Fråtser i såpeserier i fasten

JAFFA (Dagsavisen): Fastemåneden Ramadan er vanligvis en tid da ting går litt saktere i Midtøsten. Men i en bransje er det høysesong, og det er i mediebransjen. I Midtøsten har fjernsynsseere tilgang til svimlende 500 kanaler, fra to store satellitter – Nilesat og Badr – og de kringkaster nå som aldri før.

Etter iftar, kveldsmåltidet som avslutter en dags fasting, er det vanlig at hele familien samles foran fjernsynet. Dette har skapt et marked for fjernsynsserier, kalt mosalsalat, som skal tiltrekke flest mulig seere. Hele 60 prosent av all TV-titting i Midtøsten finner nemlig sted under fastemåneden Ramadan. I Egypt ble selv en ny kanal etablert – El Qahira well nass – som kun skal vise program under Ramadan, og deretter skal kanalen legges ned.

Sterk konkurranse

Med så mange kanaler er det en sterk konkurranse om seernes oppmerksomhet. En av favorittene i år ser ut til å bli «El-Ashrar – skurkene» som handler om en gruppe magedansere som involverer seg med noen korrupte journalister. I Midtøsten er journalister ofte talerør for regimene, og yrket blir ofte sett på i et negativt lys.

Et problem mange av seriene strir med er å ta opp kontroversielle saker uten å vekke regimenes harme. I fjor sto filmskaperen Amr Abdel-Samaee bak en kritisk mosalsalat om nettopp medieverdenen i Egypt. For å unngå problemer med president Hosni Mubaraks sikkerhetsapparat, valgte filmskaperen å plassere handlingen tilbake i sekstiårene.

Et tema som ofte kommer opp i årets mosalsalat er den globale finanskrisen. En serie kalt «Noble Drømmer» følger flere familier som har mistet sitt levebrød etter at den økonomiske nedturen startet. En annen dramaserie forteller om en økonomiprofessor som får jobb i en bank, og avslører hvordan en gj eng forretningsmenn prøver å rømme landet etter å ha tatt ut større pengelån.

Mens journalister var det store temaet i fjor, inkludert serier om livet i skuddlinjen i Bagdad, er det legeserier som dominerer i år. Produksjonsselskapene har selv innhentet virkelige leger til å spille seg selv, for at TV-seriene er så tett opp mot virkeligheten som mulig.

Egypt har i de siste tiårene vært det dominerende landet innen arabiskspråklig film- og fjernsynsproduksjon. I de senere årene, derimot, har Gulf-statene skutt fram som en ny frisk vind i regionen. Men kanskje mer overraskende er det at Syria, et land med en streng statlig sensur, har lykkes godt i det siste. Flere av de syriske seriene har vært lokale varianter av James Bond, der israelere til stadighet går i fella og overleverer statshemmeligheter til den arabiske siden.

Enkelte av seriene har også et større omfang. Det syriske dramaet Regal el-Hasm, eller besluttsomme menn, forteller om en mann som mistet sin familie under et israelsk angrep i krigen i 1967. Som hevn påtår han seg så et oppdrag: Å infiltrere israelske Mossad. Vanligvis er budsjettene for dramaseriene lave, men denne spionthrilleren ble innspilt ikke bare i regionen, men også i Praha, Paris og på Kypros.

Antisemittiske serier

Det går imidlertid heller ikke å unngå de stygge sidene av Midtøsten-konflikten. Fjernsynskanaler som al-Manar, som tilhører den libanesiske Hizbollah-geriljaen, har vist flere serier med klare antisemittiske preg. For et par sesonger siden viste en egyptisk statseid kanal også en serie basert på Sions Vises Protokoller, et antisemittisk pamflett forfattet av det russiske hemmelige politiet fra tsarens dager. Pamfletten skulle «bevise» at jøder søkte verdensherredømme. Etter det viste så iransk fjernsyn en lignende dramaserie som hevdet at israelske soldater drepte palestinere for å stjele deres indre organer.

Roger Hercz

Utenriksjournalist