USA når neppe Bidens vaksinemål 4. juli – smitten øker der færrest er vaksinert

Stater i USA med høy vaksineringsgrad har nå markant færre koronatilfeller enn før, og smitten går raskt ned, mens smitten stiger i stater der få er blitt vaksinert, ifølge en analyse som er foretatt av The Washington Post.

Tallene viser konsekvensene av det delte USA når det gjelder vaksinering: Det er store forskjeller mellom statene i hvor stor andel som er vaksinert, og det påvirker smittesituasjonen.

[ Bør barn få koronavaksine? Om kort tid kommer første FHI-anbefaling i Norge. Her er grunner for og imot (+)  ]

Stor forskjell mellom stater

Så langt nasjonalt har 65 prosent av alle over 18 år i USA fått en vaksinedose, mens 54 prosent over 18 år er fullvaksinert, ifølge tall fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC). USA har begynt å vaksinere personer helt ned til 12 år, og når man ser på alle over 12 år, har 61 prosent fått en dose, mens 51 prosent er fullvaksinert.

President Joe Biden har satt som mål at 70 prosent av alle amerikanere over 18 år skal ha fått minst en vaksinedose innen nasjonaldagen 4. juli. Det kan holde hardt dersom vaksineringen ikke skyter fart de siste ukene, ifølge beregninger. Det skyldes statene som ligger etter i vaksinering – grunnet logistiske utfordringer, og ikke minst på grunn av at folk ikke vil ta vaksinen.

16 stater hadde per 15. juni nådd målet om minst en dose til 70 prosent av innbyggerne over 18, ifølge en oversikt fra The New York Times.

Så stor er forskjellen mellom statene som ligger høyt og lavt på vaksineringsgrad (andel vaksinerte over 18 år med minst en dose):

• På topp: Vermont 84 prosent, Hawaii 82 prosent, Massachusetts 81 prosent.
• På bunn: Mississippi: 45 prosent, Alabama, Louisiana og Jomfruøyene (alle 47 prosent).

Blant stater som har nådd målet om en dose til minst 70 prosent over 18 år er også folkerike stater som New York og California.

[ I Afrika har kun to prosent fått en dose koronavaksine. Se forskjellene mellom kontinentene her  ]

Klart skille mellom røde og blå stater

Statene med få vaksinerte ligger i stor grad i sør og i Midtvesten i USA. Dette er stater med mye landsbygd og spredt befolkning. Vaksinegraden gjenspeiler også i høy grad det politisk delte USA: Nesten alle de «blå» statene, altså stater demokraten Joe Biden vant i presidentvalget, har nådd målet, mens alle de «røde» statene, der Donald Trump vant, ligger an til ikke å nå målet, ifølge en analyse av CNN.

Vaksinegraden ser ut til å være svært nøye sammenfallende med valgresultatet:

– De eneste statene der Biden vant som ikke vil nå målet er blant statene som var jevnest i forrige valg: Wisconsin, Arizona, Georgia, Michigan. Biden vant med mindre enn tre prosentpoeng i dem, skriver Harry Enten i analysen i CNN.

Og motsatt: Der Biden vant med en stor margin, er også vaksinegraden svært høy.

– Det er mulig at vi de neste få måneder kan se et virkelig skille når det gjelder covid-sykdom mellom de mer vaksinerte blå statene og de mindre vaksinerte røde statene, skriver Enten.

Stater med lav vaksineringsgrad har nå betydelig flere sykehusinnleggelser enn stater med høy vaksineringsgrad, ifølge The Washington Post. De rapporterer imidlertid ikke nå om kritiske tilstander for sykehusene. De ser i stedet en økning eller jevnt nivå av nye smittetilfeller, men uten at det har overveldet sykehusene.

[ I England er nesten alle over 50 fullvaksinert. Likevel utsettes «frihetsdagen» ]

Må avlive myter

Det er imidlertid ikke bare forskjeller mellom stater, men også store forskjeller i vaksineringsgrad innenfor en del stater, skriver avisen, som har sammenlignet en rekke distrikter. Også på distriktsnivå fant avisen en sammenheng mellom grad av vaksinering og forekomst av koronasmitte.

I distriktet Polk County i staten Missouri er under en firedel av befolkningen fullvaksinert, selv om det er tilgang på vaksiner. Mens pågangen var stor i vinter, har den dabbet av nå. Et massevaksineringssenter der stengte i mai på grunn av lav pågang. Helseadministrator Michelle Morris sier til The Washington Post at senteret vil åpne igjen hvis det blir behov. De lokale myndighetene konsentrerer seg nå om å drive opplysningskampanjer for å få flere til å ta vaksinen. Blant annet prøver de å avlive myter som er oppstått rundt vaksinen, som at personer som har fått vaksinen blir «magnetisert».

Også i USA er bekymringen at nye varianter skal øke smittespredningen innen vaksineringsgraden er høy nok, og kun en høy vaksineringsgrad vil kunne motvirke dette. Den indiske varianten kalt delta, som nå står for 90 prosent av smittetilfellene i Storbritannia, er nå oppdaget i alle utenom to stater i USA, men står foreløpig for kun seks prosent av smitten.

I motsetning til Storbritannia har USA ikke økt intervallet mellom dose en og to av vaksinene, noe som kan være en fordel for USA i møtet med delta-varianten, fordi det har vist seg at beskyttelsen er langt større etter to doser enn etter en. Men mens Storbritannia allerede har en høy vaksineringsgrad og er ventet å få en svært stor del av befolkningen vaksinert når alle har fått tilbud, butter det altså i USA: Når alle som vil har fått vaksine, er det fortsatt mange igjen som ikke kommer til å ta den, er frykten.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.