Verden

Her er kurderne under press

Tyrkisk-ledede styrker har drevet kurderne ut av Afrin i Syria. Kurdernes situasjon i Midtøsten går fra vondt til verre en rekke steder.

JAFFA (Dagsavisen): Søndag skjedde det som var ventet i Afrin i Syria: Tyrkia-støttede krigere drev ut den kurdiske YPG-militsen fra den nord-syriske byen. Dette skjedde etter at Tyrkia siden januar har ledet en offensiv for å sikre kontrollen over Afrin.

Rundt 30 millioner kurdere lever i Midtøsten, spredt over områder i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. De har et eget språk og identitet, men ikke en egen stat.

Kurderne har opp gjennom historien vært lette ofre for sterkere naboer.

Samtidig har kurdiske styrker ofte spilt en avgjørende rolle for vestlige militære, nå sist i kampen mot ekstremistgruppa IS i Irak og Syria.

Men når oppmerksomheten om Syria svinner i Vesten, risikerer kurderne å bli fritt vilt. Det kurdiske folkets posisjon blir heller ikke bedret av at de er håpløst splittet politisk, både på tvers av landegrensene og innad i regionene i hvert enkelt land.

Les også: – Jeg er redd hver eneste dag

Her er områdene kurderne er under press:

SYRIA

###

Sivile rømmer fra bombene i Afrin i nordlige Syria. Foto: AP

Det bor om lag to millioner kurdere i Syria, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia. Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad. I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper. Kurderne tok anledningen til å etablere selvstyre under navnet Den demokratiske føderasjonen av nordlige Syria.

De kurdisk-ledede styrkene, som blant annet stormet IS-hovedstaden Raqqa, kunne lenge satse på amerikansk støtte. Men i januar rykket NATO-landet Tyrkia inn nord i Syria for å krige mot kurderne i Afrin, og plutselig er to av USAs allierte i krig med hverandre. Partiet for en demokratisk kurdisk union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria.

Midtøsten-ekspert Alam Saleh ved universitetet i Lancaster sier at frykten for å bli knust av Tyrkia har fått kurderne til å søke hjelp fra sine gamle undertrykkere i Damaskus og president Assad.

– Nå dreier det seg om overlevelse, og når du må overleve, samarbeider du med hvem som helst, sier Saleh til Dagsavisen.

Khawla Khanekah ved universitetet i Erbil, Nord-Iraks største by, mener kurderne i Afrin står overfor et folkemord.

– Folkemordet i Afrin bare bekrefter hva slags holdning verdens ledere har til kurderne, sier hun.

Hun tror Vesten igjen gjør en historisk feil ved ikke å etablere en varig allianse med det som trolig er den mest provestlige muslimske folkegruppen i Midtøsten.

– Dette kunne ha vært et eksempel, og det kunne ha skapt videre muslimsk tillit til Vesten og USA, sier hun.

Les også: – Denne krigen har gjort alle galt. Dette er ikke vår krig.

IRAK

###

Kurdiske peshmerga-styrker i Daquq nord i Irak. Foto: AFP

Det bor rundt 5 millioner kurdere i Nord-Irak. Irakisk Kurdistan fikk utvidet selvstyre fra Bagdad i 2004. Regionen styres i dag av Kurdistans demokratiske parti (KDP). Optimistiske vinder blåste i fjor høst over området. De kurdiske peshmerga-styrkene hadde vært avgjørende i frigjøringen av den IS-kontrollerte storbyen Mosul. Gang på gang ble peshmerga-soldatene framstilt som helter i vestlige media, og den uvante medvinden fikk kurdiske ledere i Irak til å forsøke det utenkelige – å gå for uavhengighet. I en folkeavstemning i september sa 93 prosent av kurderne at de ønsket en egen stat.

Så kom hevnen. Sentralregjeringen i Bagdad stanset budsjettoverføringer, flyplassene i nordlige Irak ble blokkert, mens nabolandene Iran og Tyrkia stengte sine grenseoverganger. Resultatet var at kurderne ble beleiret, isolert og tvunget i kne.

– Nå er det for lengst åpenbart at kurdere aldri vil bli likeverdige borgere i Irak. Bagdad bruker diskrimineringen av oss for å vinne støtte blant arabere, sier Khawla Khanekah ved universitetet i Erbil.

Les også: – Det som skjer nå er langt verre. Men ingen bryr seg.

TYRKIA

###

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AP

Tyrkiske krigshelikoptre har ofte slått til mot kurdiske mål i Syria og Irak, men den lange og vedvarende offensiven foregår mot kurderne i president Recep Tayyip Erdogans eget hjemland. Med 14 millioner mennesker utgjør kurderne den største minoriteten i Tyrkia, de fleste bor sørøst i landet.

Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) grep til våpen mot tyrkiske myndigheter i 1984. Siden er over 45.000 mennesker drept i konflikten. PKK-geriljaen er av Tyrkia, USA og EU klassifisert som en terrororganisasjon.

Erdogan beskrev i fjor Tyrkia som «håpet for alle ofre og undertrykte i verden». Samtidig slo krigshelikoptre til mot tyrkiske landsbyer i sørøst, som om det dreide seg om fiendtlige landområder. PKK står sterkt i disse områdene.

Erdogan bruker kampen mot kurderne til å piske opp en nasjonalistisk stemning. Nylig lovte den tyrkiske presidenten å fordrive alle kurdere i nordlige Syria over til Irak.

– Vi bør nok regne med at Erdogan vil trappe opp kampen mot kurderne. Det er slik han mobiliserer støtte, ved hjelp av en blanding av tyrkisk nasjonalisme og islamisme, sier Sangar Musheer, ekspert på kurdisk politikk.

Les også: – De voldtok meg mens jeg var i fangenskap. Jeg ville heller dø enn å oppleve det.

IRAN

###

Iranske kurdere ankommer den iran-irakske grensen ved Haji Omran. Foto: AFP

Det bor rundt åtte millioner kurdere i Iran. De utgjør den tredje største etniske gruppen, etter perserne og aserbajdsjanerne. De fleste bor nordvest i landet mot Irak og Tyrkia.

Også her er kurderne havnet under økt press i det siste. Iranske kurdere blir drept på mystisk vis, blant annet i bilbomber. Leder Salah Rahmani i Det kurdiske demokratiske partiet i Iran (KDPI) overlevde bare så vidt et slikt angrep nylig, men sønnen hans ble drept. KDPI er en væpnet gruppe som kjemper mot regimet i Teheran. Angrepet fant sted i irakiske Kurdistan, men mistanken er rettet mot nabolandet Iran. På 1980-tallet bekjempet kurdiske iranere Teheran, men mange flyktet så til nordlige Irak, der kurdere hadde fått selvstyre. Det er foreløpig uklart hvorfor Iran eventuelt slår til mot kurderne nå, men det kan være knyttet til flere bombeangrep som kurdere er blitt anklaget for å stå bak.

Kurdiske styrker i Irak og Syria har også stått bak en rekke overgrep, ikke minst mot fangede IS-soldater som er blitt rapportert mishandlet.

Sangar Musheer mener det ikke nødvendigvis er bevisst vestlig svik som gjør at kurderne ikke har fått en egen stat. De forblir svake, fordi de er svake, forklarer han.

– Internasjonal politikk er et spill mellom stater, en kommer ikke forbi dette. Kurderne har ingen egen stat. Dermed vil de alltid komme i andre rekke, sier Musheer.

Les også: Den iranske dronen kan være startskuddet til det som kan bli den neste krigen i Midtøsten

Mer fra Dagsavisen