Med over 180.000 medlemmer er Steffen Handal leder for Norges nest største fagorganisasjon; Utdanningsforbundet. Når landets nye kunnskapsminister inntar Kunnskapsdepartementet etter Guri Melby (V), med ansvar for skoler og barnehager, har lærerlederen allerede lagt noen tydelige krav og forventninger på bordet.
Ett av kravene vil ramme mange av skolens egne folk:
– Høringsrunden for den nye opplæringslov er ferdig i desember, og skal behandles i Stortinget til våren. Dette er den nye regjeringens første sjanse til å stenge døra for lærere uten godkjent lærerutdanning en gang for alle. Et ansvar jeg mener de er nødt til å ta, sier Steffen Handal.
Ifølge oppdaterte tall fra SSB ble 11.601 årsverk i skolen utført av ansatte uten lærerutdanning i 2020. Dette tilsvarer nesten 18 prosent av alle utførte årsverk i offentlige og private grunnskoler. I videregående skole er andelen over 20 prosent.
Lærerlederen forventer at Støres regjering vil bruke lovverket til å sette en stopper for alle dispensasjonene fra kravet om relevant lærerkompetanse for å undervise i det enkelte fag.
Når statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal sette sammen sitt nye mannskap er kravet fra Skole-Norges største fagorganisasjon klokkeklar: Den nye regjeringen må treffe planken der Erna Solberg (H) bommet.
[ Ap vil ha kunnskapsministeren: Lover et knallhardt oppgjør med Høyre-skolen ]
– En fallitterklæring
– Solberg-regjeringen klarte ikke å gjøre noe med lærermangelen. Den har heller ikke greid å redusere andelen lærere uten lærerutdanning. At de etterlater seg en så stor lærermangel er en fallitterklæring for en regjering som har vært så opptatt av lærerkompetanse, sier Steffen Handal til Dagsavisen.
Uttalelsen understreker presset lærerorganisasjonen legger på landets nye regjering:
– Den nye regjeringen er nødt til å gjøre noe med lærermangelen, rekruttere og beholde flere lærere med lærerutdanning i skolen og sikre elevenes rett til å bli undervist av lærere med lærerutdanning, fastslår Steffen Handal.
Han legger ikke skjul på at ett premiss er helt avgjørende for å lykkes; nemlig regjeringens vilje til å styrke kommuneøkonomien.
– Hvis regjeringen mener alvor med rekruttering av gode lærere, så må det gis en klar beskjed til KS sitt hovedstyre (KS er kommunesektorens interesseorganisasjon og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon red.anm.). Det er de samme partiene som nå skal drive regjeringsforhandlinger, som sitter med flertallet i KS` hovedstyre. Det må gi uttelling, sier en utålmodig Steffen Handal.
[ Mer stress og mindre trivsel: Dette er status for Høyre-skolen, ifølge elevene selv ]
– Må fjernes umiddelbart
Dagsavisen skrev nylig om hvordan brede forskningsresultater fra Ungdata og Hevas-undersøkelsen i Bergen viser dalende trivsel og økende stress blant norske skoleungdommer, i tillegg til at flere og flere elever føler at læreren ikke bryr seg om dem.
– Et regjeringsoppnevnt utvalg slo nylig fast at elevenes kontaktlærer må få mer tid til å gjøre jobben sin. Lærernes lønns- og arbeidsvilkår er definitivt noe vi må diskutere med den nye regjeringen, understreker Steffen Handal overfor Dagsavisen.
Edvard Botterli Udnæs leder Elevorganisasjonen (EO) som har 180.000 medlemmer, og kjemper for at elever og lærlinger skal få mer makt over egen skolehverdag.
Saken fortsetter under videoen
Han er ikke i tvil om hvilke saker EO mener den nye kunnskapsministeren må prioritere denne høst:
– Fraværsgrensa må fjernes umiddelbart. Den straffer de elevene som sliter mest fra før, og gjør det vanskeligere for dem å fullføre.
– FAFOs rapport har også slått fast at fraværsgrensa har gjort elevene mer stresset i tillegg til at de kjenner på økt mistillit fra skolens side. Dette vet vi påvirker både trivsel og læring. Det er grunn til å merke seg at fraværsgrensa ble innført i 2016 – samme år som den dramatiske utviklingen i trivsel og skolestress skjøt fart, fremholder elevlederen.
– Holder på gamle verdier
– Men fullføringen i videregående skole har jo økt de senere årene. Er ikke dette et argument for at det var riktig å innføre den?
– De som har forsket på dette sier at det tar minst 10 år etter innføringen i fraværsgrensa før endringer i fraværet kan tilskrives den. Selv om majoriteten av elevene i videregående skole fullfører, er ulempene av fraværsgrensa for mange og alvorlige til at den kan forsvares, sier Edvard Botterli Udnæs, som mener læreren må få tilbake makten til å vurdere om det er grunnlag for å gi eleven karakter i et fag eller ei.
Ifølge EO er et sterkere lag rundt eleven; med bedre skolehelsetjeneste og oppsøkende tjeneste en mye bedre måte å hjelpe elevene til å gjennomføre på.
I tillegg til fraværsgrensa mener EO den nye skoleministeren er nødt til å gjøre noe med dagens eksamensordning:
– Det første Kunnskapsministeren må gjøre denne høsten er å sette ned et utvalg som skal utrede en ny sluttvurderingsform i skolen. Tradisjonell eksamen holder på gamle verdier for vurdering og undervisning og motarbeider i realiteten målsettingene i fagfornyelsen. Det haster med å få på plass vurderingsformer som fremmer den undervisningen vi ønsker, og ikke står i veien, påpeker Botterli Udnæs, som har en klar melding til statsminister Jonas Gahr Støre:
– Jeg forventer at vi allerede i regjeringserklæringen får en formulering som forplikter regjeringen til å utrede gode alternativer til dagens skoleeksamen.
[ Pappa Vedum om datterens skolestress: - Jeg er bekymret ]
– Rammer unge i distriktene
De to neste punktene elevlederen vil sette på skolestatsrådens arbeidsliste er endringer i stipendordningen og lovfestet rett til læreplass.
I dag mangler det 114 millioner kroner for å fullfinansiere utstyrsstipendet i videregående skole.
– Det er ikke mye penger, men vil sørge for at skolen faktisk blir gratis, sier EO-lederen.
Han fremholder også at borteboerstipendet på 4.700 kroner er langt fra nok til å dekke boutgiftene for elever som vil gå på en videregående skole langt hjemmefra.
– Dette betyr at ungdom i distriktene har mindre valgmuligheter enn andre elever. De er avhengig av å jobbe ved siden av eller få penger av foreldrene, sier Botterli Udnæs, som mener dette er en sak der ikke minst Senterpartiet bør kjenne sin besøkelsestid.
Videre forventer EO et løft for elevene på yrkesfag. I dag får mange av disse elevene ikke læreplass fordi de har for dårlige karakterer eller for høyt fravær.
– Elever på studieforberedende og yrkesfag må likebehandles. På samme måte som fullføringsreformen har gitt elever på studieforberedende rett til opplæring fram til de består, må elever på yrkesfag få et tilpasset sitt løp slik at de består og kommer seg inn i en bedrift. For noen vil dette ta litt lengre tid, men det vil være verd det, sier Edvard Botterli Udnæs i EO.
[ Dette er sakene som splitter Ap, Sp og SV ]
– Skikkelig utålmodige
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er på sin side opptatt av hvor alt starter; i en god barnehage.
– En ny regjeringen må nå komme i mål med en barnehagelærernorm som krever at minst halvparten av de ansatte i barnehagen har barnehagelærerutdanning. Her er vi skikkelig utålmodige. Vi har måttet leve altfor lenge med lite forpliktende målsettinger. Denne normen er helt i tråd med partienes løfter og partiprogrammer. Nå må dette på plass, mener Steffen Handal.
I tillegg forventer han at regjeringen tar grep for å sikre barnehagene en forsvarlig bemanning gjennom hele dagen.
– Regjeringen bør innføre et krav om økt grunnbemanning i barnehager med lang åpningstid. Vi kan ikke ha det sånn at det er åpningstida, og ikke barnas behov, som styrer hvor mange ansatte som til enhver tid er til stede for barna, understreker Steffen Handal i Utdanningsforbundet.
[ Vedum etter møtet med Støre: - Gode samtaler ]
Arbeidsliste til den nye Kunnskapsministeren:
Fra elevene:
- Fjerne fraværsgrensa i skolen
- Erstatte dagens eksamen med ny sluttvurdering
- Forbedre stipendordningen
- Lovfeste retten til læreplass i videregående skole
Fra lærerne:
- Ta offensive grep for å stoppe lærermangelen
- Stenge døra for lærere uten godkjent lærerutdanning
- Bedre lærernes lønns- og arbeidsvilkår
- Sikre kontaktlæreren bedre tid til elevene
- Sørge for at minst halvparten av alle ansatte i barnehagen har barnehagelærerutdanning
- Øke barnehagens grunnbemanning i hele åpningstiden
---