Verden

Krigsfrykt i Iran

Irans ledere bøyer seg ikke for kravet om å endre atompolitikken.

Publisert Sist oppdatert

Spenningen er skjerpet etter at iranske demonstranter for kort tid siden stormet den britiske ambassaden i Teheran, og i kjølvannet av at en amerikansk drone – et ubemannet fly – for en ukes tid siden falt i iranernes hender. Iranske myndigheter har antydet at de vil studere hvordan flyet er bygd opp, og det er uklart om dronen vil bli levert tilbake til USA.

Denne uklarheten er ett av mange usikkerhetsmomenter som preger stemningen i den iranske hovedstaden. Mange Teheran-innbyggere har begynt å hamstre mat og legge seg opp beholdninger av utenlandsk valuta, av frykt for at de snart kan bli rammet av krig.

Bekymret

– Jeg tror ikke det her og nå er mulig å si om krigen kommer. Men jeg er bekymret for hva som kan skje med familien min og med landet mitt, sier den 42 år gamle universitetslæreren og tobarnsmoren Maryam Sofi til nyhetsbyrået Reuters.

– Jeg får ikke sove om natten når jeg tenker på hvor store ødeleggelsene kan bli og hvor mye blod som kan komme til å flyte, hvis Israel og USA angriper Iran, sier Sofi. Andre tror krigen allerede er i gang.

Den føres ikke med bomber og raketter, men med datavirus og med drap på iranske fagfolk, sier ikke navngitte eksperter ifølge nyhetsbyrået DPA.

«Skjellsord»

Samtidig øker presset mot USAs president Barack Obama, som hittil har nøyd seg med diplomatiske tiltak mot Iran.

– Han får stadig mindre spillerom, ettersom navnet Iran i stigende grad blir jevngodt med et skjellsord, sier analytikeren Mark Fitzpatrick i tankesmia IISS i London.

Obama sa i forrige uke at han ikke vil utelukke noen form for reaksjon overfor iranerne.

– At ingen valg er fjernet fra bordet, betyr at jeg vurderer alle muligheter, sa Obama.

IAEA-rapport

Spenningen har vært økende siden det internasjonale atomenergibyrået IAEA i november for første gang offentliggjorde en detaljert beskrivelse av hvordan iranerne angivelig konstruerer og utprøver tekniske innretninger som kan brukes i atomvåpen.

Iranske tjenestemenn sier rapporten bygger på forfalsket bevismateriale og er politisk motivert. Myndighetene i Teheran har så langt ikke svart på IAEA-sjef Yukia Amanos tilbud om å sende byråets sjefinspektør til Iran i et forsøk på å skape klarhet i saken.

Sikkerhetsanalytikere tror utviklingen nærmer seg et avgjørende punkt, der et militært angrep mot Iran blir dagsaktuell politikk.

– Neste år kan vi ha kommet så langt at spesielt Israel mener det ikke er noen vei tilbake, sier Mark Fitzpatrick.

Reiser fra Iran

Mange utenlandske diplomater har reist fra Teheran, i protest mot stormingen av den britiske ambassaden, men sett med iranske øyne kan dette også være et forvarsel om krig.

– Det er jo opplagt at de planlegger et angrep, sier en lærer som bare oppgir navnet Mina.

Når og hvis et slikt angrep kommer, har iranerne flere muligheter til å slå tilbake. Rent økonomisk vil det mest effektive tiltaket trolig være å stenge utseilingen fra Persiabukta i Hormuzstredet og dermed stanse store deler av oljeeksporten fra regionen.

Powered by Labrador CMS