– Livet må gå videre

Vi er i en av verdens største byer men i gatene er det svært stille. For hvert tiende skritt møter vi politifolk som i grupper på to og tre patruljerer rolig. Hele London bærer preg av terroraksjonene som drepte minst 50 mennesker torsdag morgen. På de vanligvis så travle T-banestasjonene er det glissent. På bussene er det sitteplasser til alle også i det som normalt er rushtid. De fleste i denne byen hadde på forhånd tenkt at London kunne bli et mål for terrorister. De fleste hadde også tenkt at T-banen kunne bli et slikt mål. Når terrorangrepene nå er et faktum virker de likevel utrolige på de fleste. Mange fulgte i går politiets oppfordring om å la være å oppsøke sentrum for ikke å skape kaos. De som likevel reiste inn til byen gjorde det med en overbevisning om at livet må gå videre.

– Veldig redd

– Jeg er veldig redd men jeg kunne ikke la være å reise inn til byen for det. Jeg må jo jobbe! Men jeg torde faktisk ikke å ta T-banen i morgenrushet i dag som jeg pleier. Jeg tok banen først klokka 10 i dag sier Sarah Strouts.

Vi møter henne på Northern Line ved Leicester Square i London sentrum. Toget er halvtomt. Strouts sitter og leser avisen om bombene dagen i forkant. Avisbildene står i skarp kontrast til den rolige atmosfæren inne i togvognen.

– Jeg var på vei til jobb da det skjedde men heldigvis var jeg ikke i nærheten av noen av eksplosjonene. Det første jeg gjorde var å ringe alle jeg kjenner for å forsikre meg om at alle venner og familie var i sikkerhet. Det var de heldigvis. Jeg tror hele London ringte alle sine nærmeste mesteparten av torsdagen sier Strouts.

Hørte skrikene

Klokka 8.56 torsdag morgen sto Hammed Akinsanya ved T-banestasjonen Russell Square. Han hørte at noe smalt men han greide ikke å gjette på hva det kunne være. Kanskje en eksplosjon?

– Men så begynte de første passasjerene å komme ut mange skrek flere blødde. Vi som jobber her på T-banen går jo jevnlig igjennom sikkerhetsprosedyrer og på den måten har vi vært forberedt på at noe kunne skje. Men så skjer det og du hadde aldri forestilt deg noe sånt allikevel sier han.

Akinsanya og kollegene hans var raske med å finne håndklær til å tørke blod og til å evakuere skremte passasjerer. I går fikk de T-baneansatte ros fra seerne på en rekke TV-stasjoner i Storbritannia. I går morges var Akinsanya tilbake på jobb for å veilede passasjerer om hvilke T-banestasjoner som var stengt og hvilke som fungerte.

– Det meste av trafikken går som normalt men noen steder må man ta buss i stedet for T-bane. En dame ble veldig skremt da jeg sa hun måtte ta buss. Det ville hun ikke. Men ellers er det ingen som sier at de er redde. De må jo reise.

– Hva med deg selv er du redd for å gå på jobb?

– Nei det kan jeg ikke tenke på. Dette som skjedde kunne skjedd hvor som helst sier han.

Kalde utenpå

Vi kan nok se ut som vi er kalde utenpå men inni oss tenker vi på dette hele tiden sier Ola Baruwa.

Som de fleste i London bruker hun offentlig transport hver eneste dag. Også i går.

– Vi er ikke sikret at noe slikt aldri vil kunne skje igjen. Jeg satt hele dagen og så på TV-bildene. Det var så skremmende! Men hva skal jeg gjøre? Jeg må jo komme meg ut av huset sier hun.

Vi må jo reise. Det er bare sånn det er sier også Helena Moss som sammen med kameraten Tae Kim tok T-banen i går.

Begge understreker at det er viktig at muslimer ikke blir klandret for angrepene.