– Konsekvensene av korona kan bli fatale for Venezuela

– Jeg ville tilbake til Venezuela i år, men ikke på denne måten. Jeg så for meg å sitte på en buss, mens jeg så på en film, med datteren min sovende ved siden av meg, sier Jenny Salazar til The Guardian.

Sammen med sin ni år gamle datter flyktet hun i fjor fra Venezuela til Colombia.

– Det var tøft å gå opp og ned alle fjellene. Men det var den eneste måten vi kunne overleve på, sier Salazar.

Likevel startet hun tidligere i april turen tilbake til hjemlandet som en av flere hundre, kanskje flere tusen, venezuelanske flyktninger og migranter, skriver avisa. 

En rekke land i Sør-Amerika har innført strenge restriksjoner for å bekjempe koronapandemien. For mange venezuelanske migranter, som ofte ikke har oppholdstillatelse, har konsekvensene vært arbeidsledighet. Flere ble kastet på gata da de ikke lenger kunne betale husleia si.

– Det som er enda mer alvorlig, er at mange venezuelanere må returnere til hjemlandet. Caritas er på plass på den andre siden av grensa, og vi er bekymret fordi tusenvis vender tilbake. Helsevesenet i Venezuela er ikke i stand til å håndtere en slik krise som koronakrisa, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge, en hjelpeorganisasjon med utspring fra den katolske kirka.

Les også: Venezuela har mest olje i verden, likevel sulter folket. Hvordan kunne det skje? (+)

Bekymret for vendereis

Flere enn 4,5 millioner venezuelanere har flyktet fra hjemlandet siden 2015, ifølge FN. Minst halvannen million av dem har dratt til Colombia. Enn så lenge er det et fåtall som har vendt tilbake, men også Brasil og Ecuador melder om migranter som vil tilbake til Venezuela.

Ansatte i Colombias helsetjenester sjekker venezuelanere på vei tilbake til hjemlandet 28. april i år. Foto: Schneyder Mendoza/AFP/NTB scanpix

Marianne Menjivar, som er organisasjonen International Rescue Committees Colombia-representant, sier det er en bekymringsfull utvikling at flere migranter nå reiser hjem igjen.

– Den regionale ustabiliteten med disse menneskene som går rundt, går mot alt vi vet om hvordan forhindre spredningen av denne pandemien, sier Menjivar til The Guardian. 

I skrivende stund er det registrert 331 bekreftede koronatilfeller i Venezuela og 10 dødsfall, ifølge Worldometers oversikt. Brasil har nesten 80.000 bekreftede tilfeller, Ecuador rett under 25.000 og Colombia har over 6000.

Les også: Presidenten som kaller koronaviruset for «en liten forkjølelse», er i ferd med å miste grepet

Helsevesen under press

Flere år med dyp økonomisk krise, hyperinflasjon og politisk kaos har satt sitt preg på Venezuela. På toppen kommer fallet i inntektene fra oljenæringen den siste tida. Forrige uke falt oljeprisen til det laveste nivået på mer enn 20 år i Venezuela, opplyste landets oljedepartement.

Venezuelas offentlige helsesystem var en gang det beste i Latin-Amerika, men de siste årene har det gradvis kollapset, skriver The New York Times. Sykehus over hele landet mangler både såpe, utstyr og medisiner, og leger er bekymret for framtida.

– Vi har rundt 80 intensivsenger i landet. Venezuela burde ha rundt 2500, sier Freddy Pachano, lege i delstaten Zulia, til BBC. 

– Legg til de grunnleggende tjenestene vi ikke har på sykehus, som den konstante strømforsyningen pustemaskinene er avhengige av, fortsetter Pachano, som tror det kan bety et scenario med mange dødsfall i landet.

En buss i Venezuelas hovedstad Caracas desinfiseres. Foto: Ariana Cubillos/NTB scanpix

Les også: Internasjonalen: Karantenens kriminelle profitører i Latin-Amerika

– Konsekvensene kan bli fatale

Skretteberg i Caritas kom i februar tilbake til Norge etter tre måneder i Colombia og Venezuela. Venezuelanere var allerede en sårbar gruppe i nabolandet før koronapandemien, sier hun.

– Koronasituasjonen er veldig bekymringsfull. Statistikken som kommer daglig stemmer ikke med hvordan det oppleves i virkeligheten. Jeg har kontakt med våre folk i felt, og de er blant annet bekymret over manglende testing av syke, sier Skretteberg.

– Systemet i Venezuela er veldig lukket, og det har vært kronisk feilslått politikk over lang tid. Spesielt helse har pekt seg ut som et kritisk område, og vi er svært bekymret for hvordan dette vil utvikle seg, fortsetter hun. 

Mennesker med beskyttelsesmaske står i kø ved et matmarked i Caracas. Tilgang på både mat og andre varer har blitt dårligere den siste tida, sier Caritas. Foto: Manaure Quintero/NTB scanpix

Bare i løpet av de fem siste årene har situasjonen i Venezuela endret seg stort. Mer fattigdom, både i de store byene og på landsbygda, matmangel og mangel på viktige helsetjenester og utstyr har blitt verre, ifølge Skretteberg.

– Jeg har blant annet snakket med gravide som forteller at de får for lite mat. Det er et land som er hardt rammet av situasjonen, og derfor kan konsekvensene av korona bli fatale. Det er virkelig kritisk, sier hun, og legger til at strenge økonomiske sanksjoner rammer Venezuela ende hardere nå.

Les også: Cuba: USA blokkerer koronahjelp

Trenger ressurser

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland frykter Venezuelas helsesystem kan bryte sammen på grunn av koronapandemien. Han har oppfordret til at Venezuelas frosne midler i utlandet må frigis og brukes i kampen mot spredningen av viruset, ifølge NTB.

Venezuela har blitt ilagt enda strengere sanksjoner etter at den politiske dragkampen tilspisset seg i januar i fjor, da opposisjonslederen Juan Guaidó utropte seg selv til landets rettmessige president. President Nicolás Maduro holder fortsatt på makta, men flere land, med USA i spissen, har gitt sin støtte til Guaidó.

Egeland har bedt om at rundt 750 millioner dollar frigis og overføres til FN og andre hjelpeorganisasjoner som kan bruke dem på tiltak mot pandemien. Det er midler som er frosset i banker i USA, Storbritannia, Portugal og Belgia, men som er nektet frigitt fordi flere land ikke anerkjenner Maduros regime.

– Vi kjemper mot klokka for å forberede oss på en korona-orkan, men vi har ingen ressurser tilgjengelig, sa Egeland.

Les også: Advarer om mer krig og konflikt som følge av koronaviruset