Verden

Tilbyr Syria fredsavtale

JAFFA (Dagsavisen): I går våknet folk i Midtøsten opp til avsløringer som kunne forandre hele regionen: Israels største avis melder at statsminister Ehud Olmert i hemmelighet har tilbudt Syria en fredsavtale. Men utpå formiddagen kom tvilen.

Publisert Sist oppdatert

Det var ikke mindre enn et politisk og strategisk jordskjelv avisen Yedioth Aharonoth hadde å tilby. Ifølge oppslaget, skal diplomater fra Tyskland og Tyrkia ha viderebrakt beskjeder fra Jerusalem til Damaskus. USAs president George Bush skal ha gitt sitt samtykke til nye fredsforhandlinger under en timelang samtale med Olmert i forrige måned.

Ifølge avisen skal Israels statsminister «være klar over at en fredsavtale med Syria vil kreve at Golan-høydene gis tilbake til syrisk suverenitet.» Sentralt i konflikten mellom Syria og Israel er nettopp de strategisk viktige Golanhøydene, som Israel okkuperte for 40 år siden under krigen i juni 1967. Avisoppslaget om fredstilbudet kommer bare dager etter at Syria og Israel åpent truet hverandre med det motsatte – en ny krig.

Olmert stille

Fra Olmerts kontor var det imidlertid tyst – ingen ville i går bekrefte eller avkrefte rapportene om fredstilbudet. Opposisjonen er langt mer høylytt – fra den nasjonalistiske høyresiden kommer det krav om at statsministeren må trekke seg.

– Olmert er villig til å selge Golan-høydene for å redde sitt eget sete, klager Zvulun Orlev fra bosetterpartiet NRP.

Venstresiden støtter riktignok et historisk kompromiss med Syria, men tviler på Olmerts intensjoner. Politikerne mener at Olmert kun søker billige poeng for å vinne popularitet.

– I virkeligheten er alt klart for en avtale mellom Syria og Israel, arbeidet ble gjort ferdig under forhandlingene i 2000, og alt en trenger er å undertegne, sier venstrepolitikeren Yossi Beilin, og refererer til fredsforhandlingene som brøt sammen for sju år siden. Beilin var i sin tid en av drivkreftene bak Oslo-forhandlingene.

Også fra Damaskus er det stille. I London sa en syrisk diplomat i går at hans land ikke har fått noen invitasjon til nye fredssamtaler, «verken fra USA eller noen andre». Diplomaten la til at Olmerts svake posisjon gjorde at han knapt kan regnes som en fredspartner. Men dagen før hadde en anonym syrisk kilde sagt til nyhetsbyrået AFP at «vi er rede til å gjenoppta fredsforhandlingene, og vi ønsker å arbeide for fred.»

Presset Assad

Damaskus er i dag under sterkt internasjonalt press. FNs sikkerhetsråd opprettet nylig et tribunal som skal rettsforfølge de mistenkte bak drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri i 2005. Søkelyset er rettet mot menn tilknyttet Syrias president Bashar Assad. Videre er Damaskus isolert, først og fremst på grunn av Washington, som anklager Syria for å støtte islamistiske geriljaer i Libanon, Irak og Palestina.

For Israel vil en eventuell tilbaketrekning fra Golanhøydene være langt mindre komplisert enn fra okkuperte Vestbredden. På Golan lever det i dag rundt 16.000 jødiske bosettere, men de er ikke militante og ekstreme som de på Vestbredden. Israels dagsorden på Golanhøydene er først og fremst knyttet til sikkerheten. Men eventuelle fredsforhandlinger med Syria vil trolig føre til at noe framskritt vis-à-vis president Mahmoud Abbas og palestinerne kan utelukkes. Israel har sjelden forhandlet på to fronter samtidig.

Ny faktor

Siden de forrige fredsforhandlingene mellom Israel og Syria har imidlertid militant islamisme vokst fram som en langt sterkere faktor enn i 2000. I dag krever Israel en klar forpliktelse fra Damaskus om at alliansen med Iran vil bli brutt.

– Problemet med Syria er samarbeidet med Iran, og Syrias støtte til Hizbollah og Hamas, sier en ledende Arbeiderpartipolitiker.

I Syria, som er en lukket politistat, er det ingen åpen folkeopinion å snakke om, men på begge sider av frontlinjen ser forhåpningene ikke ut til å være store. Selv om israelere flest ikke har tiltro til sin egen leder, tror mange samtidig at Syrias mål kun er å bryte ut av den diplomatiske isolasjonen.

– Syrias regime ønsker ikke freden, de ønsker bare fredsprosessen, sier Smadar Peri, som er kommentator for Yedioth Aharonoh-avisen.

Powered by Labrador CMS