Verden

Kampen om høyesterett spisser seg til i USA

To kvinner trekkes fram som favoritter før Donald Trump skal utpeke en ny høyesterettsdommer: Amy Coney Barrett og Barbara Lagoa. Samtidig seiler abort igjen opp som en viktig valgkampsak.

President Donald Trump vil nominere en kandidat til høyesterett mot slutten av uka, trolig fredag eller lørdag, sier han i et intervju med Fox News. Et sete i domstolen åpnet seg etter at Ruth Bader Ginsburg døde fredag, 87 år gammel.

– Til sjuende og sist vant vi valget, og vi har en plikt til å gjøre det som er rett og handle så fort som mulig, sier Trump mandag, og legger til at de av respekt for Ginsburg vil vente til etter seremoniene som skal holdes.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden mener de bør vente til etter presidentvalget 3. november. Det var også Ginsburgs ønske på dødsleiet, ifølge en uttalelse

Ginsburg var uttalt Trump-motstander, kvinnesaksforkjemper og et ikon på den amerikanske venstresida. Hun ble utnevnt til høyesterett i 1993, og var ved sin død en av fire liberale dommere. Hvis Trump får på plass en konservativ erstatter, vil balansen i domstolen være seks mot tre.

Spekulasjonene om hvem Trump vil peke på er for lengst i gang i amerikanske medier. Presidenten selv har sagt at det trolig blir en kvinne, og i mandagens intervju med Fox News sier han at han har en liste med fem aktuelle kandidater.

Tributes to late US Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg are seen at the Supreme Court in Washington, DC, on September 21, 2020. - Ginsburg died on September 18, 2020 at the age of 87. US President Donald Trump on September 19, 2020 said he would nominate a woman to succeed late Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg. The president's desire to "to move quickly" on the process, despite Democrats' vehement opposition, is likely to dominate the campaigns -- alongside other hot-button issues such as the coronavirus and America's ongoing racial reckoning -- ahead of the November 3 election. (Photo by NICHOLAS KAMM / AFP)

Blomster og plakater er lagt ned for å minnes Ruthg Bader Ginsburg i Washongton DC. Foto: Nicholas Kamm/NTB

Les også: Derfor kan Ginsbergs dødsfall snu helt om på valgkampen

Skifter fokus

Opptakten til valget har så langt vært preget av koronapandemien, og Trumps håndtering av den, omfattende protester mot rasisme og politivold og økonomiens tilstand. Ginsburgs død løfter nå både abortsaken og kampen om kvinnelige velgere opp i lyset igjen.

I 1973 legaliserte den banebrytende domsslutningen Roe v. Wade i praksis abort i USA. Konservative stemmer har siden den gang fortsatt kampen mot rettigheten, og under Trump har det i flere delstater blitt vanskeligere å få tatt abort. Flere steder er det kun én abortklinikk igjen i hele delstaten, ifølge The New York Times.

Både forkjempere og motstandere av retten til fri abort har mobilisert de siste dagene, og flere store PR-kampanjer er underveis. Konservative mener saken er en mulighet for Trump til å ta innpå Biden på meningsmålingene, samtidig som en ny kvinnelig høyesterettsdommer kanskje kan hanke inn kvinnelige velgere.

Demokratene håper på sin side at de siste årene har sikret et solid flertall mot innskrenking av loven. Ginsburgs død kan samle dem som frykter at de rettighetene hun i årevis bidro til å kjempe fram og ivareta, nå kan være truet, skriver BBC i en analyse.

Biden har et forsprang på de fleste meningsmålingene, men enkelte mener kampen om høyesterett kan endre dynamikken i valgkampen.

– Republikanerne tjener på at høyesterett blir et tema i valgkampen. Det går rett på verdier og stridssaker, noe vi så både i 2016 og i 2018, men det er ikke sikkert det går den veien nå. Det er veldig mange grupper i USA som nå kjenner litt ekstra på det de har, og de rettighetene de har, som er i fare akkurat nå, sier Vårin Alme i Amerikanskpolitikk.no i podkasten 2020.

Hør podkasten her: 

Kandidatene

To av favorittene som på forhånd er pekt ut i mediene som erstattere for Ginsburg, er Amy Coney Barrett og Barbara Lagoa. De jobber som dommere ved føderale ankedomstoler, og begge vil kunne appellere til viktige velgergrupper for den sittende presidenten.

Amy Coney Barrett (48)

Flere har trukket fram Amy Coney Barrett som trolig den største favoritten til å erstatte Ginsburg. 48-åringen er en troende katolikk som vil kunne tekkes Trumps konservative velgere. Samtidig håper de at hun som kvinne vil være en mer tålelig erstatter for en feminist som Ginsburg, i det minste for mer moderate republikanske kvinner. Hun oppfyller alle kriteriene på de konservatives ønskeliste, skriver The Washington Post.

FILE PHOTO: U.S. Court of Appeals for the Seventh Circuit Judge Amy Coney Barrett, a law professor at Notre Dame  University, poses in an undated photograph obtained from Notre Dame University September 19, 2020.  Matt Cashore/Notre Dame University/Handout via REUTERS.   THIS IMAGE HAS BEEN SUPPLIED BY A THIRD PARTY./File Photo

Foto: Notre Dame University/NTB

Barrett er også yngre enn de to andre Trump så langt har utnevnt til domstolen, begge menn i 50-åra, og vil derfor kunne sitte lenge. Trump skal allerede ha vurdert Barrett til høyesterett i 2018, men presidenten sa angivelig da at han «sparte» henne for å ta over Ginsburgs sete, skrev Axios i fjor.

Barrett har erfaring som advokatfullmektig for tidligere høyesterettsdommer Antonin Scalia og har undervist i jus ved Notre Dame-universitetet i 15 år. I 2017 utnevnte Trump henne til ankedomstolen i Chicago. Demokratene satte seg på bakbeina, og stilte spørsmål ved om hun kunne være en nøytral dommer, på bakgrunn av hennes sterke religiøse tro, ifølge The Washington Post. Før hun ble godkjent sa Barrett at hun i rollen ville følge all presedens fra høyesterett.

– Jeg vil aldri pålegge loven mine personlige overbevisninger, sa hun.

Barbara Lagoa (52)

De siste dagene har flere republikanske politikere fra Florida stilt opp og trukket fram 52 år gamle Barbara Lagoa som en sterk kandidat til Ginsburgs sete. Målinger tyder på at det vil bli jevnt mellom Trump og Biden i Florida, og den sittende presidenten har økt innsatsen overfor latinamerikanske velgere. Der kan Lagoa, som er cubansk-amerikansk, spille en rolle.

FILE PHOTO: Florida Supreme Court Justice Barbara Lagoa, currently a United States Circuit Judge of the United States Court of Appeals for the Eleventh Circuit, poses in a photograph from 2019 obtained Sept. 19, 2020.  Florida Supreme Court/Handout via REUTERS.  NO RESALES. NO ARCHIVES. THIS IMAGE HAS BEEN SUPPLIED BY A THIRD PARTY. THIS IMAGE WAS PROCESSED BY REUTERS TO ENHANCE QUALITY, AN UNPROCESSED VERSION HAS BEEN PROVIDED SEPARATELY./File Photo

Foto: Florida Supreme Court/NTB

Tidligere Florida-guvernør Jeb Bush omtaler henne i en epost som en intelligent, konsekvent og hardtarbeidende dommer, ifølge The Washington Post.

I motsetning til Barrett har Lagoa en lengre karriere som dommer, som flere nå har sett nøye på. Det er ikke kjent hvor hun står i abortspørsmålet og de rettslige begrensningene der. I skriftlige svar til Senatet i fjor sa hun at hun vil følge presedens i spørsmål om Roe v. Wade. Matt Gaetz, som sitter i Representantenes hus og er en av Lagoas støttespillere, har sagt at hun er veldig for å beskytte det ufødte liv.

Daniel Goldberg, som er juridisk leder i liberale Alliance for Justice er kritisk til Lagoa, og anklager henne blant annet for å være en dommer som har «vist forakt for vårt demokrati».

Les også: Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død

Hastverk

Biden og demokratene har kritisert hastverket med å finne Ginsburgs erstatter, og trekker paralleller til 2016. Da døde den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia ti måneder før valget, men republikanerne nektet å godkjenne daværende president Barack Obamas utpekte erstatter.

Republikanernes nåværende flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, sa da at nye dommere ikke burde godkjennes i et valgår. Det er annerledes nå, sier McConnell, siden samme parti både har presidenten og flertall i Senatet.

(FILES) In this file photo taken on November 30, 2018 Associate Justice Ruth Bader Ginsburg poses for the official photo at the Supreme Court in Washington, DC. - Progressive icon and doyenne of the US Supreme Court, Ruth Bader Ginsburg, has died at the age of 87 after a battle with pancreatic cancer, the court announced on September 18, 2020. Ginsburg, affectionately known as the Notorious RBG, passed away "this evening surrounded by her family at her home in Washington, DC," the court said in a statement. (Photo by MANDEL NGAN / AFP)

Ruth Bader Ginsburg døde fredag, 87 år gammel. Her avbildet i 2018. Foto: Mandel Ngan/NTB

Et flertall av de spurte i en ny meningsmåling svarer imidlertid at de mener en erstatter bør vente. 62 prosent svarer at oppgaven bør falle på vinneren av valget 3. november. 23 prosent er uenige, mens resten er usikre, viser målingen fra Reuters/Ipsos,

Målingen ble gjort i dagene etter Ginsburgs død, og blant republikanske velgere svarer fem av ti at de er enige i at utnevnelsen bør vente til etter valget. Åtte av ti demokrater svarer det samme. 

Les også: Trump vil ha ny høyesterettsdommer raskt

Prosessen videre

USAs høyesterett består av ni dommere, som alle kan sitte på livstid. Trumps kandidat må godkjennes i Senatet, der Republikanerne har flertall. Selv om flertallet er på 53 mot 47, betyr ikke det at presidentens kandidat får klarsignal.

De to republikanske senatorene Susan Collins og Lisa Murkowski har allerede sagt at det er valgvinneren i november som skal nominere Ginsburgs etterfølger.

Det er også knyttet spenning til noen andre senatorer, og McConnell har kun råd til at tre av partifellene går mot.

I snitt tar det rundt 70 dager fra en ny dommer blir utnevnt, til kandidaten godkjennes. Tirsdag er det kun 42 dager igjen til valget, så det kan holde hardt å få hele prosessen overstått før det.

Les også: McConnell varsler avstemning i Senatet om Ginsburg-erstatter

Mer fra Dagsavisen