Hva nå for Tunisia: – Det er klart at mange er redde

President Kais Saied avsatte statsministeren søndag og innførte portforbud om kvelden i store deler av Tunisia. Saied har suspendert nasjonalforsamlingen i 30 dager. Selv snakker presidenten om å «redde landet», men kritikere anklager ham for å ha gjennomført et kupp.

– Det er ingen tvil om at dette er et kupp, ettersom presidenten selv sier at han nå har all makt, sier Mouncef Marzouki, landets forrige president.

Også den moderate islamistbevegelsen Ennahda, det største regjeringspartiet, har kalt beslutningen et kupp.

– Tunisia skulle være suksesshistorien til den arabiske verdenen, men er ikke lenger noen suksesshistorie, sa Marzouki til TV-kanalen Al Jazeera fra Paris.

Saied stengte også de lokale kontorene til Al Jazeera i hovedstaden Tunis. Denne uka har det også vært sammenstøt mellom demonstranter og tunisiske styrker utenfor nasjonalforsamlingen.

Situasjonen er veldig farlig, sier Salam Kawakibi, en kjent Paris-basert arabisk demokratiaktivist, til Dagsavisen.

– Det er de kontrarevolusjonære kreftene som står bak dette, og også dette ledes fra De forente arabiske emirater, som ikke ønsker noen demokratisering i Midtøsten, hevder Kawakibi.

Bakgrunnen for det som skjedde søndag var en dyp økonomisk krise som verken den sittende regjeringen eller de foregående greide å gjøre noe med. I tillegg forverret koronapandemien forholdene på en dramatisk måte. Den siste tiden har det vært flere demonstrasjoner mot myndighetene.

– Folk dør faktisk av fattigdommen, av manglende vann og av covid, sier Thierry Bresilon, en fransk journalist som dekker Tunisia.

Landets helsevesen skal ikke lenger ha kapasitet til å ta seg av koronasmittede, og nesten 19.000 mennesker har allerede dødd.

[ Fremmede krefter undergraver demokratiet i Tunisia ]

Frykt og velkomst

Mange frykter nå framveksten av nok et diktatur i regionen.

– Det er klart at mange er redde nå, de frykter den autokratiske trenden. Når man er på vei henimot et demokrati, er det alltid farlig med inngrep fra toppen, som fra presidenten eller hæren, det er alltid risikabelt, sier Bresilon til Dagsavisen.

Men tusenvis av tunisiere har likevel ønsket det som kritikere omtaler som et kupp, velkommen, og har feiret i gatene. For mange ble krisene i landet for uutholdelige.

Wissal Askri er en ung kvinne fra Tunis som i dag er både lettet og glad.

– Vi har ventet på dette i måneder. Alle her er glade nå, sier hun til Dagsavisen.

– Den sittende regjeringen greide ikke å gjøre noen ting, spesielt ikke i covid-spørsmålet. Vi er ganske sikre på at vi vil få en ny regjering om en måneds tid, vi er ikke bekymret i det hele tatt, fortsetter Askri.

Også Bresilon forventet at noe måtte skje i Tunisia. Krisene hadde bygget seg opp over lang tid, sier han.

– Tunisia ble som en bil som kjører i full fart rett mot veggen. Spørsmålet nå er hva som vil skje etter dette. Men Kais Saied er ikke som Abel Fatah al-Sisi, sier Bresilon, og sikter til Egypts leder.

Åtte år etter kuppet i Egypt er Sisi fremdeles president i landet.

[ Sammenstøt etter at Tunisias president sparket statsministeren ]

Første landet

Det var nettopp i Tunisia at det skulle ende annerledes. Det var der den arabiske våren startet i desember 2010. I protest over sin håpløse økonomiske situasjon, satte gateselgeren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv, og snart spredte protestene seg til hele landet. En måned senere måtte president Zine El Abidine Ben Ali, som hadde styrt i over 20 år, flykte fra landet. Protestene spredte seg til store deler av den arabiske verdenen.

Mens reaksjonære krefter deretter overtok og fjernet grasrotbevegelsene i land som Egypt, greide Tunisia å skape en demokratisk virkelighet. Det islamistiske partiet Ennahda samarbeidet med de andre politiske kreftene i landet, og en demokratisk grunnlov ble vedtatt. Tunisia ble beskrevet som den arabiske verdenens eneste demokrati.

Men de postrevolusjonære regjeringene i Tunisia, et land klemt mellom Algerie og Libya, greide likevel ikke å bedre økonomien for landets rundt 11 millioner mennesker. I stedet gikk landet fra krise til krise, noe som igjen førte til at mange mistet tiltroen til de politiske partiene og demokratiet. Også utenfor Tunisia har folk begynt å miste troen på at demokrati vil fungere i den arabiske verdenen.

– Arabere har rett til selvbestemmelse og å velge sine regjeringer, men ingen ser ut til å vite hvordan det skal gjøres. Vi har to modeller, og begge er diktatoriske. I en kommer man til makten gjennom valg, i den andre kommer man til makten gjennom kupp, skrev Hussain Abdul-Hussein, en kjent irakisk-libanesisk journalist, på Facebook i helgen.

[ Israel: – Vi må lære å leve med koronapandemien ]

Også i Vesten

Andre advarer mot slike generaliseringer, og peker på at også land i Vesten har problemer med sine demokratiske systemer.

– Bare se på hvordan det har vært i USA under Trump, sier den egyptiske forskeren Amr Adly i en samtale med Dagsavisen.

Tunisia er også blitt et konkret eksempel på hvordan den ujevne fordelingen av koronavaksiner i verden får alvorlige konsekvenser. I Tunisia er bare rundt sju prosent av befolkningen vaksinert, noe som har ført til at helsevesenet har kollapset under press fra koronasmittede.

Pandemien har også økonomiske konsekvenser: Økonomien har krympet med 8.6 prosent siden samme tid i fjor.

[ Ulikhet og koronapandemien: – I mange land er smittevern bare mulig for de rikeste ]

Ny generasjon

Tilbake i 2010, da den arabiske våren startet, var det først og fremst ungdommer i gatene som krevde endringer. Både i Tunisia og andre steder følte millioner av unge at de arabiske regimene ikke tilbød dem en framtid.

I dag er hver tredje unge arbeider i Tunisia uten jobb, og det er en ny generasjon av tunisiere som nå har tatt til gatene – i desperasjon.

Spørsmålet er hva som nå vil skje i Tunisia. President Saied sier han skal utnevne en ny statsminister, og den avsatte statsministeren Hichem Mechichi sier han vil overføre makten til hvem enn presidenten utnevner.

Rached Ghannouchi, lederen for Ennahda, får ikke adgang til nasjonalforsamlingen. Ghannouchi har bedt folket om å «forsvare grunnloven», men han har også bedt folk om å unngå bruk av vold «for ikke å gi presidenten en unnskyldning til å bruke vold».

Khaled Diab, en Belgia-basert analytiker og ekspert på Tunisia, frykter verre dager.

– Forhåpentligvis kan kuppet ennå stanses. For Saied ønsker å etablere et autoritært regime, og han utnytter det at mange savner eksdiktator Ben Ali og er misfornøyde med dagens situasjon, sier han til Dagsavisen.

[ Erdogan på uventet besøk i Tunisia ]

Internasjonale reaksjoner

USA har denne uka bedt president Kais Saied om å respektere demokratiet, og også EU har uttalt seg om situasjonen.

– Vi ber om den institusjonelle stabilitet blir gjenopprettet så raskt som mulig, spesielt arbeidet i nasjonalforsamlingen og respekten for grunnleggende rettigheter, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell tirsdag.

EU ba også innstendig partene om å avstå fra bruk av vold.

[ Sultkrisa du neppe har hørt om ]