Annonse
Storbritannias statsminister Theresa May prøver å få til en avtale med EU, men ble stanset av nordirske unionister i siste liten mens hun var i Brussel og møtte EU-president Jean-Claude Juncker.

May må rydde opp hjemme

En hardt presset statsminister Theresa May vender tilbake til Brussel for et nytt forsøk på å spikre første fase av brexit-forhandlingene.

Annonse
Verden

 

Det begynner å haste for statsminister Theresa May med å få på plass en avtale som gjør at Storbritannia og EU kan gå videre til neste steg i brexit-forhandlingene – et mål det er svært viktig for britene å sikre innen EU-toppmøtet i neste uke. May vender tilbake til Brussel i dag eller svært snart for å forsøke igjen, etter ydmykelsen mandag.

For det største hinderet for øyeblikket ligger på hjemmebane for May: hun må sørge for å få nordirske unionister med på en ordning for Nord-Irland etter brexit som de kan godta.

Mandag ble en avtale som var på trappene mellom EU og Storbritannia stanset i siste minutt på grunn av protester nettopp fra de nordirske unionistene.

Avhengig

Paradoksalt nok er det statsminister Theresa May selv som har satt regjeringen i en skvis som nå gjør brexit-forhandlingene ekstra vanskelige: hun er helt avhengig av det nordirske Demokratisk unionistparti (DUP), som følge av at De konservative ikke fikk rent flertall etter valget hun utlyste i 2016. Valget ble hastig utlyst fordi May ønsket å styrke flertallet for å stille sterkere i brexit-forhandlingene. I stedet ble De konservative sterkt svekket, og dermed avhengig av DUPs ti representanter i parlamentet for å sikre flertall for sin politikk.

Det er posisjonen for Nord-Irland etter brexit DUP er bekymret for. DUP mener forslaget som ligger på bordet ville stille Nord-Irland på linje med EU i stedet for Storbritannia etter utmeldingen, og dermed gi andre betingelser for Nord-Irland enn resten av Storbritannia.

I praksis vil forslaget føre til at Nord-Irland fortsetter som en del av EUs tollunion og det indre marked, selv om det ikke står på papiret, ifølge BBC.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grensetrøbbel

Det er grensen mellom Nord-Irland og Irland som er kjernen her: etter brexit vil dette være eneste landegrense mellom Storbritannia og EU. Både Irland og Storbritannia har vært opptatt av at det ikke skal være en «hard grense», men at handel og samarbeid over grensen skal fortsette å være sømløs som nå. Men det at den britiske regjeringen har gått inn for at britene ikke bare skal ut av EU, men også ut av det indre markedet og tollunionen, har gjort dette til en nøtt.

DUP, som er et unionistisk parti som ønsker å opprettholde så sterke bånd til resten av Storbritannia som mulig, ønsker ikke en ordning som skiller dem økonomisk eller politisk fra Storbritannia. Bekymringen deres på sikt er målet til deres politiske motpoler i Nord-Irland om et forent Irland.

Avtalen det nå forhandles om mellom EU og Storbritannia dreier seg om selve atskillelsesprosessen, og inkluderer tre områder:

* Grensen til Irland.

* Rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og britiske borgere i EU etter brexit.

* Det økonomiske skilsmisseoppgjøret.

Planen er å bli enig om en avtale som skal godkjennes av alle de resterende 27 medlemslandene innen EU-toppmøtet 14–15 desember. Først når det er enighet om denne fasen, er EU villig til å gå inn i forhandlinger om det videre handelssamarbeidet med Storbritannia etter brexit.

Les også: Trump-besøk i det blå

Skotske krav

Diskusjonen om en løsning for Nord-Irland har dessuten fått flere til å kaste seg på: Forslaget om at det skal være egne betingelser for Nord-Irland, selv om området er en del av Storbritannia, har fått blant andre Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon til å kreve at det da bør være mulig å få til det samme for andre områder, blant annet Skottland. I motsetning til DUP i Nord-Irland skulle den skotske regjeringen gjerne hatt en egen ordning som knytter dem tett til EU. Flertallet i Skottland stemte for å bli i EU, og Sturgeon, som er imot brexit, ønsker i det minste at utmeldingen blir så myk som mulig.

Sturgeon tok i går til orde for at Labour og hennes eget parti, SNP, nå presser på for en myk brexit med fortsatt deltakelse i det indre markedet for Storbritannia.

– Dette kan være øyeblikket da opposisjonen og toryer som ønsker myk brexit eller å bli i EU bør presse på for en annerledes og mindre skadelig tilnærming – hold Storbritannia inne i det indre markedet og tollunionen. Men det krever at Labour går inn for det, tvitret Sturgeon i går.

Annonse