Prøver avdekker kunnskapshull

– Kunnskapshull er som tannhull, de må tettes. Ellers blir alt bare mye verre, mener Høyres skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo. Han bryr seg ikke om at kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) kritiserer Oslo-skolen for et overdrevent testregime.

I juni gjennomførte Oslo-skolen en splitter ny overgangsprøve i lesing og regning på 7. trinn. Hensikten er å kartlegge nivået til de nye ungdomsskoleelevene i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Prøven kommer på toppen av de nasjonale prøvene og de omdiskuterte Oslo-prøvene. Likevel var enda en prøve helt nødvendig, ifølge skolebyråden.

– Det er riktig. Hver femte elev sliter for å komme seg videre etter ti års skolegang. 300.000 nordmenn leser så dårlig at de ikke fungerer i samfunnet. Det betyr at vi må ha en enda tettere oppfølging, og sette inn tiltak for å hjelpe de elevene som trenger det. Det holder ikke med et klapp på skuldra og håpe det beste, sier Torger Ødegaard.

Vanntette skott

Årvoll skole er en av mange Oslo-skoler som allerede er i gang med målrettede tiltak som bygger på resultatene fra prøven elevene gjennomførte på slutten av 7. trinn, rett før sommeren.

– Vi ser for eksempel at mange av våre elever har problemer med å lese og tolke tekster. En god del kan ikke gangetabellen godt nok, og strever med å lese tabeller og diagrammer. Et virkemiddel vil være å samle elever med felles problemområder i grupper, og gi dem intensivkurs i det de synes er vanskelig, sier rektor Gry Sjødin Neander.

Hun forteller at det fram til nå har vært ganske vanntette skott mellom barne- og ungdomstrinnet. Ofte har det gått langt ut i et nytt skoleår før ungdomsskolelærerne har sett hvilke kunnskapshull elevene har med seg fra barneskolen.

– Slik er det ikke lenger. Nå har vi felles overgangsmøte med skolene elevene kommer fra. Vi jobber ut fra de samme testene, gjennomgår resultatene og diskuterer videre tiltak. Det gir oss en unik mulighet til å se og hjelpe hver enkelt elev, forteller undervisningsinspektør Ivar Chavannes ved Årvoll skole.

Ga nye svar

13-åringene Frida Tveiten Gudersen, Sander Krogstad og Håkon Wasstrand går i klasse 8A, og svarer slik når de blir spurt om hva de synes om de nye prøvene.

– Jeg synes det var veldig greit. Jeg var litt nervøs for om jeg hadde lært det jeg skulle før jeg begynte på ungdomsskolen, og grudde meg til å få karakterer. På prøvene fikk jeg svar på hva jeg ikke kunne, og hva jeg må øve mer på, forteller Frida.

– Hvis jeg ikke lærer det jeg skal nå, blir det mye å ta igjen senere, konstaterer Sander.

Elevene Dagsavisen snakker med, føler at testene er nyttige, men innrømmer at prøver og faglig fokus kan oppleves slitsomt.

– Det kan bli litt vel mye matte og norsk noen ganger, men da tar vi en pause, og så går det bedre, synes Håkon og Sander.

Tett oppfølging

Ifølge Utdanningsetaten i Oslo er de nye prøvene det mest ambisiøse oppfølgingsarbeidet som noen gang er gjort i Oslo-skolen. Skolene skal ikke innrapportere resultatene fra prøvene, men kun bruke dem til lokalt læringsarbeid. Med testen, som tar en klokketime, følger en vurderingsveiledning og et resultatark for hver elev. På mange skoler gjennomfører lærerne nå elevsamtaler der de snakker om resultatene, og setter opp konkrete mål sammen med elevene. Lærere som underviser i samme fag, legger slagplan for hvordan elevene kan løftes.

– Dette er profesjonelt lærerarbeid. Åpent, gjennomsiktig og milevis unna den privatpraktiserende læreren vi hadde før. Vi jobber ikke etter hva vi føler og tror, men etter hva vi ser svart på hvitt. Det gir trygghet både for elever, foreldre og lærerne, mener Årvoll-rektor Gry Sjødin Neander.

Oslo-skolene får ikke ekstra penger til å løse flokene som avdekkes gjennom de nye prøvene. Ifølge Neander handler det om å jobbe kreativt.

Viktig framover

– Det er en nøye sammenheng mellom å kartlegge, følge med og følge opp. Vi tester ikke for testens skyld, men har nulltoleranse på at elever skal kunne gå ti år på skolen uten å lære gangetabellen skikkelig. Overgangsprøvene er et viktig ledd i dette arbeidet framover, sier skolebyråd Torger Ødegaard (H).