Skjebnevalg i skyggen av koronaviruset

ISRAEL (Dagsavisen): Fra og med søndag skal israelere kunne spise på restauranter igjen. Folk med såkalte vaksinebevis skal kunne sitte innendørs, men alle, også de som ikke har tatt vaksinen, skal kunne sitte utendørs og nyte solskinnet.

– Dette er jo høyst mistenkelig, er det ikke det? spør professor Yaacov Nahmias, en av Israels ledende forskere på koronaviruset.

– Men vi er inne i et valgår, og det er åpenbart for alle eksperter at det er politiske avveininger som avgjør her, sier Nahmias til Dagsavisen.

Inkubasjonsperioden for koronaviruset kan være opp mot to uker. Det betyr at valget i Israel 23. mars vil være over før statistikken for nye covid-19 syke eventuelt skyter i været igjen. Nærmere 6.000 israelere har så langt dødd av viruset.

Men selv om professor Nahmias er overbevist om at Netanyahu gjenåpner Israel for å kunne vinne valget, sier han samtidig at det ville være umulig å fortsette å holde landet stengt stort lenger.

– Dette valget dreier seg ikke om ideologi, men om Netanyahu

—  Alon Liel

– For det første er over halvparten av alle israelere vaksinerte nå. Samtidig er det mange som ikke lenger har jobb, og den økonomiske skaden vil etter hvert overgå de kliniske skadene, sier han.

Israel er blant landene i verden som har kommet lengst i vaksineringen av innbyggerne. Regjeringen jobber nå også med bilaterale avtaler med andre land som skal gi israelere med vaksiner muligheten til å reise utenlands.

[ Israel frykter vaksineresistent koronavirus ]

Dilemma

Så i motsetning til store deler av resten av verden er det ikke mangel på vaksiner som er Israels problem, men heller hva en skal gjøre med de som ikke vil vaksinere seg. Sist mandag ble det kjent at en bussjåfør som kjørte skolebarn hadde nektet å ta vaksinen og selv var blitt smittet, og nå har han videreført viruset til flere av barna.

– Med alle våre mangler er vi likevel fortsatt et demokrati. Det er galt ikke å la seg vaksinere, men dette er et fritt valg. Regjeringen gjør rett i å innføre enkelte begrensninger for ikke-vaksinerte, men det er bedre å belønne vaksinerte enn å straffe ikke-vaksinerte, sier forsker Nahmias til Dagsavisen.

Koronaviruset er ikke uventet det altoverskyggende temaet i valgkampanjen, men også den politiske situasjonen i år skiller dette valget fra de tre foregående valgene i Israel de siste to årene. Alon Liel, en tidligere israelsk fredsforhandler, forklarer:

– Ved de forrige valgene var det et dødt løp mellom høyresiden og sentrum-venstresiden. Denne gangen er det ikke en sjanse for at venstresiden kan vinne. Vi har ett stort parti, Likud-partiet til Netanyahu, og tre mellomstore partier, men to av dem er på høyresiden. Det er ikke en gang en teoretisk sjanse for at venstresiden vinner, sier Liel i et intervju med Dagsavisen.

Det som derimot er mulig er at Netanyahu ikke fortsetter som statsminister hvis de andre høyrepartiene nekter å samarbeide med ham, noe som ikke er umulig. Netanyahu sitter nemlig samtidig på tiltalebenken anklaget for alvorlige korrupsjonsforbrytelser.

– Dette valget dreier seg ikke om ideologi, men om Netanyahu. Venstresiden begynte å tape allerede for over 20 år siden, etter den andre intifadaen, da mange israelere mistet troen på at en fred med palestinerne var mulig, sier Liel.

For israelere var intifadaen preget av palestinske selvmordsbombere som eksploderte i restauranter og busser.

[ Slik kan fredsavtalene forandre Midtøsten ]

USA mer lunken

Noe som derimot svekker Netanyahu i valgkampanjen er at USAs nye president Joe Biden ser ut til å holde ham på armlengdes avstand. Før Netanyahu overtok som statsminister i 2009, hadde Israel sterke bånd til både Demokratene og Republikanerne. I dag er Israel blitt et mer kontroversielt tema blant demokratiske velgere i USA, spesielt hos de unge.

Den som vinner valget 23. mars vil uansett måtte ta stilling til skjebnesvangre beslutninger, ikke bare forholdet til palestinerne, men kanskje vel så dramatisk, sjansene for en krig med Iran over landets atomprogram.

Vi spør Alon Liel, den tidligere fredsforhandleren som var del av landets toppledelse under Shimon Peres siste dager, om han føler at han har tapt det landet han kjente.

– Ja, når jeg ser på landet fra en moralsk eller demokratisk side, når jeg ser på okkupasjonen, så har jeg det. Men når det gjelder andre sider har vi faktisk gjort det ekstremt godt, både økonomisk og teknologisk. Jeg er glad i mitt land. Men vi ville være et moralsk eksempel, i stedet har vi endt opp med å bli en teknologisk leder, sier han.

– Da jeg var del av lederskapet ønsket vi aldri å bli en supermakt i Midtøsten, men nå er vi det. Moralsk sett har vi likevel gått fallitt. Når du ser oss i den internasjonale straffedomstolen i Haag, så vet du at noe er gått galt. Saken er at dagens generasjon har det veldig bra blant annet økonomisk, det vil være de framtidige generasjonene som vil komme til å betale prisen, sier han.

[ Israelske ledere kan bli stilt for retten i Haag ]