Verden

På randen av enda mer krig

I flere måneder har Israel, Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza truet med nye kriger. Kan Midtøsten kollapse enda mer?

Av: Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen): Fjernt fra kameraene og uten at mange kjenner til det, skjer det noe overraskende ved den israelsk-libanesiske grensen: Fra sørsiden kommer israelske offiserer og fra nord ankommer libanesiske. Møtene ved UNIFILs Ras al-Naqoura base er oppsiktsvekkende. Spørsmålet er om dialogen ved grensen kan hindre en konflikt når lederne trapper opp ordkrigen. De balanserer på randen av en reell krig, og den utløsende gnisten er ikke langt unna.

Les også: I disse landene er kurderne satt under press (DA+)

Ikke forutsigbart

– Jeg tror ikke at partene ønsker en krig. Det er ikke i deres interesse, sier den libanesiske statsviteren Karim Makdisi til Dagsavisen.

Men han frykter at Trump-administrasjonen er et nytt faremoment, og at Israel kan føle de har frie hender til å bekjempe Hizbollah.

I Midtøsten bryter det ut kriger selv om ingen av partene ønsker det. Misforståelser av fiendens intensjoner kan være nok. Senest i 2006 utkjempet Israel og Hizbollah en blodig krig ingen ønsket. Iransk-støttede Hizbollah hadde gjennomført et grenseangrep, men trodde ikke at Israel ville slå hardt tilbake. Israelerne, som dagen før ikke visste noen ting om Hizbollahs plan, gikk så til krig timer senere.

Også i Gaza ulmer det. For få dager siden ble Palestinas statsminister Rami Hamdallah forsøkt drept, trolig av islamister. Israel sprengte deretter to underjordiske tunneler som Hamas hadde gravd inn i Israel. Og selv om Midtøsten har vært gjennom mange kriger, er det et nytt fenomen som trenger seg fram: I dag er det i større grad ikke-statlige grupper, som Hamas og Hizbollah, som inntar førersetet, i stedet for at det er statsledere som går til krig.

Les også: – Det er uforståelig at verdenssamfunnet ikke griper inn mot president Assad

Uklare grenser

– Det er blitt enda mer komplisert, sier Makdisi til Dagsavisen.

– Hele Midtøsten er i endring, og det er ikke lenger så klart hva som er en stat og hva som ikke er det. I Libanon er Hizbollah del av politikken, og de støttes av vanlige borgere, sier han.

I motsetning til før, tar Hamas nå mindre ansvar for palestineres velferd, mens i Libanon holder Hizbollah fremdeles en beskyttende hånd over landets sjiamuslimer. Et annet nytt element er at ikke-statlige grupper i Midtøsten har våpen som tidligere var forbeholdt stater, men uten statsansvaret som tidligere kom med disse våpnene.

Få israelere kjenner Libanon så godt som Jacques Neriah, en rådgiver til landets statsministre. 67-årige Neriah er nemlig selv født og oppvokst utenfor Beirut. Som jøde ble livet vanskelig i Libanon etter 1967-krigen, så han flyttet sørover. Og kom seg helt til toppen i det israelske lederskapet. Neriah tror Hizbollahs strategiske situasjon er forverret.

– Etter at Hizbollah begynte å bekjempe sunnimuslimer i borgerkrigen i Syria, blir de i større grad sett på som terrorister i den arabiske verdenen. De er sterkere, men i det øyeblikket de organiserer seg som en armé, blir de også sårbare. Libanesere må vite at blir vi angrepet, vil vårt svar være å bombe dem 30–40 år tilbake i tid, advarer Neriah.

Les også: Kan Trump skape fred i Midtøsten?

Hizbolla-leder Hassan Nasrallah taler til sjia-partiet i Libanons hovedstad Beirut. Foto: NTB Scanpix

Verre krig i vente

Neriah har tatt en doktorgrad basert på sine rundreiser i fiendelandet.

– Mye har forandret seg i landet jeg vokste opp i. Jeg har gode minner. Da det var farlig å være jøde, ringte den kristne overlæreren min mor, og lovte å ta vare på min bror og meg, forteller Neriah til Dagsavisen.

I dag er det ingen nostalgi i luften. Thanassis Cambanis, en Beirut-basert forsker fra The Century Foundation, advarer at den neste krigen vil bli verre enn før.

– Israels vilkårlige bombarderinger vil tilta. Sist bombet Israel sivile, men først og fremst i Hizbollah-områdene. Neste gang vil Israel trolig også angripe statsinstitusjoner og hæren, sier han til Dagsavisen, og legger til at også Hizbollah vil påføre Israel virkelig smerte.

– Hizbollah er sterkere enn noensinne. I tillegg står Iran rett ved Israels grense i Syria, så en krig vil trolig også involvere Syria. Dette betyr ikke at Israel ikke vil vinne. Men prisen vil bli langt høyere både i menneskelige og materielle tap, advarer Cambanis.

– Disse krigene er ikke som før. Hizbollah trenger ikke vinne. Tenk deg et scenario der Israel ødelegger store deler av Libanon, dreper tusener og blir kritisert av verdensopinionen. For Hizbollahs del vil det være nok å treffe Tel Aviv med én rakett for å bli sett på som seirende, sier han.

Faren er at partene føler seg sterke nok til at de tror de kan vinne en begrenset seier. Siden Israel er omgitt av fiender ved sin grense både i nord og sør, er landets strategi å gjøre det klart at ethvert angrep vil bli besvart så hardt at det ikke skal være verd det. Også Hizbollah bruker en lignende avskrekkingsstrategi, men gruppen har også et annet element.

– Krigen mot Israel er en del av deres identitet. Ideologien vil uansett være å fortsette motstandskampen, først og fremst mot Israel, men også mot det de anser som et vestlig hegemoni, sier Cambanis.

Professor Makdisi er også klar:

– Noe kan alltid skje ved fronten. En vet aldri.

Mer fra Dagsavisen