Verden

Israels farlige balansegang i Midtøsten

Etter eksplosjonen inne i atomanlegget i Natanz kan det se ut som at Israel trapper opp angrepene mot Iran, men det virkelige målet kan ligge et helt annet sted, advarer en israelsk ekspert.

Irans president Hassan Rouhani lytter til lederen av det iranske atomenergibyrået Ali Akbar Salehi under et besøk for å se på nytt utstyr som skal gjøre landets atomprogram mer effektivt.

ISRAEL (Dagsavisen): I Natanz hadde iranske politikere og atomteknikere akkurat feiret det siste teknologiske gjennombruddet, og med stor fanfare på Den nasjonale atomteknologidagen ble en ny generasjon atomsentrifuger tatt i bruk.

Så smalt det. Søndag, under 24 timer etter feiring i det toppbevoktede atomanlegget, eksploderte en sprengladning som skal ha skapt en dyp grop i deler av senteret. Strøm til sentrifugene ble koblet ut, og ifølge israelske kilder skal deler av de nye sentrifugene ha blitt skadet.

Den iranske atomenergiorganisasjonen har selv hevdet at skadene raskt kan repareres, skriver NTB.

Israel har ikke påtatt seg ansvaret for angrepet som Iran kaller både «atomterrorisme» og «et angrep mot menneskeheten». Likevel har statsminister Benjamin Netanyahu aldri tidligere vært så tydelig etter et angrep.

– I Midtøsten er ingen trussel så farlig, alvorlig og akutt som den det fanatiske regimet i Iran utgjør. Jeg vil aldri la Iran få en atomkapasitet til å kunne gjennomføre sitt folkemordsmål ved å utslette Israel, sa Netanyahu i Jerusalem mens USAs forsvarsminister Lloyd Austin sto ved hans side.

Ikke navngitte etterretningskilder fra både USA og Israel har opplyst til New York Times at Israel var involvert.

Irans atomanlegg Natanz.

Peker på flere mål for sabotasje

Ifølge atomavtalen med verdens ledende makter fra 2015, som USA trakk seg fra tre år senere, har Iran lov til å anrike uran til en konsentrasjon av 3,67 prosent. I et brudd på avtalen begynte Iran i januar å anrike uranet opp til 20 prosent, mens 90 prosent er nødvendig for å bygge atombomber. De nye sentrifugene skulle, ifølge president Hassan Rouhani, gi Iran ti ganger bedre «produkter» enn de forrige sentrifugene.

Men Nimrod Goren, en forsker ved det uavhengige israelske forskningsinstituttet Mitvim, sier at Netanyahus eventuelle mål trolig ikke var begrenset til sentrifugene i Natanz.

– Jeg håper at beslutningen om å angripe atomanlegget var tatt på et profesjonelt grunnlag, at angrepet var nødvendig. Men det er klart at ved å angripe nå, sender Israel også et klart signal til USA, forteller Goren til Dagsavisen.

Israel er sterkt imot at Washington igjen slutter seg til atomavtalen, og nettopp nå forhandler USA og Iran i Wien om en slik tilslutning. Dette var ikke det første mulige signalet Israel sendte til USA. Tirsdag i forrige uke, dagen da de amerikanske og iranske diplomatene innledet forhandlingene, gikk Israel til angrep på et iransk spionskip i Rødehavet.

Den amerikanske forsvarsministeren Austin ville ikke kommentere sabotasjen mot Natanz-anlegget under sitt besøk i Jerusalem, men Goren er overbevist om at USA nå sender klare beskjeder til Netanyahu.

– USA trenger ro for å kunne lykkes i atomforhandlingene, dette er jo et av president Joe Bidens viktigste utenriksmål. Så det er liten tvil om at Washington nå ber Israel om å begrense angrepene. En opptrapping kan bli farlig, så jeg håper en tredjepart vil greie å roe ned Israel og Iran, sier han.

Uløste koalisjonsforhandlinger i Israel

Goren tror imidlertid at Netanyahu hadde ytterligere ett mål, nå innenriks.

– Det er liten tvil om at et slikt angrep hjelper ham i koalisjonsforhandlingene. Nå vil det bli vanskeligere for andre høyrepartier å støtte noen annen regjeringskoalisjon enn Netanyahus, sier Goren.

Israel holdt valg i mars, men ingen partier har foreløpig greid å danne regjeringskoalisjon. Minst ett høyreparti, kalt Yemina, er i vippeposisjon og vurderer om det skal gå i koalisjon med Netanyahu, eller danne en mer sentrumsorientert regjering og da velte statsministeren.

I Iran er stemningen amper, og utenriksminister Mohammad Javad Zarif lover hevn.

– Vi vil ikke gå i deres felle, og vi vil ikke la sabotasjen påvirke atomsamtalene. Men vi vil ta hevn på sionistene, sa Zarif, ifølge Irans statlige fjernsyn.

Avisen Kayhan, som står Irans øverste leder Ali Khamenei nær, skrev i går at Israel ikke kunne ha gjennomført et slikt angrep uten grønt lys fra USA, og ba så landets diplomater om å revurdere nytten av atomforhandlingene.

– Denne siste terrorhandlingen må få våre forhandlere til å tenke seg om før de fortsetter de meningsløse samtalene med europeerne i håp om at USA vil gjøre slutt på sin økonomiske terror, skrev avisen, og siktet til Washingtons sanksjoner mot Iran.

Trapper opp beredskapen

I mellomtiden forbereder Israel seg nå på en hevn, og anti-rakettsystemene er satt i beredskap. De to landene har ingen felles grense, men senest i 2019 slo Iran til med droner som ble sendt fra Israels naboland Syria. Iran vil også kunne bruke sine allierte i Libanon, Hizbollah-geriljaen, som er antatt å ha et arsenal på over 100.000 raketter.

Men det Israel nå mest frykter er et koordinert drone-og-rakettangrep som det fant sted mot Saudi-Arabia i september 2019. Titalls droner og langdistanseraketter ble da plutselig sendt mot et oljeproduksjonsanlegg øst i landet, og i løpet av få minutter ble Saudi-Arabias oljeproduksjon, en av verdens største, halvert. USA anklaget Iran for å ha vært involvert i angrepet, noe Iran avviste, ifølge NTB.

Angrepet, som avslørte en sårbarhet i forsvarssystemene, ble i ettertid sett på som en av hovedgrunnene til at De forente arabiske emirater og Bahrain, Irans naboer i Persiabukta, i fjor inngikk fredsavtaler med det militært sett mektige Israel.

---

Fakta om atomavtalen med Iran

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
  • Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
  • Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
  • Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
  • Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
  • Ett år senere kunngjorde Iran at landet trakk seg fra deler av avtalen og har blant annet trappet opp anrikningen av uran.
  • Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
  • USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet.
  • 6. april ble atomsamtalene med Iran gjenopptatt i Wien. USA deltar indirekte.

---