Palestinerne vil gjenopplive fredsprosessen

ISRAEL (Dagsavisen): I årene med Donald Trump i Washington var palestinerne regelrett plassert på sidelinja. Nå planlegges et stort come-back, i form av en internasjonal fredskonferanse støttet av europeiske stater.

– Tida med direkte samtaler mellom palestinerne og israelerne er over. Også tida med amerikansk mekling er ferdig. Nå er det nye krefter som skal komme til, sier Daoud Kuttab, en kjent palestinsk analytiker, og sikter til det internasjonale aspektet av de planlagte fredssamtalene.

Praktisk talt hele Midtøsten omstiller seg nå til en ny administrasjon i Washington, og for palestinernes del gjelder det først og fremst å komme på banen. Mandag møttes utenriksministre for Tyskland, Frankrike, Jordan og Egypt i Kairo nettopp for å enes om hvordan fredsprosessen med Israel best kan fremmes.

Les også denne: Slik kan fredsavtalene forandre Midtøsten

Palestinerne har lenge vært tilsidesatt

Tilsidesettingen av palestinerne begynte før Trump kom til makten. Palestinerne ble blant taperne i Den arabiske våren, som startet i 2010, for plutselig var den arabiske verdenen opptatt av demokrati og frigjøring, ikke palestinernes kamp. I en periode så det også ut som om islamister som Det muslimske brorskapet ville dominere Midtøsten.

Men nå er regionen i stedet delt opp i nye allianser, der Israel for første gang står sammen med arabiske land - mot Iran. Også her ble palestinerne oversett.

Palestinerne håper at konferansen også vil inkludere den såkalte Kvartetten - USA, FN, EU og Russland. Israel har foreløpig ikke kommentert saken offentlig, men om bare to måneder går israelerne igjen til valgurnene, og fredsprosessen med palestinerne er ikke på agendaen.

– Palestinerne er splittet mellom Vestbredden og Gaza, de vet jo ikke en gang selv hva de vil, sier Leah Landman, en israelsk forsker.

– I verste fall vil vi få litt støy, litt prat, ikke noe mer. Ingenting vil forandre seg, sier hun i et intervju med Dagsavisen.

Dalal Erekat, en palestinsk analytiker og forsker, er på sin side lei av det hun kaller israelske unnskyldninger.

– Israel later alltid som om de er for fred, snakker pent om fred, og greier å overtale verden om at det ikke finnes noen palestinsk partner. Så for at det hele skal ha noen verdi, må dagsordenen for fredskonferansen fastsettes på forhånd, og inkludere spørsmål som Jerusalem, flyktningene, grensene og bosettingene, og det betyr at Trumps beslutninger må omgjøres, sier hun til Dagsavisen.

I 2017 anerkjente Trump Jerusalem som Israels hovedstad.

Palestinske arbeidere i kø ved en grensestasjon til den israelske bosetningen Maale Adumim, i nærheten av Jerusalem. Foto: Oded Balilty/AP/NTB

Leste du denne? Her har nesten hver femte innbygger blitt vaksinert mot korona (+)

Israel kan bli tvunget på defensiven

Alon Pinkas, en tidligere israelsk diplomat, tror på sin side at Israel fra nå vil bli tvunget med på defensiven. Han trekker også linjer til Teheran og Joe Bidens ønske om å gjenopplive atomavtalen med Iran.

– Israel vil kanskje nekte å delta i en internasjonal konferanse. Men nå kan USA si at, ok, vi støtter dere, men bare hvis dere ikke protesterer mot Iran-avtalen, sier Pinkas til Dagsavisen.

Men han tror ikke at det heller vil nytte.

– Iran er det eneste Netanyahu vet å leke med. Han kan ikke gjøre noe annet, sier Pinkas.

Les mer: Iransk ekspert: – Biden vil møte en helt annen verden enn for fire år siden (+)

Også Kuttab, den palestinske analytikeren, tror at presset nå vil være på Israel.

– Hvis Israel sier nei, vil de måtte komme opp med et alternativ. De kan ikke bare si nei, uten å ha noe annet å tilby, sier den palestinske eksperten.

Les alt fra Roger Hercz i Midtøsten her

Første valg på 16 år

Men vel så viktig for den videre utviklingen, mener han det er at palestinerne skal holde valg - for første gang på 16 år.

– Annonseringen av valget vil komme i løpet av de aller nærmeste dagene. Først vil det bli parlamentsvalg, trolig om tre eller fire måneder, og deretter presidentvalg om et halvt år. Dette vil gi det palestinske lederskapet ny vind i seilene, forteller Kuttab.

President Mahmoud Abbas i januar i fjor. Foto: Majdi Mohammed/AP/NTB

President Mahmoud Abbas er 85 år gammel, og er ventet å stille. Men palestinerne har i lengre tid debattert seg i mellom hvem arvtakeren vil bli. Ifølge Kuttab, er en nygammel palestinsk politiker, Jibril Rajoub, nå en av de sterkeste kandidatene. Rajoub er en tidligere sikkerhetstopp, som før det igjen satt mange år i israelsk fengsel, der han selv lærte seg flytende hebraisk.

Forskeren Dalal Erekat, som også er datteren til Saeb Erekat, den verdenskjente palestinske lederen som gikk bort i november etter å ha blitt smittet av koronaviruset, sier bortgangen har fått konsekvenser for hennes folk.

– Vi har hatt Israels normalisering med arabiske land, vi har hatt USAs beslutninger om palestinske anliggende, men vi har ikke hatt noen stemme. Hvis min far var i live, ville verdenssamfunnet ha hørt vår posisjon, sier Erekat.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.