Nye toner fra Gaza

ISRAEL (Dagsavisen): Ifølge et internt palestinsk dokument, skal den islamistiske Hamas-gruppen, som styrer i Gaza, om kort tid bli innlemmet i PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen. Videre skal Hamas heretter kun gjøre bruk av ikke-voldelige midler i sin kamp mot Israel.

Ahmed Yosef, en av lederne i Hamas, bekrefter avtalen, men bruker en litt annen ordlyd enn det Dagsavisen får opplyst står i det offisielle dokumentet.

– Det er ikke sånn at vi ikke lenger skal ha et militært alternativ. Men fra nå vil det ikke lenger være så relevant, nå skal fokuset være på ikke-voldelige midler, sier han til Dagsavisen.

Blant pådriverne på Fatah sin side var Jibril Rajoub, en toppolitiker.

Forhandlingene mellom Fatah og Hamas ble gjennomført ved hjelp av videoappen Zoom. I det første møtet, som ble holdt tidligere i år, deltok president Mahmoud Abbas fra Ramallah og Hamas-lederen Ismail Haniyeh, fra Beirut, hovedstaden i Libanon. I den andre runden ringte Hamas-lederne inn fra Kairo, der møtet ble holdt i regi av den egyptiske etterretningen. Egypt og Israel inngikk en fredsavtale allerede i 1979.

[ Palestinerne vil gjenopplive fredsprosessen ]

Legger opp til å anerkjenne Israel

Møtene førte til en enighet som skal legge grunnen for det framtidige forholdet. I det palestinske dokumentet blir PLO beskrevet som «den eneste legitime representanten for det palestinske folket». PLO, der Yasser Arafat var den ledende kraften inntil hans død i 2004, har allerede anerkjent Israel, og en innlemmelse av Hamas i PLO vil dermed innebære at også islamist-bevegelsen anerkjenner Israel.

Denne endringen, hvis den settes ut i live, tilfredsstiller langt på vei verdenssamfunnets krav til Hamas, og kan skape en ny diplomatisk vår for islamist-bevegelsen i Gaza.

Den palestinske regjeringen i Ramallah har nå sendt et offisielt brev til president Joe Bidens administrasjon i USA, og gjort det klart at det hersker en felles palestinsk enighet om å søke en stat på Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, altså ikke områder som verdenssamfunnet anerkjenner som staten Israel.

Den palestinske selvstyremyndigheten forsøker nå å reetablere relasjonene til USA etter fire år med Trump, og skal allerede ha innledet et positivt forhold til Hady Amr, den nye amerikanske toppdiplomaten ansvarlig for fredsprosessen mellom israelerne og palestinerne.

Hamas i Gaza har de siste femten årene utkjempet tre brutale kriger med Israel, men skal på sin side være motivert av å komme seg ut av den diplomatiske isolasjonen. Etter at Mohamed Mursi, den islamistiske presidenten i nabolandet Egypt, ble veltet i 2013, har ikke Hamas hatt noen politisk horisont å tilby innbyggerne i Gaza. Fattigdommen og arbeidsløsheten vokser på kyststripen.

En viktig bakgrunn for at Hamas og Fatah nå har søkt å komme til enighet er muligheten til å kunne avholde to valg – parlamentsvalg 22. mai og presidentvalg 31. juli.

– Endringene vi ser nå er del av en prosess som startet i 2017. Det som skjer i dag er at man snakker høyt om disse sakene. Dette burde ha skjedd for lenge siden, men nå vil vi kunne holde nyvalg, forteller Ahmad Yosef til oss fra Istanbul.

En rekke Hamas-ledere har flyttet til Tyrkia der de har fått tyrkisk statsborgerskap og lever under beskyttelse av president Recep Tayyip Erdogan.

Israel har foreløpig ikke reagert på den nye utviklingen, og er selv oppslukt av innspurten mot eget parlamentsvalg 23. mars. Men det er for lengst klart for israelerne at palestinerne vil ha et helt annet forhold til USA nå, og at en ny virkelighet venter etter deres eget valg.

[ Skjebnevalg i skyggen av koronaviruset ]

Palestinsk skepsis

Men selv på palestinsk side er skepsisen likevel stor. Riktignok er dette en ny situasjon, for eksempel er datoene for parlaments- og presidentvalgene allerede fastsatt, men skuffelser fra tidligere forhandlingsrunder har fått mange til å tvile på om noe håndfast til syvende og sist vil endre seg.

– Jeg vet de har sagt det de har sagt, men jeg tror ikke noe vil skje. Dette blir for det meste ord, men ikke noe som vil føre til en ny virkelighet her, sier forsker Nabil Kukali, som leder Det palestinske senteret for meningsmålinger, til Dagsavisen.

Det skal ha vært Yihya Sinwar, Hamas-lederen i Gaza, som presset gjennom endringene. 55-år gamle Sinwar har sittet 22 år i israelske fengsler, men ble løslatt i 2011. Under årene i fengsel fikk han også hjernekreft, og ble vellykket operert av israelske leger. Sinwar snakker i dag selv flytende hebraisk. Etter løslatelsen overtok han raskt som Hamas-bevegelsens toppmann i Gaza. Men Hamas, som andre organisasjoner, er preget av forskjellige syn og meninger, og innad i organisasjonen er det fremdeles sterke krefter som er kompromissløse i sitt forhold til Israel.

– Fatah har forhandlet med Israel i over 25 år, men har ikke fått noen ting igjen for det, sier Hamas-toppen Ghazi Hamad til Dagsavisen.

– President Abbas har ikke tro på den militære motstandskampen, men han skal vite at Israel aldri kommer til å gi ham en uavhengig palestinsk stat, sier Hamad.

– Vi er ikke imot våpenhviler med Israel, men det er fremdeles et gap mellom Hamas og Fatah. Og jeg tror denne konflikten med Israel vil vare i all evighet. Vi skal ta Tel Aviv. Hele Palestina er vårt land, Israel skal ikke eksistere, sier han.

Fakta om Gaza-stripen

* 360 kvadratkilometer stort område som grenser til Israel, Egypt og Middelhavet.

* Nærmere 2 millioner innbyggere.

* Okkupert av Israel i 1967.

* Israelerne trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006.

* Israel har gjennomført tre store militæroffensiver mot enklaven siden 2008, med store humanitære tap og materielle ødeleggelser som resultat.

* Denne uken gjennomførte Israel en ny runde med luftangrep som varte i to-tre dager og tok livet av minst 34 personer, 16 av dem sivile.

* I samme periode har den militante palestinske gruppen Islamsk hellig krig skutt cirka 450 raketter mot Israel. Ingen er drept eller alvorlig skadd.

* Arbeidsledigheten på Gazastripen er ifølge FN på over 40 prosent, blant unge mellom 20 og 24 år på nærmere 70 prosent.

Kilde: NTB, AP