Nå venter det interne slaget

Det satt langt inne, men i går var det klart: EU og Storbritannia er enige om en ramme for en avtale om britenes utmelding fra EU. EU-kommisjonens leder, Jean-Claude Juncker, mener det er gjort tilstrekkelige framskritt i forhandlingene om selve «skilsmissen», slik at Storbritannia og EU etter nyttår kan gå videre til fase to om det videre handelssamrbeidet etter brexit.

Les også: May må rydde opp hjemme

Vanskene utsatt

For statsminister Theresa May betyr det at hun kan puste lettet ut foran EU-toppmøtet neste uke, som ventes å følge Junckers anbefalinger.

Enigheten, som ble kunngjort tidlig i går morges i Brussel, er den klart største milepælen i brexitprosessen. Den kommer etter en ydmykende utvikling for May tidligere denne uka, da et avtaleforslag som både den britiske regjeringen og EU var enige om, ble stanset av nordirske unionister.

– Vi har jobbet ekstremt hardt denne uka, og som dere har sett har det ikke vært enkelt for noen part, sa statsminister Theresa May i går.

For britene er det ekstremt viktig at man kan bevege seg videre til fase to nå. Etter at det nordirske partiet DUP, som May er avhengig av for å ha flertall, trakk i bremsen denne uka, var det usikkert om dette ville skje.

I realiteten er vanskelige spørsmål nå kun utsatt, sier Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad.

– Det er viktig å påpeke at dette ikke er endelig avtale, men en avtale om å gå videre. Man har klart å komme fram til en ordlyd rundt grensen mellom Nord-Irland og Irland som både EU og Storbritannia, inkludert Nord-Irland, kan gå videre med, sier Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder.

Les også: Konservativ krangel om brexit

Fortsatt uklart

Striden har gått rett inn i den politiske konflikten i Nord-Irland, som, til tross for fredsprosessen, fortsatt er betent. Nord-Irland er en del av Storbritannia, og mens de protestantiske unionistene vil ha det slik, ønsker katolske nasjonalister et forent Irland. Det nordirske unionistiske partiet DUP var redd for at den opprinnelige avtaleteksten, som sa at Nord-Irland ville ha reguleringer tilpasset EU, ville skille Nord-Irland økonomisk og politisk fra Storbritannia.

– De var redd for at den opprinnelige teksten kunne bli begynnelsen på en gjenforening mellom Irland og Nord-Irland. Det som har skjedd nå, er at det er gitt en garanti for at den nordirske forsamlingen skal få en medbestemmelsesrett i hvordan grensen skal se ut. For DUP var det viktig at grensen ikke gikk i Irskesjøen, men i stedet mellom Irland og hele Storbritannia, inkludert Nord-Irland, sier Mustad.

Statsminister May sa i går at det ikke vil bli en «hard grense» med sterk kontroll mellom Irland og Nord-Irland, og at fredsavtalen for Nord-Irland fra 1998 vil ivaretas.

– Det betyr at det vil bli en grense som ser ut som i dag. Men akkurat hvordan det hele blir er likevel fortsatt uklart, for grensene henger sammen med handelsavtaler, og det er jo nettopp handel som er tema i fase to, sier Mustad.

Les også: Fortsatt usikkert hva brexit betyr for 200.000 nordmenn i Storbritannia

Vanskelig kamp

Men selv om May kan senke skuldrene en stund, ligger det harde kamper foran statsministeren i neste fase.

– Neste fase vil bli i større grad bli en intern strid i Storbritannia, ikke minst innenfor Det konservative partiet, og den dragkampen kan bli «blodig» og vanskelig. Det vil bli en krevende øvelse for May. Spørsmålet er om hun og regjeringen vil overleve det, sier Mustad.

Blant toryene, også innenfor regjeringen, er det nemlig sterke motsetninger når det gjelder hvor sterkt bruddet med EU skal bli. Noen ivrer for et hardt brudd der flest mulig av de formelle tilknytningsbånd blir brutt, mens andre mener det er best med en myk brexit med så nær tilknytning som mulig til EU, om mulig også med fortsatt medlemskap i det indre markedet. Blant annet heller utenriksminister Boris Johnson mot en hard brexit og finansminister Peter Hammond mot et mykere brudd.

May har gått inn for en hard brexit med utgang både av det indre markedet og tollunionen, men det legges opp til en to år lang overgangsfase etter utmeldingen, der britene fremdeles er med i det indre markedet og tollunionen.

EUs sjefforhandler Michel Barnier sa i går at en frihandelsavtale av samme type som den EU og Canada har inngått er eneste mulighet for Storbritannia, dersom landet skal ut av både det indre marked, som Norge er med i, og tollunionen, som Tyrkia er med i.

– Hva sitter du igjen med da? Det er én ting. En frihandelsavtale etter den canadiske modellen, sa Barnier i går.

Britene har imidlertid sett for seg en egen modell skreddersydd for dem, noe EU sier er urealistisk.

Les også: Lindstrøm om brexit: Ikke like velkomne lenger

Lander mykt?

Det dårlige valgresultatet for toryene i valget i sommer ga May en svekket posisjon som kan påvirke utfallet av prosessen. Det er langt fra sikkert at det blir en hard brexit, påpeker Mustad.

– Det er umulig å vite hva May heller mot, og hva det faktisk ender opp med til slutt. Med den politiske situasjonen i Storbritannia i dag kan man ikke utelukke noe, heller ikke en myk brexit. Situasjonen tilsier heller at det er det britene nærmer seg, sier Mustad.

Han påpeker at den britiske regjeringen har gjort oppsiktsvekkende lite utredning av en hard brexit.

– Brexit-minister David Davis innrømmet denne uka at det ikke er gjort noen risikoanalyse av hva slags konsekvenser en utmelding av det indre marked vil ha for den britiske økonomien. Hvis man ikke har noen klar plan, ligger det mange snublesteiner foran regjeringen, sier Mustad.

Les også: – Vi har ikke stilt EØS-ultimatum

– Ydmyket

Med den endrede avtaleteksten ligger det ikke an til at Nord-Irland vil behandles annerledes enn resten av Storbritannia, slik DUP fryktet. Dette kan samtidig bidra til å dempe forhåpninger blant EU-tilhengere i Skottland og London om særtilpasninger for disse områdene, påpeker Mustad. DErsom Nord-Irland får en særstilling, mener nemlig Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon og London-ordfører Sadiq Khan at Skottland og London bør kunne få lignende tilpasninger – både i Skottland og London ble det flertall for å bli i EU.

– En del av det som har skjedd handler nok også om å lukke muligheten til geografisk særbehandling for blant annet London og Skottland, sier Mustad.

Nicola Sturgeon er skeptisk til hva som nå kommer, og mener å bli i tollunionen og det indre marked er «det eneste fornuftige alternativet».

– Å gå videre er bra, men det vanskeligste er detaljene, og nå blir det riktig tøft, sa Sturgeon i går.

Den innbitte EU-motstanderen Nigel Farage mener på sin side Theresa May har gitt opp altfor mange av sine «røde linjer».

– En avtale i Brussel er gode nyheter for fru May. Nå kan vi gå videre til neste ydmykelse, tvitret han sarkastisk i går.