Torpederer Blairs EU-drøm

PARIS (Dagsavisen): Offisielt er ikke Tony Blair kandidat til å bli tidenes første president i EU. Det er likevel en dårlig skjult hemmelighet at Storbritannias tidligere statsminister drømmer om toppjobben i EU.

Drømmen er imidlertid i ferd med å utvikle seg til et mareritt for Blair. Ikke nok med at han står overfor motstand i EU-parlamentet og fra sentrale EU-land, i tillegg må han belage seg på motstand på hjemmebane.

Før helgen skapte det konservative Tory-partiets tidligere leder Chris Patten nye problemer for Blair ved å slå fast at han gjerne tar jobben som utenriksminister for EU. At to briter skal kapre de to toppjobbene, er fint lite sannsynlig.

Så langt har Blair bare to sikre støttespillere: Den britiske regjeringen og Italias skandaleombruste statsminister Silvio Berlusconi.

Lisboa-traktaten

Strengt tatt finnes det fortsatt ingen jobb Blair kan drive kampanje for, og det er ikke snakk om en president i klassisk forstand. EU-presidenten vil være leder for Det europeiske råd og velges for en periode på to og et halvt år. EU-kommisjonen skal fortsatt ha en egen leder.

I tillegg skal EU få en utenriksminister som skal lede utenriksministermøtene i EU. Det er altså denne jobben Patten sikler etter.

Posisjonen som EU-president vil komme på plass dersom Lisboa-traktaten blir ratifisert, etter at den ble senket i den irske folkeavstemningen for ett år siden. Traktaten ble som kjent sendt tilbake til irene, som skal stemme over den i en ny folkeavstemning andre oktober. Dersom denne ender med et ja må traktaten i tillegg ratifiseres av Tsjekkia, Polen og Tyskland før den kan tre i kraft.

Den britiske regjeringen holdt lenge kjeft på spørsmål om hvordan de stilte seg til Blair som EU-president, med henvisning til at jobben fortsatt ikke eksisterer. I midten av juni slo imidlertid EU-minister Gladys Kinnock fast at Blair har regjeringens fulle støtte. Støtte fra egen regjering er likevel ikke nok for at Blair skal ha noen som helst sjanse til å få oppfylt drømmen.

Støtte fra regjeringen

Den første som nevnte Blair som kandidat til jobben var Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Ifølge tyske Der Spiegel skal Blair ha fått støtte fra Paris og Berlin som en takk for at han sto imot krav om en britisk folkeavstemning om Lisboa-traktaten. Nå skal imidlertid Sarkozy ha trukket støtten til Blair og vendt seg mot Spanias tidligere statsminister Felipe González, et av flere navn som er kastet ut foran en eventuell hestehandel om tobbjobbene i EU.

Tory-motstand

Motstanden kommer for øvrig ikke bare EU-land, i tillegg kan Blair belage seg på motstand på hjemmebane fra det konservative Tory-partiet. Partiet er motstander av etableringen av posten som EU-president generelt og av Tony Blair spesielt. «Vi har ikke brukt ti år i opposisjon mot Tony Blair som statsminister for Storbritannia for at han skal bli president i Den europeiske union», slo nylig William Hague, utenriksminister i toryenes skyggeregjering, fast.

Tory-partiet er ikke alene, i tillegg møter Blair motstand i EU-parlamentet. Mens lederen av den sosialdemokratiske gruppa, Martin Schulz, tørt har slått fast at Blair ikke er hans favoritt, har den grønne gruppa plaffet løs mot et kandidatur den karakteriserer som «absurd» og et «tilbakesteg» for EU dersom Blair får jobben.

Motstanden mot Blair knytter seg ikke minst til rollen hans som en av arkitektene bak invasjonen av Irak i 2003. Saken blir ikke bedre for Blair av at Jose Manuel Barroso kan få en ny periode som leder av EU-kommisjonen. I likhet med Blair spilte Barroso en sentral rolle foran invasjonen. Blairs rolle før invasjonen av Irak står også sentral i et opprop mot Blairs kandidatur på nettsiden www.stopblair.eu. I tillegg langer De Grønne ut mot Blair rolle som spesialutsending til Midtøsten og det som karakteriseres som en «nyliberal politikk arvet fra Thatcher som har lagt grunnen for dagens økonomiske krise».