Onsdag tas Joe Biden i ed som USAs neste president, og sikkerhetsopplegget rundt seremonien er strengere enn noen gang. Flere frykter nye voldshendelser i kjølvannet av at Trump-supportere stormet Kongressen 6. januar, samtidig som eksperter er bekymret for de mer langsiktige konsekvensene av angrepet.
– Morgendagens planer blir bokstavelig talt utformet akkurat nå, sier Oren Segal, visepresident i amerikanske Anti-Defamation Leagues ekstremismesenter, til CNN.
Sikkerheten er hevet før innsettelsesseremonien onsdag, med rundt 25.000 soldater fra nasjonalgarden på plass i Washington DC. Foto: Liz Lynch/AFP/NTB
Les også: Stort sikkerhetsoppbud før Bidens innsettelsesseremoni
Flere grupper
Amerikanske myndigheter har en stor jobb foran seg med å forhindre voldelige aksjoner fra høyreekstreme, sier Cathrine Thorleifsson ved C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Det er økt aktivitet, og de føler seg oppildnet i det politiske klimaet i USA hvor du har en president som ikke har tatt tilstrekkelig avstand fra høyreekstreme, sier Thorleifsson til Dagsavisen.
De høyreekstreme utgjør den største trusselen i USA, slo Departementet for innenlands sikkerhet (DHS) fast i sin årlige rapport i fjor.
Thorleifsson følger med på flere av de høyreekstreme gruppene og militsene som har dukket opp eller blitt mer kjent det siste året. Hun sier det først og fremst er tre grupperinger å følge med på framover.
– Det er de tungt bevæpnede militsgruppene, som har vært synlige på mange Trump-tilstelninger, som Oath Keepers og Three Percenters, sier Thorleifsson.
– Så er det enslige aktører, som kan være radikalisert i digitale subkulturer, men opererer alene, fortsetter hun.
Hun trekker fram angrep som masseskytingen i El Paso i 2019 og synagoge-angrepet i Pittsburgh året før som eksempler. I El Paso ble 22 mennesker drept i en Walmart-butikk, og gjerningsmannen skal ha tilstått å ha skutt målrettet mot mexicanere. Elleve mennesker ble skutt og drept i Tree of Life-synagogen i 2018. Overlevende har sagt at gjerningsmannen ropte at «alle jøder må dø».
Medlemmer av Oath Keepers var blant Trump-tilhengerne som samlet seg utenfor Kongressen 6. januar. Foto: Jim Bourg/Reuters/NTB
Les også: USA-kjenner: – Hver masseskyting utløser den samme diskursen (+)
Planla kidnapping
Den tredje grupperingen er en kombinasjon av de to første, forklarer Thorleifsson, som har forsket mye på voldelig eskalering av internettkulturer.
– Det er ikke enslige aktører, men mer fysiske bevegelser, som boogaloo boys, noen ganger overlappet med militsgrupper som Wolverine Watchmen, sier hun.
Boogaloo boys er en av gruppene på ytre høyre i USA som har gått fra å mobilisere på sosiale medier til å ta steget ut i gatene. Flere med tilknytting til bevegelsen har blitt pågrepet og siktet for terrorplanlegging og drap. Boogaloo er kodeordet på en kommende borgerkrig, og bevegelsen forbereder seg på det.
Wolverine Watchmen er en av rundt 200 militsgrupperinger i USA, og medlemmer sto bak planene om å kidnappe Michigan-guvernør Gretchen Whitmer i fjor.
Segal i Anti Defamation League tror ekstremister vil opptre mer varsomt en liten stund, blant annet fordi de vet at de følges med på. Først etter innsettelsesseremonien onsdag bør man bekymre seg for at noen vil prøve å utløse en ny borgerkrig, mener han.
Andre eksperter tror USA er langt unna noe så dramatisk som en borgerkrig, selv om det har vært snakk om det blant ytre høyre-grupperinger.
Les også: Høyreekstreme i USA-protestene: – Jeg vil absolutt si at de er farlige
– Veldig farlig
Den elleville konspirasjonsteorien Qanon har også fått mer fotfeste under koronapandemien. Konspirasjonen hevder blant annet at ledende demokrater og Donald Trumps motstandere driver med pedofili og salg av barn, og at Trump motarbeides av en global elite.
– Noen Qanon-konspirasjonsteoretikere er høyreekstreme og avviser demokratiet, men det er mange som ikke er det. De er en mer blandet kategori. Bak stormingen av Kongressen var det flere radikaliserte Qanon-aktivister, men jeg vil si at Qanon som konspirasjonsteori er mer en forklaringsmodell, som for noen kan føre til voldelig ekstremisme, sier Thorleifsson.
Qanon-konspirasjonen har fått fotfeste under koronapandemien, også utenfor USA. Foto: Stephen Maturen/AFP/NTB
Konspirasjonen har et tydelig fiendebilde og en løsning, og det kan drive mange ulike ideologier framover, ifølge ekstremismeforskeren.
– Det er også veldig farlig, for de avviser demokratiet og noen av de mest radikaliserte mener at forrædere må henges. Men det er et mer glidende landskap, der noen glorifiserer vold, mens andre holder seg mer innafor loven, fortsetter hun.
Les også: Stormingen av Kongressen: Påtalemyndigheten trekker tilbake påstand om at intensjonen var å drepe
Kastet ut
I etterkant av Kongress-stormingen ble Donald Trump og flere tusen av støttespillerne hans utestengt fra sosiale medier som Facebook og Twitter. Noen av dem har gått over til andre plattformer der meningsfeller allerede er på plass, som Telegram, Gab og Parler. Andre har falt fra underveis.
Telegram har den siste tida sett en økning i antall meldte offentlige innlegg der det oppfordres til vold, har en talsperson sagt til CNN. I både offentlige og private samtaler eller tråder på flere av plattformene legges det planer for å «ta tilbake USA», ifølge Angelo Carusone i Media Matters for America, som følger gruppene. De samles også mot påstått sensur etter utestengelsene, sier han til CNN.
På flere av plattformene mer på sida av «mainstream»-internett møtes nå folk på ytre høyre, hvit overmakt-tilhengere og dem som tar til orde for en ny borgerkrig. Med i miksen er også Qanon-konspirasjonsteoretikere og ivrige Trump-tilhengere som mener valget ble «stjålet». Mange av dem prøver å stake ut kursen videre.
Den nyvalgte kongressrepresentanten Marjorie Taylor Greene er blant dem som har fremmet Qanon-konspirasjonsteorien. Twitter-kontoen hennes ble nylig midlertidig stengt etter at hun retvitret feilaktige påstander om valgfusk. Foto: Saul Loeb/AFP/NTB
For å forebygge nye angrep må det gjøres mer enn bare å sette opp gjerder eller utplassere mer politi, mener Carusone.
– Det er mekanismene som radikaliserer disse menneskene. Det er algoritmene som kobler dem sammen. Det er feilinformasjonen, sier han.
Les også: Advarer mot å stenge folk ute fra debatten
Fortsetter som før
Thorleifsson ved C-Rex kjenner godt til de fleste av de mer alternative plattformene. Selv om Trump og andre er kastet ut fra Twitter og Facebook, er det godt mulig å følge med på ideene deres. Det er fortsatt mange Qanon-kontoer på Facebook, sier hun.
Språkbruken før og etter Kongress-stormingen 6. januar er ganske lik. Mye handler om at alt som skjer bare er en del av stormen, forklarer Thorleifsson. En av de mest framtredende konspirasjonene som spres på en del Qanon-kontoer akkurat nå, er at høyreekstreme aktivister som stormet Kongressen egentlig er forkledde antifa-aktivister, sier hun.
Ingenting tyder på at antifa, som er en løs bevegelse av venstreorienterte aktivister, var involvert i kaoset 6. januar, ifølge FBI.
Få av de Thorleifsson har sett har endret oppfatning av situasjonen etter stormingen, og flere snakker høyt og mener at det er de som har sett sannheten. Thorleifsson understreker at det ofte er i krisetider at konspirasjonsteorier kan få god spredning.
– I USA de siste årene har det vært nok av kriser å ta av, i tillegg til pandemien, fortsetter hun.
Les også: Ekspert om USA: – Vi trenger dialog, ikke at vi skriker til hverandre (+)
