Realitetsmanøver for CO2-håndtering

Regjeringens mål om CO2-håndtering på gasskraftverk ligger fast. Og det arbeids hardt for å få realisert dette. Men flere prøver å så tvil om regjerings arbeid. Deriblant Einar Knudsen i sin kommentar i Rogalands Avis 5. november. En slik tvil er ubegrunnet.

Det hersker ikke forvirring om vår CO2-håndteringssatsing. Målet er klart: Fullskala CO2-håndtering på våre gasskraftverk. Staten skal inn med betydelig beløp for å realisere disse prosjektene og regjeringen vil ha på plass håndteringen så raskt som overhodet mulig. Og Norge og EU har samme mål om å utvikle CO2-fangst. Dette er primært et klimatiltak og ikke et konkurransevridende tiltak. Utvikler vi teknologi som kan løse CO2-fangst - vil det gagne hele industrien i Europa og i verden.

Knudsen trenger ikke bekymre seg for realismen i regjeringens fokus og for våre ambisjoner. De er klare. Og de ligger fast. Men ettersom dette prosjektet går inn i upløyd mark, vil veien måtte gå seg til. Vår erfaring med fangst og lagring av CO2 er en styrke vi skal bruke. Norge har et historisk ansvar for å bringe fram teknologi som kan bidra til CO2-håndtering. Gasskraftverk med CO2-fangst vil bli et internasjonalt miljøgjennombrudd.

Knudsen prøver, sammen med organisasjonen Nei til EU, å fiske i uoversiktlig vann. Nei til EU hevder at EU vil stoppe miljøprosjektet. Organisasjonen går så langt som å mene at det viser at EU ikke er opptatt av miljø. Dette er feil.

EU står internasjonalt i bresjen for å få til en bedre Kyotoavtalen når den nåværende går ut i 2012. EU er ledende for å videreutviklet et effektivt klimakvotesystem. Sverige, som er miljøledende gjennom sitt «grønna folkehem» prosjekt, satser sin miljøprestisje inn mot EU. Uten EU vil ikke de klare kutt av betydning for verden i følge svenskene.

Senest på EU-toppmøtet i mars vedtok de europeiske lederne at EU skal satse på fangst og lagring av CO2 som et klimapolitisk virkemiddel i tillegg til satsing på energisparing og fornybar energi. Dette er fulgt opp av medlemslandene om at det skal etableres flere demonstrasjonsprosjekter for fangst og lagring av CO2 innen 2015. CO2-håndtering er altså på EUs dagsorden.

Teknologien for å få til en slik rensing er kjent, men har ennå ikke vært utprøvd i fullskala kraftverk. Kostnadsnivået for fullskalarensing ligger for høyt til at det har vært kommersielt interessant å prøve det ut. Derfor er et omfattende statlig engasjement nødvendig, slik vi legger opp til i gjennomføringen av Mongstad-prosjektet. Regjeringen vil støtte utviklingen av en teknologi verden trenger og som det internasjonale klimapanelet mente måtte utgjøre en betydelig del av svaret på klimautfordringen.

I denne sammenheng er det en utfordring for EU, og for oss, at verken miljøregelverket eller regelverket for statsstøtte i EU gjenspeiler en slik satsing i dag. I Norge har vi kommet lenger enn EU når det gjelder konkretisering og planlegging av slike prosjekter. Der er derfor første gang disse bestemmelsene i EØS-avtalen og EF-traktaten vurderes i forhold til prosjekter for fangst og lagring av CO2.

EU-kommisjonen ser nå på rammebetingelsene for støtte til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2-gasser. For Norge er det avgjørende å få aksept for at man vil kunne ha tilstrekkelig offentlig finansiering for å realisere prosjektet.

I media har det vært spekulert i om EU vil akseptere vårt CO2-håndteringsprosjekt. Men vi har ikke fått noen politiske signaler om at EU ikke vil akseptere prosjektet. At byråkrater i EU-systemet håndhever dagens regelverk som ikke er tilpasset slike nye klimarettede pilotprosjekter er forståelig. Men regelverk er ved å endres.

EU har selv ti-tolv prosjekter gående som omhandler CO2-håndtering. Ikke minst overfor kullkraftverk. EU er svært interessert i at vårt CO2-fangst prosjekt skal lykkes. Lykkes vi, lykkes EU, lykkes verden.

Knudsen insinuerer at regjeringen har satt i gang en avledningsmanøver. Det er tull. Har vi satt i gang noe, er det en realitetsmanøver. Dette er upløyd mark. Veien blir til, men mål er klart. NASA slet med å få til sin måneladning. Men de klarte det - til slutt. CO2-håndteringsprosjektet er vår «månelanding». Og vi skal også lykkes.

Organisasjonen går så langt som å mene at det viser at EU ikke er opptatt av miljø. Dette er feil!

Vi har ikke fått noen politiske signaler om at EU ikke vil akseptere prosjektet.