Verden

Trapper opp til havs mens atomforhandlingene innledes i Wien

Etter mer enn 40 års bittert fiendskap, tar Iran og Israel krigen til havet: Skip i Rødehavet, Middelhavet og Persiagulfen blir angrepet. Det vil kunne påvirke atomforhandlingene som har startet igjen i Wien.

Fjernt fra kameraene angriper israelske og iranske båter hverandre. Flere titalls skip er allerede blitt skadet, og de siste dagene er angrepene blitt mer alvorlige. I forrige uke angrep Iran et israelskeid fraktskip i Persiabukta og tirsdag denne uka angrep Israel det som blir beskrevet som en iransk spionbåt, ifølge medier.

– Slik krigføring har en stor fordel for de krigende partene, forteller Thamar Eilan Gindin, en israelsk forsker og ekspert på Iran.

– Dette er en opptrapping, men sivile blir ikke drept. Og det er lettere å unngå kritikk, for de kan lett benekte enhver involvering, oftest er det slik at ingen ser deg, sier hun til Dagsavisen.

Saken fortsetter under videoen

Men opptrappingen kommer på et følsomt tidspunkt. Tirsdag innledet USA og Iran indirekte forhandlinger i Wien om gjenoppliving av atomavtalen fra 2015, som handlet om sanksjonslettelser i bytte mot at myndighetene i Iran begrenser sitt atomprogram.

Foreløpig sitter ikke partene en gang i samme rom. Europeiske diplomater går fram og tilbake med forslag og motforslag.

Israel innrømmet ikke å ha stått bak angrepet mot skipet Saviz i Rødehavet sist tirsdag, i stedet fortalte en ikke-navngitt amerikansk kilde til avisen New York Times at Israel hadde informert Washington om angrepet. Israel er åpent kritisk til president Joe Bidens forsøk på å gjenopplive atomavtalen med Iran, og frykter at USA vil kreve en stans i krigføringen på havet og i Syria for ikke å skade forhandlingssjansene.

Mange i Iran er skeptiske til USA

– En avtale med et Iran som truer oss med utslettelse vil ikke forplikte oss, sa statsminister Benjamin Netanyahu under en tale på Holocaust-dagen i Israel.

– I motsetning til tidligere, er det i dag ingen i verden som kan frata oss retten og evnen til å forsvare oss fra en eksistensiell trussel. Atomavtalen med Iran er igjen på bordet, og slike avtaler med ekstremistregimer er verdiløse, sa Netanyahu.

I Teheran forteller Mojtaba Gholipour, en forsker og statsviter, at stemningen nå er noe mer optimistisk enn før, og at mange håper at atomforhandlingene igjen vil føre til sanksjonslettelser. Likevel er mange skeptiske siden USA under Donald Trump trakk seg fra atomavtalen i 2018, og frykter det kan skje igjen.

– Folk lever av håp, mest fordi det ikke finnes noe annet alternativ. Men det er jo klart at optimismen likevel er lavere enn under 2015-forhandlingene. Men alle vil være glade for en oppheving av sanksjonene som vil påvirke folks dagligliv, sier Gholipour til Dagsavisen.

Snart presidentvalg i Iran

18. juni skal det holdes presidentvalg i Iran, og ifølge Gholipour, vil atomforhandlingene i Wien påvirke utfallet.

– Valget vil bli påvirket av forhandlingene, og utfallet vil igjen påvirke forhandlingene. Men denne gangen forventer man samtidig en lavere valgdeltakelse, og det vil være dårlige nyheter for det politiske systemet, sier han.

Den politiske makten i Iran er konsentrert hos den ikke-folkevalgte såkalte øverste lederen, Ali Khamenei, som har styrt i over 30 år, siden 1989. Presidenten er derimot folkevalgt, men har begrenset innflytelse, og gjennom presidentvalgene får verdenssamfunnet gjerne en indikasjon om hvorvidt folket ønsker mer eller mindre politiske reformer.

– Folk får velge fritt, men valget er ikke fritt, sier den israelske forskeren Thamar Eilan Gindin.

– I det forrige valget forsøkte hele 1400 kandidater å stille, men regimet godkjente kun åtte kandidater. Så en får bare velge mellom de kandidatene regimet allerede ønsker. Det som da skjer er at folk velger de man står nærmest. Forandringer i Iran får en nok ikke før Ali Khamenei dør, problemet er at en ikke vil kunne vite i hvilken retning forandringene vil gå, sier Gindin.

Hun sier imidlertid at det uansett er galt å beskrive presidentkandidatene som mer eller mindre liberale.

– De er alle forhåndsgodkjente, og søker alle å fremme målene til den islamske republikken. Så ingen er liberale eller virkelige reformister. Det som er mer riktig å si er at de er enten mer eller mindre pragmatiske, altså at de kan være villige til å inngå kompromiss for å nå den islamske republikkens mål.

«Heroisk fleksibilitet»

Siden det er vanskelig for Iran i det hele tatt å forhandle med USA har regimet utviklet terminologi som muliggjør slike uvanlige skritt.

– Før avtalen i 2015 begynte man å snakke om det som ble kalt en «heroisk fleksibilitet», altså at man kunne inngå kompromiss og forhandle selv med USA hvis det kunne gi sanksjonslettelser, sier Gindin.

Dermed kan man heller ikke utelukke forhandlinger mellom Iran og Israel en gang i framtiden, sier hun. Uten forvarsel inngikk Israel i fjor fredsavtaler med fire arabiske land, De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan.

---

Fakta om atomavtalen med Iran

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.
  • Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
  • Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
  • Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
  • Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
  • Ett år senere kunngjorde Iran at landet trakk seg fra deler av avtalen og har blant annet trappet opp anrikningen av uran.
  • Etter USAs i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
  • USAs nye president Joe Biden har gjort det klart at han ønsker å blåse liv i avtalen, men har til nå krevd at iranerne tar det første skrittet.
  • 6. april startet nye atomsamtaler i Wien, der også USA deltar.

---