Viktige valg i Midtøsten

JAFFA (Dagsavisen): Først ute var Libanon, som for første gang på ni år holdt parlamentsvalg søndag. Hundretusener gikk til valglokalene i håp om rett og slett å bli hørt politisk. Og de sterke militære maktene i regionen, som Iran og Israel, fulgte utviklingen nøye.

I Baalbek nær grensen til Syria gikk Ibrahim al-Moussawi til valglokalet. Al-Moussawi, som er tilknyttet den iranskstøttede sjiamuslimske Hizbollah-geriljaen, nærmest glødet av optimisme.

– Dette er et valg som vil være viktig for alle som tror på demokratiet. Hizbollah har jobbet hardt for å ivareta demokratiet på best mulig måte, sa al-Moussawi til fjernsynsstasjonen Al Jazeera.

Men Libanon er splittet, og hvis Hizbollah er optimistisk, blir dermed mange av deres sunnimuslimske og kristne motstandere nedslått.

Etter ni år med politisk lammelse, har Libanon ved dette valget likevel greid å enes om et system som er mer proporsjonalt enn tidligere. Men sammensetningen av både parlamentet og den utøvende makten er i stor grad uansett gitt på forhånd.

Ifølge libanesisk lov skal presidenten i Libanon være kristen, statsministeren en sunnimuslim, mens ordføreren i parlamentet en sjiamuslim.

Les også: Israel, Hizbollah og Hamas truer med nye kriger: – Hele Midtøsten er i endring (DA+)

Lei

Parlamentet med sine 128 seter er også – på forhånd – delt likt mellom kristne og muslimer. Men kanskje viktigst, Libanon er en stat der en politisk fraksjon, den sjiamuslimske Hizbollah-geriljaen, har sin egen militære ving, og har vist at den er villig til å lamme Libanon politisk for å tvinge gjennom sine beslutninger.

Mange libanesere er imidlertid lei av den gamle, nærmest føydale politikken som har dominert landet i tiår og søker nå nye ledere og nye kandidater.

– Vi kan regne med å se en moderat svingning siden støtten til de store partiene er svekket, og støtten til individuelle kandidater og mindre partier har vokst, forteller statsviteren Imad Salamey i Beirut til Dagsavisen.

Libanon har så enorme problemer at de er vanskelige å forestille seg. Krigen i nabolandet Syria skyller daglig inn over Libanon. Hizbollah-geriljaen er en aktiv deltaker i krigen, på siden til president Bashar Assad. Minst 25 prosent av innbyggerne i dagens Libanon er flyktninger fra Syria. I tillegg kvier ikke nabolandene seg for å blande seg direkte.

Senest i november tok Saudi-Arabia statsminister Saad al-Hariri bokstavelig talt til fange, og tvang ham til å trekke seg fra makten gjennom en kunngjøring på fjernsynet. Senere opphevet han avgangen.

Libanons statsminister Saad al-Hariri avla sin stemme søndag. Foto: Reuters

I tillegg er Libanon et land som nærmest er redd sitt eget speilbilde. På grunn av utallige blodige borgerkriger, senest fra 1975 til 1990, våger ikke libaneserne å gjennomføre en folketelling – av frykt for at resultatet vil føre til ny konflikt. Sist gang Libanon gjennomførte en folketelling var i 1932.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hjemvending

Lørdag er det irakernes tur til å gå til urnene. Knapt et halvt år har passert siden IS, Den islamske staten, ble slått i Irak. Folk har begynt å reise hjem til sine hus og leiligheter i Mosul, storbyen som de ekstreme islamistene kontrollerte. Bagdad er sikrere, kjøpesentre og restauranter tiltrekker igjen folk. Men også i Irak er splittelsen enorm.

Khawla Khanekah, en kurdisk universitetsforeleser fra det nordlige Irak, hadde opprinnelig tenkt å stemme, men så bestemte hun seg for å droppe det.

– Jeg er opprinnelig fra Kirkuk, men sentralregjeringen i Bagdad har stengt hovedveien mellom Irbil og Kirkuk, så det blir nærmest umulig å komme meg dit. Uansett er det ikke så mye å stemme på, forteller hun fra Irbil.

Ifølge Khanekah, har regjeringen i Bagdad, dominert av sjiamuslimske politikere, inntatt et økonomisk og politisk kvelertak på kurdiske Nord-Irak som i fjor stemte for å løsrive seg fra Bagdad.

– Det er knapt noen grunn til stemme i parlamentsvalget. Ingen vil kunne stå imot de sjåvinistiske islamistiske partiene i Irak, sier hun pessimistisk.

Iraks statsminister Haider al-Abadis holdt valgkamparrangement i helgen. Foto: Reuters

I både Irak og Libanon er Iran den dominerende makten, noe som også spiller inn. For første gang noensinne er Iran og Israel i en åpen militærkonflikt over Teherans forsøk på å etablere seg i Syria, nær Israel. Mye tyder på at Iran i disse dager reduserer profilen – trolig for ikke å undergrave sine alliertes sjanser i valgene i Beirut og Bagdad. Teheran frykter i tillegg at USA vil trekke seg fra atomavtalen om bare få dager.

Les også: I disse landene er kurderne satt under press (DA+)

Alternativ til krig

Men til tross for at valg i land som Irak og Libanon ikke vil bringe liberale og demokratiske krefter til makten, og til tross for at menneskerettigheter igjen vil bli systematisk tråkket på, er ikke valgene meningsløse. Situasjonen er ikke som i Syria og Egypt, der presidentene får nær 99 prosent av stemmene. Og på sett og vis, sier statsviter Salamey, kan valg bli et alternativ til krig.

– Valg mens en væpnet konflikt pågår er usedvanlig viktige siden de gir en alternativ måte å løse politiske problemer på. I både Libanon og Irak kan valgene bli et vendepunkt for å se i hvilken grad politiske partier vil kunne ta begge landene henimot en fredelig forvandling, og skape en legitim statsmakt, sier han.

Les også: De får beskjed om å flytte tilbake til krigsherjede Syria. Men de vil heller bo i et kaldt skur.