Valget 2021

Høyre skårer dårligst på likestillingspolitikk for funksjonshemmede: – Vi utestenges

Statsminister Erna Solbergs Høyre kommer dårligst ut i Norges Handikapforbunds analyse av partienes likestillingspolitikk. Alexander Petersen (28) mener han bør kunne forvente å komme seg rundt i rullestol uten store problemer.

Alexander Petersen (28) reagerer på at politikk om funksjonshemmede regnes som en del av helse- og omsorgssektoren, og ikke likestillingspolitikken.

– Jeg sitter i rullestol, men jeg er ikke funksjonshemmet inntil jeg treffer på en trapp der det ikke finnes et alternativ. Da har samfunnet gjort meg funksjonshemmet.

Det sier Alexander Petersen (28) til Dagsavisen. Universell og strukturell tilrettelegging for funksjonshemmede er avgjørende for at han skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, men slik er det som oftest ikke. Når det åpner et nytt sted, enten det er en butikk eller utested, antar han alltid til det motsatte er bevist, at han ikke kommer inn.

– Vi er en hel minoritet som antar at veldig mange samfunnsmessige institusjoner ikke er for oss. Vi utestenges, og det er ikke bare opplevd, det er faktisk tilfelle, sier han og trekker fram dårlig tilrettelagte skoler som et eksempel.

Tall fra Barne--, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) fra 2013 viser at 80 prosent av norske grunnskoler ikke er tilstrekkelig tilrettelagt og tilgjengelige for personer med bevegelseshemninger. Dette til tross for at barn med nedsatt funksjonsevne har like rettigheter til deltakelse som andre barn.

Trapper, dører som er tunge og vanskelige å bruke, mangel på heiser og tilgjengelige toaletter utgjør fysiske barrierer i skolebyggene, ifølge Norges Handikapforbund.

Dette bidrar til å skape et skille mellom funksjonshemmede og resten av elevene eller studentene i en klasse, mener Petersen.

– Ofte tas funksjonshemmede ut av klassen uten at det egentlig er noen ordentlig grunn for det, på grunn av mangel på tilrettelegging. Mange av oss kan ikke gå på nærskolen fordi den ikke er tilrettelagt, sier han.

Terningkast én til Høyre

Norges Handikapforbund (NHF) har nå gått gjennom alle stortingspartienes programmer og analysert og sammenlignet partienes likestillingspolitikk overfor funksjonshemmede for den kommende stortingsperioden.

– Bakteppet for analysen vi har gjort er det store utenforskapet funksjonshemmede opplever, og det store behovet det er for offensive, konkrete tiltak og satsinger for å oppnå likestilling og mangfold, sier forbundsleder for Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik til Dagsavisen.

Hun forteller at forbundet over tid har jobbet med å få politikk om funksjonshemmede til å handle om likestillingspolitikk, og ikke bare helse- og omsorgstjenester.

– Det er ikke fordi jeg ikke kan gå at jeg ikke kan ta bussen, det er noe feil med bussen og ikke med meg. Den forståelsen er i ferd med å demre, og det er jeg glad for. Jeg må ikke bli ikke-funksjonshemmet for å være et fullverdig medlem av det norske samfunn, sier Brandvik.

I 2019 fikk Norge kritikk av FN for at funksjonshemmede forskjellsbehandles. Likevel har samtlige regjeringspartier svake formuleringer om hva de vil gjøre med denne situasjonen, ifølge analysen til NHF. Borgerlig side kommer dårligst ut.

Særlig Høyre peker seg negativt ut og får terningkast én for sin politikk. Så følger Venstre og Fremskrittspartiet med terningkast to, etterfulgt av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet med terningkast tre.

Valgvinneren i denne analysen er Miljøpartiet De Grønne, som får terningkast fem. Ingen av partiene får full pott. Rødt, SV og Arbeiderpartiet lander på terningkast fire.

Den viktigste grunnen til at borgerlig side havner nederst i NHF sin vurdering, er fordi verken Høyre eller Frp har villet forplikte seg til å innlemme FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. SV foreslo dette i vår, men Stortinget stemte nei til forslaget.

– Alle partiene på borgerlig side er også mindre tydelige og forpliktende på likestilling og universell utforming enn partiene på rødgrønn side. Grunnen til at MDG kom best ut er nettopp at de skårer høyt både på FN-konvensjonen, likestilling og universell utforming, sier Brandvik.

Kunnskap er makt, mener forbundsleder i i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik.

Får ikke det han trenger

Også Alexander Petersen reagerer på at politikk om funksjonshemmede regnes som en del av helse- og omsorgssektoren, og ikke likestillingspolitikken.

– For å få assistansen man har krav på eller trenger så må man argumentere ut ifra et helsemessig perspektiv, og ikke ut ifra den hverdagen man ønsker seg. Mange opplever at vi må sykeliggjøre oss for å bli forstått, sier Petersen.

Har du kjent mye på det?

– Ja, jeg har det. Det gjør meg veldig skeptisk til myndigheter og beslutningstakere. Når jeg beskriver min virkelighet, min studiehverdag for eksempel, og mitt faktiske behov for assistanse, så blir jeg møtt med et minimumsnivå som er basert på samme lest som hjemmesykepleie og støttekontakt. Det begrenser veldig hvilke muligheter jeg får.

Dagsavisen møter Petersen i leiligheten hans i Bergen. Hver gang det dukker opp statistikk som viser dårlige forhold for funksjonshemmede, blir Petersen møtt med at det er trist og at det er synd på ham, heller enn at det er et strukturelt problem.

– Det er også et demokratisk problem, fordi en del av befolkningen blir ganske tydelig forskjellsbehandlet fra resten av befolkningen, sier han.

Alexander Petersen engasjerer seg i organisasjonsarbeid og leverer snart master i engelsk lingvistikk. Men han håper at erfaringene han har fått ved å være funksjonshemmet, blir anerkjent på lik linje som annen erfaring.

Regjeringen ikke enig

I forkant av analysen av partiprogrammene lagde NHF en likestillingsstrategi som inneholder det de mener er riktige grep for å oppnå likestilling. Den brukte de til å vurdere partiprogrammene. Se vurderingsgrunnlaget litt lenger ned i saken.

– Analysen vår gir svar du ikke finner i valgomater eller i partienes programmer, men det er viktige ting å få svar på for funksjonshemmede for å få informasjon og kunnskap om hvilket parti de vil stemme på, sier Brandvik.

Brandvik forteller at NHF tidligere har protestert mot regjeringen sin handlingsplan for funksjonshemmede.

– Den setter ikke søkelyset på de strukturelle forandringene som trengs og legger skylden på individ istedenfor samfunn, sier hun.

Men regjeringens mål er et samfunn med muligheter for alle, ifølge statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Inkludering og likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse er svært viktig. Gjennom likeverdsreformen og regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse arbeider vi for et samfunn som har bruk for alle, og der alle er like mye verdt. Strukturelle tiltak, for eksempel lovfesting av rettigheter, er viktige tiltak inn i dette arbeidet, skriver Bjerke i en e-post til Dagsavisen.

Hun er ikke enig i at politikken for folk med funksjonsnedsettelser primært er individfokusert.

– Regjeringens handlingsplan gjelder for perioden 2020–2025 og er dynamisk. Dermed vil nye tiltak som fremmer likestilling og deltakelse bli inkludert i handlingsplanperioden, skriver hun.

Bjerke svarer ikke på hva regjeringen synes om at regjeringspartiene og Høyre havnet på bunn i NHF sin analyse.

Vurderingsgrunnlaget

Som bakgrunn for analysen av partiprogrammene satte NHF opp fire punkter de baserte vurderingene på:

  • At partiene knytter funksjonshemmede tydelig til sin likestillingspolitikk, og anerkjenner at funksjonshemmedes rett til likestilling og likeverdig deltakelse på alle samfunnsområder er et spørsmål om menneskerettigheter.
  • At FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter blir innlemmet i den norske menneskerettighetsloven.
  • At partiene fastsetter tidsfrister for når Norge skal være universelt utformet, og at man gir prioritet til universell utforming av grunnskoler, retten til å gå på nærskolen, og alle andre utdanningsinstitusjoner.
  • At partiene forplikter seg til å gjøre Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til et likestillingsverktøy, og at BPA lovfestes og finansieres som en statlig ordning, utenfor helselovgivingen.
Thale Engelsen

Thale Engelsen

Journalist