Stavanger

Rustelefonen - en lite brukt ressurs?

I Desember 2002 kom Rustelefonen i gang, etter initiativ fra daværende sosialminister Ingjerd Schou. Et treårig prosjekt som er finansiert av Sosial- og arbeidsdepartementet, men driftet av Rusmiddeletaten i Oslo kommune.

Publisert Sist oppdatert

Telefonen er landsdekkende og har tre hovedmål. Den skal gi kunnskapsbasert og kvalitetssikret informasjon og veiledning om rus og rusmidler. Gi kvalitetssikret informasjon og veiledning om det samlede hjelpeapparatet i Norge, og møte mennesker i undring, bekymring, og kriser gjennom en profesjonell samtale.

Sosial- og helsedirektoratet har fått utført en halvveisevaluering av bruken av tjenesten og hvordan innringere opplever dens kvalitet. Evalueringen bygger på data fra 2003, da det blant annet ble gjort en MMI-undersøkelse om folks kjennskap til og kunnskap om telefontjenesten.

Rapporten viser at telefonen faktisk er landsdekkende. Hovedmålgruppen for informasjons- og veiledningstjenesten er unge som eksperimenterer med rusmidler og deres pårørende.

Pårørende

Det ser ut til at det først og fremst er de siste som favnes av tilbudet. Faktisk dobbelt så mange pårørende som ungdom ringte inn i 2003. Direktoratet brukte i 2002 en halv million kroner, og i 2003; 300 000 kroner til å gjøre tjenesten kjent. MMI-undersøkelsen viste at 57 prosent kjente til tjenesten, men ikke like mange visste hva tilbudet gikk ut på. Intervjuer med brukere av tjenesten, viste at tjenesten blir ansett å være av høy kvalitet.

De som søkte faktainformasjon hadde mer å utsette på kvaliteten enn de som søkte veiledning. I 2002 mente Regjeringen at tjenesten skulle senke tersklene for at unge skulle få hjelp for rusproblemer, og rette opp vansker med at det knytter seg stigma til rustjenester. Dette er fortsatt viktig å ha en stadig fokus på. I et samfunn hvor det finnes ca. 14 000 til 18 000 tunge rusmisbrukere, er rekrutteringen av ungdom til selv å bli rusmisbrukere ganske stor. Mange ungdommer lærer seg å drikke alkohol og bruke narkotika tidlig, noe som gjør at mange av dem blir avhengige i ung alder. Forbruket av alkohol blant ungdom har vist en dramatisk økning fra første halvdel av 1990-tallet fram til tusenårsskiftet.

Dette framkommer både av og de årlige ungdomsundersøkelsene i regi av SIRUS og den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen blant 15-16-åringer (ESPAD).

Mens det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen 15-20 år på landsbasis ble beregnet til omkring treliter ren alkohol pr. år, steg det til i overkant av fem liter ved tusenårsskifte og har holdt seg på omtrent samme nivå senere år.

Nedgang

Når det gjelder bruk av illegale stoffer i aldersgruppen 1520 år, viser undersøkelsen fra 2004 en nedgang. Dette gjelder først og fremst andelen som oppga å ha brukt cannabis. Unges bruk av andre stoffer som for eksempel ecstasy og amfetamin har stort sett vist utflating/nedgang siste årene. Selv om bare 1717 ringte til Rustelefonen i 2003, er Rustelefonen et viktig tiltak, som folk bør bli mer oppmerksomme på at eksisterer.

Gjentatte undersøkelser viser at lavterskeltilbud er viktig i forebygging av rusproblematikken blant ungdom. Rustelefonen er ment som et tilbud der ungdom kan prate om alt de måtte ønske som er relatert til rus.

Det kan være alt fra venner som misbruker dop, foreldre som drikker mye i helgene eller at man selv liker den virkelighetsflukten rus kan gi. Rustelefonen er et utfyllende tilbud ved siden av allerede eksisterende tjenester som Giftinformasjonen og Landsforbundet mot Stoffmisbruk.

Må opprettholdes

Rustelefonen er et tiltak som må opprettholdes, og en må arbeide for å videreføre tilbudet når prosjektet er over. For mange er Rustelefonen er godt tiltak, og det er ikke fastsatt at kun unge og pårørende til unge kan bruke tilbudet.

Hvem som helst kan ringe inn, og det er en viktig del av tilbudet. Lavterskeltilbud er en av de mange viktige grunnsteinene i forebygging av ungdom og rus problematikken!

Powered by Labrador CMS