Terje Formoe: – En lettelse med blanke ark

Formoe (66) snakker om «kapteinen» som om han var en reell størrelse. Og Sabeltann er en krevende herre å jobbe med. Derfor velger Formoe å kalle de to voksenalbumene han tidligere har sluppet på denne siden av 2000-tallet, for «litt venstrehånds».

– Jeg hadde så mye å gjøre da. Denne gangen ryddet jeg plass: Til å spille, til å ha et band, og lage en god plate med sanger som betyr noe, sier han til NTB.

– Jeg hadde en drøm om å skrive norske låter, noe mer ettertenksomt og melodiøst. Noe som var meg, slik jeg er i dag, sier Formoe.

Som lar lytterne selv høre når han fredag slipper første singelen ut, kalt rett og slett «Å leve».

– Da går man rett inn i tematikken, ler Formoe.

– En lettelse

«Å leve» var første låten han skrev etter beslutningen om å ta seg tid til å dra i gang singer-songwriterkarrieren på ny.

– Det var en lettelse. Som å få blanke ark, der jeg kan skrive om hva jeg vil og være en historieforteller, sier Terje Formoe.

For den delen av hans kreative jeg, som resulterte i platedebut i 1975 med viser, havnet på et slags langvarig hold da han i 1989 oppfant Kaptein Sabeltann-universet – hvor han etter hvert ble litt fanget selv.

– Å skrive 80 låter til Kaptein Sabeltann har vært lærerikt. Jeg har opparbeidet meg en musikalsk forståelse. Men det holder nå, sier Formoe.

Rett før han begynte å lage de nye voksenlåtene, skrev han riktignok en ny Kaptain Sabeltann-sang til sommerens kommende forestilling.

– Det er to forskjellige måter å jobbe på, så man må være litt schizofren.

Ikke skremt i Paris

Albumet som «Å leve» er en forsmak på, utkommer senere i år. Arbeidstittelen er kort og grei: «Paris». Der har sangene hans funnet sin form.

– Jeg dro dit i september i fjor, med åtte låter klare. Fire skrev jeg i Paris, forteller Formoe.

Der møtte han for første gang musikerne som hans faste samarbeidspartner gjennom 35 år, Alf Emil Eik, hadde funnet til ham.

– Musikere har et felles språk, du føler du kjenner dem. Vi prøvde å finne et nytt miljø, og utfordre oss selv. Studioet hvor jeg spilte inn sangene lå midt i byen, og vi tok lange lunsjpauser hver dag. Jeg husker jeg tenkte «det er trygt her». Måneden etter satt jeg og så bombesymbolene på Dagsrevyen, som viste hvor angrepene skjedde, bare et par kvartaler bortenfor, sier Formoe alvorlig.

Men han er ikke skremt vekk: Neste uke drar han til Paris for å spille inn de siste fire låtene.

Noe å melde

Terje Formoe drømmer også om å fremføre dem foran et lyttende publikum på intime scener, og trengte et norsk band. Han fikk et godt spørsmål fra en av musikerne han spurte.

– Han sa «har du noe å melde?». Det har jeg tenkt mye på, sier Formoe.

– Jeg er meg selv, og kan ikke være noen andre. For meg handler det om å finne frem til mitt eget uttrykk, og at jeg har noe å si – like mye til meg selv, som til dem som lytter. Tar du utgangspunkt i dine egne følelser, og greier å være personlig, kan du samtidig bety noe for andre. Og der ligger gleden – og magien – med musikk.

I dag skriver Formoe hele tiden, sier han til NTB. Han har synth og opptaksutstyr både hjemme i Kristiansand, i Oslo-leiligheten, på kontoret, og tar det med seg i båten.

– Nå er jeg så smått i gang med den neste platen, sier Formoe, som likevel vil se an mottakelsen av de første singlene før han slipper «Paris»-platen.

– Jeg startet mitt eget label, Terje Formoe Records. Det er meg og kapteinen der. /