forstås som en iransk balansegang på kanten av stupet først og fremst for å bedre sin forhandlingsposisjon:

– De spiller høyt, men vil også være ivrige etter å fortsette forhandlingene i Wien, for de trenger en avtale, sier han.

Det skal først og fremst være Irans vanskelige økonomiske situasjon som eventuelt vil framtvinge en ny avtale.

Gjensidige beslutninger

Både USA og Iran anklager nå hverandre for å ha lagt kjepper i hjulene for en ny atomavtale.

– Vi er forpliktet til diplomati, men denne prosessen kan ikke fortsette i det uendelige, sa USAs utenriksminister Anthony Blinken under et besøk i Kuwait.

Ali Khamenei, Irans øverste leder, trakk på sin side generelle konklusjoner om «farene» ved å samarbeide med Vesten.

– Et lands nasjonale affærer må aldri være avhengig av et samarbeid med de vestlige, for det vil helt sikkert slå feil, sa Khamenei under en avskjedsseremoni for den avtroppende president Hassan Rouhani, som i motsetning til den nye presidenten Raisi, nettopp har gått inn for en tilnærming til Vesten.

– Ønsker avtale

Til tross for det høye spillet sier statsviteren, som holder til i Teheran, at han ikke tror det hele vil ende i en reell krig.

– Jeg tror ikke at noen i Iran søker en krig. De vet veldig godt hvor vanskelig situasjonen allerede er i landet, og en ny krig er bortimot det verste som vil kunne skje et land som dagens Iran, sier han.

Økonomien i Iran er sterkt svekket etter at Trump, da han trakk seg fra atomavtalen, innførte nye sanksjoner under mantraet «maksimum press». Samtidig er koronasituasjonen i Iran katastrofal, regimet har nektet å ta imot vestlige vaksiner, og massegraver er blitt gravd ut for å begrave de døde. En ny tysk-israelsk forskningsrapport, som sammenlignet antallet rapporterte dødsfall under koronapandemien opp mot gjennomsnittet i de foregående årene, fant at antallet døde av koronaviruset i Iran trolig var dobbelt så høyt som det offisielle tallet som regimet opererer med, og lå på minst 115.000.

[ Israel: - Vi må lære å leve med pandemien ]

Protester

Igjen er Iran preget av demonstrasjoner mot regimet. Det begynte med protester i de arabiske sørvestlige provinsene i forrige måned, men demonstrasjonene har nå flyttet seg til Teheran. Da kunstnere og intellektuelle lørdag protesterte mot regimet utenfor et teater i hovedstaden, ropte de slagord mot det islamistiske regimet, og det til tross for at demonstrantene hadde gjenkjent sikkerhetsagenter blant dem.

Også i Syria har det spisset seg til mellom de regionale maktene, og dette påvirker Iran. Både Russland og Iran har militære styrker i Syria. Israel anser de iranske troppenes nærvær så nær sin grense som en militær trussel, og har angrepet gjentatte ganger.

Men før hvert angrep mot Russlands allierte i Syria, ringer en israelsk offiser til sin russiske kollega for nettopp å informere om det ventede angrepet. Koordineringen ble satt i system i 2018 etter at Syria skjøt ned et russisk krigsfly idet de prøvde å ramme et israelsk fly. Hittil har Russland kun gitt Syria raketter som Israel helt tydelig har visst å hamle opp med. Men nå skal Russland, ifølge rapporter i London-baserte Asharq al-Awsat, være villig til å gi Syria mer sofistikerte raketter som vil frata Israel det relativt frie spillerommet deres jagerfly har over det syriske luftrommet. Israel frykter at dette vil styrke Irans nærvær ved den israelske grensen.

Dette er den spente situasjonen idet Raisi overtar presidentvervet, og denne nye iranske lederen har, på toppen av det hele, lovet å innta en langt mindre kompromissvillig linje. Men hans presidentperiode risikerer å bli farget av at internasjonale menneskerettighetsaktivister vil stille ham for retten for drapene på flere hundre innsatte i Iran helt tilbake i 1988.

I Iran er ikke optimismen stor.

– Ingen her forventer en bedret situasjon, vi får bare håpe det ikke blir verre. Flertallet av iranerne ønsket ham jo ikke, så vi får bare håpe at et mirakel vil finne sted, sier den Teheran-baserte statsviteren til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert: Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

---

Fakta om Ebrahim Raisi

• Irans øverste dommer og leder for rettsvesenet vant presidentvalget 18. juni med 62 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var rekordlav – under 49 prosent.
• Født i 1960 i Irans største by Mashhad, som huser landets største sjiahelligdom.
• Faren døde da han var fem år.
• Fulgte i farens fotspor og begynte som 15-åring på en sjiamuslimsk presteskole i den hellige byen Qom.
• Bruker svart turban, som hos sjiaprester knyttes til etterkommere av profeten Muhammed.
• Deltok som student i demonstrasjonene mot sjahen, som ble styrtet i revolusjonen i 1979.
• Sluttet seg til rettsvesenet og tjente som aktor i den nye islamske republikken.
• Fikk opplæring av ayatolla Khamenei, som ble president og deretter Irans øverste leder.
• Som 25-åring ble Raisi nestleder i påtalemyndigheten i Teheran.
• Var en av fire dommere i tribunalene fra 1988 som ble kjent som «dødskomiteene».
• Komiteene dømte tusenvis av politiske fanger til døden, de fleste av dem fra venstreopposisjonelle Folkets mujahedin (MEK).
• Ifølge menneskerettsgrupper ble rundt 5.000 menn og kvinner henrettet og lagt i umerkede massegraver.
• Raisi ble leder for påtalemyndigheten i Teheran, og i 2014 ble han riksadvokat.
• Ble i 2016 utnevnt av Khamenei til å lede en av Irans viktigste og rikeste religiøse stiftelser, som kontrollerer en rekke veldedige prosjekter og organisasjoner.
• Stilte i 2017 til presidentvalg og kom på andreplass, 19 prosentpoeng bak sittende president Hassan Rouhani.
• Utnevnt i 2019 til øverste leder for rettsvesenet som året etter henrettet minst 246 personer, ifølge Amnesty.
• Innførte reformer som blant annet førte til færre dødsdommer for narkoforbrytelser.

(Kilde: NTB)

---