Flere land på det afrikanske kontinentet og i Midtøsten trues av en omfattende matsikkerhetskrise, advarer både FN og Røde Kors. I verste fall kan det føre til hungersnød for millioner av mennesker.
– Vi står farlig nærme en sultkrise, skriver Røde Kors i en pressemelding.
Uten umiddelbar handling kan hungersnød bli en realitet i Burkina Faso, Nordøst-Nigeria, Sør-Sudan og Jemen de kommende månedene, advarer FNs nødhjelpskontor (OCHA). OCHA har nylig frigjort rundt 900 millioner kroner til kampen mot hungersnød der risikoen er størst. Det settes også av midler til Afghanistan, DR Kongo og Etiopia.
Flere milliarder dollar mer trengs for å dekke hjelpebehovet, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). Torsdag mottok FN-organisasjonen Nobels fredspris.
Krig og væpnede konflikter har i flere år preget landene på lista, men også klimaendringer og økonomiske nedgangstider har satt spor. På toppen kommer koronapandemien, som rammer særlig dem som hadde det verst i utgangspunktet.
– De som lever på randen fra før, blir rammet ekstra hardt av stigende matpriser, fallende inntekter, avbrutte vaksineringsprogram og stengte skoler, sa FNs generalsekretær António Guterres tidligere i desember.
Les også: Barn får ikke livsviktige vaksiner: – Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til
Sør-Sudan
Sør-Sudan er kanskje det landet som er nærmere hungersnød enn noen andre.
I år har landet blitt rammet av mange kriser, som kraftig flom og oversvømte beiteområder, økonomisk krise, invasjon av gresshopper, koronapandemi og mer matusikkerhet. Det har vært sammenstøt flere steder i landet, blant annet mellom regjeringsstyrker og sivile. Flere er drept, og det er meldt om menneskerettsbrudd og overgrep, ifølge OCHA.
En kvinne som er fordrevet fra hjemmet sitt krysser et oversvømt område i Sør-Sudan. Foto: Denis Dumo/Reuters/NTB
Sør-Sudan har i mange år vært herjet av en brutal borgerkrig, men en samlingsregjering kom i år på plass som et ledd i en fredsavtale. I februar ble opprørsleder Riek Machar tatt i ed som visepresident i regjeringen til president Salva Kiir.
Hungersnød er det mest ekstreme nivået av en matvarekrise, og ble sist erklært i Sør-Sudan i 2017.
Les også: Flere kriser truer flomrammede Sør-Sudan: – Spådommene for slutten av året er ikke veldig gode
Burkina Faso
I Burkina Faso er det allerede hungersnødlignende tilstander i noen områder, sier Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver for Afrika i Røde Kors.
– Her har matlagrene blitt tømt, noe som igjen gjør at matprisene har økt mye. Det gjør det ekstremt vanskelig for de fattigste. I Røde Kors har vi satt i gang tiltak i flere land for å møte denne krisen, blant annet ved å dele ut mat, øke matproduksjonen eller gi helsehjelp til underernærte i områder som er berørte, sier Broers.
Seks måneder gamle Hassan er feilernært og gråter på et sykehus i Kaya i Burkina Faso. Foto: Zohra Bensemra/Reuters/NTB
Burkina Faso er et av verdens fattigste land, og har de siste årene vært preget av et islamistopprør og uro. Tusenvis er drept og én million mennesker er drevet på flukt.
Les også: FN: Behovet for nødhjelp har eksplodert på grunn av pandemien
Jemen
Jemen kan bli rammet av den verste hungersnøden verden har sett på flere tiår, har FN advart. Jemen er på randen av sult, sier David Beasley, sjef i FNs matvareprogram (WFP).
Konflikten i Jemen har kostet over 100.000 mennesker livet siden 2015, og krigen har gått hardt ut over sivilbefolkningen. Bilder av svært underernærte barn på landets sykehus viser hva Jemen står overfor.
To av tre innbyggere er sultne i landet som har rundt 28 millioner innbyggere. Nylige undersøkelser viser at minst 98.000 barn under fem år kan dø av underernæring sør i Jemen, ifølge NTB. Situasjonen kan være enda verre andre steder i landet, som også har vært rammet av en koleraepidemi. Mellom 2016 og 2018 ble det registrert en million koleratilfeller og 2500 døde.
En mor prøver å trøste sitt feilernærte barn på et sykehus i Jemen. Foto: Ahmad Al-basha/AP/NTB
Les også: FN advarer om hungersnød i Jemen
Nigeria
Nigeria har i flere år kjempet mot et voldelig, opprør nordøst i landet, der islamistgruppa Boko Haram har drept og bortført tusenvis av mennesker. Utbrytergrupper har også etablert seg i regionen, blant dem en gruppe som omtales som IS i Vest-Afrika-provinsen.
Særlig områdene nord i landet som er mest berørt av konflikten, er de stedene Røde Kors ser den største økningen i tallet på underernærte barn. Barn som har fått behandling for underernæring, har økt med 20 prosent sammenlignet med i fjor, skriver organisasjonen. Antall som er rammet av alvorlig underernæring har økt med 10 prosent.
Dårligere tilgang til frø på grunn av pandemien tvinger bønder til å velge mellom å spise såkornet ment for neste avling, eller sulte, sier Broers.
Les også: Sterke reaksjoner etter massakren i Nigeria
Forverret krisa
I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult, det høyeste antallet på mange år. NMBU-professor Ruth Haug sa i oktober at pandemien hadde bidratt til å doble antall mennesker som er alvorlig matusikre til anslåtte 260 millioner.
Kirkens Nødhjelp bekrefter uroen FN kommer med, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten til Dagsavisen.
– Dette er summen av mange ting som var der lenge før pandemien. Og som kommer til å være der også etter den. Det vi ser, er at klima, krig og konflikt oftest er med i bildet. Så har pandemien forverret krisa, sier Høybråten.
Dagfinn Høybråten sammen med WFP-sjef David Beasley. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp
Kirkens Nødhjelp er på plass i flere av landene der hungersnød truer, men også andre steder preget av sult. De har fått sterke bekymringsmeldinger fra sine folk på bakken, sier Høybråten. Verdenssamfunnet gjør ikke nok for å hjelpe, svarer han på spørsmål fra Dagsavisen.
– I dag er dagen for å hylle Verdens matvareprogram for innsatsen de gjør, men de kommer til kort, fordi de ikke har nok ressurser, sier han.
På kort sikt må det sikres nok ressurser, mens på lang sikt er blant annet arbeid for å motvirke klimaendringer og grunnleggende arbeid for fred og sikkerhet nødvendig, sier Høybråten. Han skryter samtidig av jobben fredsprisvinneren gjør.
Les også: Ekspert: – Sult er ikke et nytt problem
Ny rapport
WFP-leder Beasley advarte tidligere i år at koronapandemien kunne gjøre matusikkerheten mye større. Det kan ende med en rekke sultkatastrofer av bibelske proporsjoner, sa han i april.
WFP-sjef David Beasley. Foto: Fabrice Coffrini/AFP/NTB
Det er ikke funnet bevis for økt matusikkerhet i kjølvannet av covid-19, skriver forskerne bak en ny rapport fra Chr. Michelsen Institute (CMI). De har gått gjennom situasjonen for husholdninger i utvalgte land i Afrika sør for Sahara under pandemien. De understreker at matusikkerheten var høy i perioden fra april til oktober, og verst sto det til i Niger, Mali og DR Kongo.
Aftenposten omtalte rapporten først.
Les også: Intervju med WFP-sjefen: Kampen mot sult: – Vi står overfor et monumentalt skifte (+)
---
Verdens matvareprogram
- * Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon.
- * Målet er å bekjempe sult og fattigdom verden over. WFP driver både nødhjelp og langsiktige utviklingsprosjekter.
- * Organisasjonen er tildelt Nobels fredspris for 2020 for «for dets innsats i kampen mot sult, bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.»
- * Opprettet i 1963, som en del av «mat for fred-programmet». Opprinnelig var prosjektet treårig, men ble utvidet i 1965.
- * Årlig hjelper WFP nesten 100 millioner mennesker i over 80 land.
- * Årlig budsjett er på rundt 25 milliarder kroner.
- * Mottar ikke kjernebidrag fra FN, men finansieres av frivillige bidrag fra stater, private organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Norge er en av de største bidragsyterne.
- * Amerikanske David Beasley har vært direktør siden 2017. Norske Elisabeth Rasmusson er assisterende direktør.
- (Kilde: NTB)
---
