Samvær for enhver pris?

Det er en alltid pågående debatt om hva som er best for barna i forbindelse med samvær. Økonomiske forhold til foreldre er noe som ofte blir nevnt i den forbindelse. Noe som beklageligvis nesten aldri blir nevnt er faktisk barnet.

Jeg har etter å ha jobbet med foreldre og barn i en årrekke sett at samvær altfor ofte gjennomføres for enhver pris. Etter samlivsbrudd velger mange foreldre nå å ha barnet en uke hver såkalt delt bosted.

I situasjoner der mor og far etter et samlivsbrudd makter å ha en god tone seg imellom der det ikke er konflikter vold eller trusler vil barnet dra nytte av å ha kontakt med begge foreldre. Dette betyr nødvendigvis ikke at denne kontakten innebærer at barnet må flytte på seg. Rettigheten foreldre har til kontakt med barna settes ofte høyere enn rettigheten barna selv har til å ha medbestemmelse i sin egen hverdag dessverre også i situasjoner der det er vold og trusler inne i bildet. Ikke å vise skjønn og ikke ta omstendigheter rundt en samværskonflikt med i betraktningen kan være direkte farlig for barnet noe som tydelig kommer fram i saker som havner i rettssystemet.

Nylig var det en reportasje i en av landets aviser om en kvinne som var blitt utsatt for drapstrusler av sin ekskjæreste i tillegg til trusler om at deres datter skulle tas av barnefaren. Mannen fikk ilagt besøksforbud mot kvinnen men ikke datteren. Dommeren i Oslo tingrett mente at kvinnen måtte legge forholdene til rette for samvær mellom far og datter dels for å dempe mannens aggresjon mot kvinnen og dels for at det er til barnets beste å ha kontakt med begge foreldre. I denne saken bruker dommeren barnet som et konfliktdempende middel i tillegg til at det overhodet ikke blir tatt hensyn til at barnet utsettes for fare ved å være sammen med far.

Mener samfunnet at dette er riktig måte å tolke loven om samværsrettigheter?

Barneombudet har imidlertid vist nytenkning når det gjelder samvær og ser helt klart at det altfor ofte blir samvær under tvang for barn. I Barneombudets rapport «Barn og Beskyttelse 2005» gis det konklusjoner og anbefalinger som faktisk er til barnas beste og dermed har Barneombudet klart å gjøre noe med den vanskelige situasjonen veldig mange barn opplever i forbindelse med samvær.

Som nevnt innledningsvis er det selvfølgelig ikke noe som er bedre enn situasjoner der alle parter inkludert barna har en hverdag som er stabil og trygg.

Men for å redusere antallet av barn som opplever det motsatte må man være ærlige: Er det til barnas eller er det til foreldres beste?

Janniche Brustad

frilans i nettavisen AleneMedBarn.no