Nye problemer møter Israel etter koronagjenåpning

TEL AVIV, ISRAEL (Dagsavisen): Det kan virke nesten surrealistisk å gå rundt i Tel Avivs gater nå, alt er blitt så normalt. Kafeene og restaurantene er fulle, og en kan knapt se tegn til at folk i månedsvis har tilbrakt mange dager innendørs, beleiret av små virus.

At Israel nå kan åpne opp, kan man til dels takke innovasjonskulturen for. De senere årene har Israel blitt kjent som «the startup nation» på grunn av innovasjonen og alle gründervirksomheten som finnes, og linjer trekkes nå helt opp til beslutningen om å tilby Pfizer et tilbud de ikke kunne si nei til. Nå er halvparten av befolkningen i Israel fullvaksinerte.

– Vi er «doers», vi sitter ikke og venter på at noe gjøres for oss, vi tar initiativet selv, forklarer lege Sigal Shafran Tikva, som jobber med folkehelsepolitikk i Israel.

– Vi er blitt opplært til å ha tro på nytenkning. Vi tror jo på innovasjon, teknologi, og dette hjalp, sier hun til Dagsavisen og legger til:

– Men jeg kan knapt forstå hvordan «vi gikk med på å bli forsøkskaniner i det største kliniske eksperimentet noensinne».

Rammet de yngste barna

Søndag fjernet regjeringen noen av de siste restriksjonene rundt koronapandemien: Utendørs trenger ikke israelere lenger gå med maske. Fra og med denne uken er alle skolebarn, rundt 2,4 millioner, tilbake i klasserommene, og kan nå glemme de endeløse dagene de tilbrakte med videooverførte skoletimer.

Men likevel er ikke alt som før. Nettopp når landet vender tilbake til det normale, kommer illevarslende rapporter om skadene koronapandemien har påført det israelske samfunnet. Særlig handler det om skolene, og da spesielt de yngste barna.

(Saken fortsetter under bildet)

[ Israels farlige balansegang i Midtøsten ]

Vil fortsette med undervisning utenfor skolen

Ifølge en ny rapport fra landets utdanningsdepartement, er det mange førsteklassinger som ikke har lært seg å lese skikkelig mens de satt foran datamaskinene. Leseferdighetene blant barn fra første- til tredjeklasse skal ha falt med rundt 30 prosent. Matematikknivået blant barn fra fjerde til sjetteklasse falt med minst 25 prosent. Det store spørsmålet er om dette vil få varige konsekvenser.

De dystre resultatene kommer på toppen av rapportene om depresjon og angst. Minst 30 prosent av elevene rapporterer om psykiske problemer og rundt 60 prosent forteller at de følte seg ensomme.

– De fleste elevene rapporterer at det manglende fellesskapet påvirker evnen til å lære, forteller Gali Einis, en rådgiver som er ansvarlig for å utvikle skolers læreplaner.

– Samtidig har jo den intellektuelle utfordringen vært større under koronaen ettersom barna måtte lære seg strategier for å løse problemer alene. Vi forsøkte å hjelpe til og introduserte nye timer med mer fokus på det emosjonelle og en skoletime som aldri har eksistert tidligere, om tidsplanlegging, sier hun til Dagsavisen.

– Koronapandemien ble en katalysator for forandring, så vi går ikke tilbake til det som var før. I dette året skjønte alle at endringer måtte gjennomføres. En vanlig skole er jo et sted for masseundervisning, men fra nå skal undervisningen i lang større grad tilpasses hvert barn. En annen endring er at skolene ikke lenger trenger å være stedet der all undervisning foregår. Av koronahensyn fant undervisning sted ute i parker og slikt, det vil vi fortsette med, sier hun.

[ Fra stans til stans: Frykter vaksinetvilen skal ramme hardt i fattige land ]

Effektiv vaksinering

Israels tilbakevending til det normale er en direkte konsekvens av landets effektive vaksineringskampanje. Fem av landets ni millioner innbyggere har fått Pfizers to vaksinedoser, og hovedgruppen av dem som ikke er vaksinert er i dag barn og unge under 16 år.

I mai håper regjeringen på å få medisinsk godkjenning til å vaksinere aldersgruppen mellom 12 og 16 år.

De økonomiske følgene av normaliseringen vil bli enorme.

Mange land har spurt seg hva det var som fikk akkurat Israel til å komme opp med den originale løsningen: at landet gir vaksineprodusenten Pfizer data fra massevaksineringen i bytte mot å kunne få kjøpe millioner av vaksiner slik at Israel nå dermed kommer seg først ut av pandemien. En ofte gjengitt forklaring i utlandet har fokusert på jødisk historie og erfaringene fra Holocaust, som skal ha gjort landet bedre egnet til å takle plutselige kriser.

Israelerne selv, derimot, ser ut til å fokusere mindre på jødisk historie og mer på kulturen som utviklet seg etter at staten ble etablert i 1948. Israelere liker gjerne å si at de verdsetter tenkning utenfor boksen, og kibbutzene, der privat eiendom ikke eksisterer, skal være resultat av det.

[ Gråt og smil da reiseboble åpnet – slik skal reising starte opp igjen i verden ]

Hjemmekontor er kommet for å bli

Tilbakevendingen til det normale har også fått konsekvenser for mange av landets store bedrifter. Ilan jobber i et høyteknologisk selskap nord for Tel Aviv. For ham er arbeidsdagen varig forandret.

– Selskapet vet at jeg var effektiv i de månedene jeg jobbet hjemme, sier han på telefonen fra sitt hjem i Zichron Yaakov, en pittoresk liten by over Middelhavet, som ligger over en times kjøring fra kontoret der han egentlig jobber.

– Før koronaen mente selskapet at alle måtte komme inn hver eneste dag ettersom fellesskapet ville øke kreativiteten. Men det er klart for alle at verden har forandret seg, og at definisjonen på et kontor dermed må endres. Det har allerede skjedd hos oss. Vi trenger ikke lenger å komme inn hver morgen, vi skal bare inn de dagene vi trenger samarbeid og å være kreative. Så kontorene er allerede blitt redesignet, slik at de ikke lenger er permanente arbeidsplasser, men heller fellesrom for å fremme kreativiteten, forteller Ilan til Dagsavisen, og legger til at han fra nå trolig vil tilbringe bare to dager i uken på kontoret.

Men selv om brede sjikt av samfunnet har forandret seg, er det enkelte ting som ikke endrer seg i Israel – og da spesielt de endeløse regjeringskrisene. Dette får også konsekvenser for den framtidige bekjempingen av koronapandemien: Israel ønsker å bestille flere nye millioner vaksiner i påvente av at befolkningen ville trenge en tredje dose innen ett år er omme.

Men koalisjonen til statsminister Benjamin Netanyahu er så splittet at statsrådene ikke engang greier å møtes for å vedta budsjettet til å kjøpe inn de nye vaksinene. Dermed holdt Pfizer nylig tilbake en forsending på 700.000 vaksiner, og en Pfizer-topp skal ha kalt Israel for en «bananrepublikk» ifølge lokale medier.

[ Forskere sjokkert over sammenhengen mellom overvekt og korona-død ]