Innenriks

Ulikhet og koronapandemien: – I mange land er smittevern bare mulig for de rikeste

De fattigere blir fattigere under pandemien, mens noen få blir veldig mye rikere, advarer Norsk Folkehjelp i en ny rapport. Norge må ta flere viktige grep i utviklingspolitikken framover, mener de.

En kvinne henter vann ved en uformell bosetning i Soweto, Sør-Afrika. Å sikre vann har vært viktig for flere av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner i møte med koronapandemien.

– Våre folk i mange land forteller at «vi må heller ta risikoen for å bli syke, enn å vite at vi dør av sult», sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp til Dagsavisen.

Tirsdag lanserte organisasjonen Ulikhetsrapporten i samarbeid med Tankesmien Agenda. Gjennom dybdeintervjuer med Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner i flere land, internasjonale rapporter, forskningsrapporter og innspill fra eksperter ser de hvordan koronakrisa har påvirket de fattigste landenes utvikling.

Det viktigste funnet i rapporten er at pandemien har forsterket trender som allerede var synlige, med økende ulikhet, sier Westhrin. De fattige blir fattigere, mens noen få blir veldig mye rikere.

Store framskritt de siste tiårene har blitt satt tilbake på bare ett år, står det i rapporten. Et av tilbakeslagene er at tallet på hvor mange som lever i ekstrem fattigdom, øker igjen. Det var på vei ned før pandemien, sier Westhrin.

Fordeling av ressurser

I rapporten kommer de med fire anbefalinger til norsk utviklingspolitikk framover:

  • Støtte offentlige og universelle velferdsordninger for alle
  • Øke støtten til sivilsamfunn og fagbevegelse
  • Rettferdig finansiering
  • Styrket internasjonalt samarbeid om vaksiner

– Vi bekjemper ikke fattigdom med bare å gi mat til de fattige. Det er bare hvis ressursene fordeles mer rettferdig at vi kan få til en forandring. Derfor er det viktig at vi bruker pengene på den mest effektive måten, sier Westhrin, som håper en eventuell ny regjering etter valget vil løfte ulikhet i utviklingspolitikken høyere enn hva hun mener Solberg-regjeringen har gjort.

Til det fjerde og siste punktet sier Westhrin at Norge gjør mye bra gjennom vaksinesamarbeidet Covax, som skal sikre mer rettferdig fordeling av vaksiner. Men hun mener likevel at det er for lite, og at Norge kunne spilt en enda større rolle i det internasjonale vaksinearbeidet hvis de turte å utfordre legemiddelindustrien mer enn i dag.

Koronavaksiner distribuert av Covax ankom Elfenbenkysten i februar i år.

Flere vaksiner må produseres, prisene for hver vaksine må ned og unntak fra patentregelverket er bare noe av det som trengs, mener Westhrin.

WHO kalte tidligere i år den økende ulikheten i vaksinefordeling mellom rike og fattige land for et moralsk overgrep, ifølge NTB. Flere rike land hadde da valgt å beholde vaksiner på lagre i stedet for å eksportere dem til andre land. Verdens helseorganisasjon (WHO) ba i mars medlemsland om å donere minst ti millioner doser koronavaksine umiddelbart til fattigere land gjennom Covax.

Ennå er det mange land som ikke har kommet i gang med massevaksinering, og under 2 prosent av verdens vaksiner er satt i land på det afrikanske kontinentet, ifølge ReliefWeb.

Flere utfordringer

Partnerorganisasjonene som har blitt intervjuet til den nye rapporten, er i Ecuador, Honduras, Kambodsja, Sør-Afrika og Zimbabwe. I tillegg kommer noen eksempler fra Palestina, men de har også snakket med folk i enda flere land. Det er flere fellestrekk i hva de forteller.

– De sier at veldig mange som jobber i den uformelle økonomien, som er de fleste, har mistet all inntekt fordi markedene stenges, gatesalget stenges, alle steder der folk omgås blir stengt ned. Det finnes ingen muligheter til å skaffe seg inntekt, sier Westhrin.

– De forteller om myndigheter som slår hardt ned på det når de prøver å gå ut og trosse nedstengingen for å unngå å sulte i hjel. Og de forteller om korrupte myndigheter der midler som egentlig skal fordeles, heller går til den politiske og økonomiske eliten, fortsetter hun.

Fra folk på bakken hører de også om myndigheter som slår hardt ned på kritiske røster, og bruker pandemien som unnskyldning. I tillegg lider mange av offentlige helsevesen med sprengt kapasitet og smittevernkrav som er umulige å overholde for dem som bor trangt.

– I mange land er smittevern bare mulig for de rikeste. Derfor er det de fattigste som blir syke også. Det slår igjen tilbake på et av tiltakene vi er opptatt av - vaksiner, nettopp fordi det kun er når vaksiner blir fordelt ut at pandemien kan stanses. Derfor er det så uheldig at den urettferdigheten vi peker på gjennom hele rapporten, også gjelder vaksinefordeling, sier Westhrin.

I et møte i FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc) mandag snakket utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) blant annet om hvordan pandemien ikke rammer likt.

– Nok en gang, og som alltid, rammes de fattigste og mest sårbare hardest, sa Ulstein.

Utviklingsministeren tok også opp vaksinefordeling, og sa at det er uakseptabelt at bare rike mennesker i rike land får tilgang til vaksiner.

Blir enda vanskeligere

Westhrin understreker at deres partnere, som fagbevegelsen, kvinneorganisasjoner, urfolksorganisasjoner og folk som jobber for ansatte i uformell sektor, ikke sitter passivt og ser på det som skjer.

– For eksempel i Zimbabwe har partnerne våre jobbet knallhardt overfor myndighetene for at de må gjenåpne vannposter. Vi har sett det samme i Sør-Afrika, der det har vært krav om å få lagt inn vann til slummene, sier hun.

I Ecuador er det gjort en innsats for å bøte på matkrisa, mens de i Honduras forteller om massesult. Der har partnerne blant annet delt ut mat, men ifølge Westhrin har myndighetene forsøkt å hindre matutdelingen. Det er ifølge henne fordi de vil holde hemmelig hvor ille situasjonen er.

Honduras ble på toppen av den pågående pandemien hardt rammet etter to orkaner med knappe to ukers mellomrom i november i fjor. Over 150.000 mennesker ble hjemløse og bønder mistet avlingene sine. På toppen av bekymringene, kom sykdomsutbrudd. Som Dagsavisen skrev i desember, truet alt fra forkjølelser og mageproblemer, til korona og myggbåren denguefeber, innbyggerne.

En ødelagt bil etter flommen som fulgte de to orkanene som rammet Honduras og nabolandene i fjor.

– Det vi ser er at eksisterende kriser forsterkes av denne pandemien. I land hvor du har krig og konflikt, eller store naturkatastrofer, og pandemien kommer på toppen, blir ting som i utgangspunktet var vanskelig, enda vanskeligere. I Honduras sier våre partnere at de driver nødhjelp nettopp til folk som ble rammet av orkanene, og som nå ikke har mulighet til å gjenreise seg på samme måte som tidligere, sier Westhrin.

Også i land der smitten ikke nødvendigvis har vært veldig stor, har konsekvensene av smitteverntiltak vært dramatiske, i følge Westhrin.

– Så det er ikke nødvendigvis bare der mange blir syke at det får store konsekvenser, men også der økonomien stenges ned eller autoritære regimer strammer dramatisk til og skylder på covid.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist