– Det er mange som drømmer om tilværelsen jeg har. Jeg har vært innmari heldig, og lever jo nå et fullverdig liv, sier Lars Petter Westby.
Den nesten to meter høye mannen tar imot Dagsavisen og arbeidsminister Tonje Brenna på ventilasjonsbedriften GKs verksted og lager i Oslo. Her har Westby hatt 100 prosent fast stilling i flere år. Men det er ingen selvfølge at det skulle bli sånn.
I 2006 ble Westby uføretrygdet på grunn av sykdom, og sto helt utenfor arbeidslivet. Men etter noen år fant legene endelig en medisin som gjorde at han ble mye friskere. Westby satt seg da et tydelig mål: Han ville tilbake i jobb.
Ved hjelp av Nav og Fontenehusene fikk han muligheten til å prøve seg i ulike jobber. Og til slutt fant fikk han jobben han har i dag hos GK.
– Når du er barn elsker du å få pakker på julaften. Men når du er voksen elsker du å gi pakker. Sånn er det i arbeidslivet også. Det er forskjellen på å være trygda og stå i arbeid. Du blir en giver, sier Westby.
– Genialt
Det er særlig ett grep fra Nav som gjorde det mulig for han å til slutt få 100 prosent fast stilling: Varig lønnstilskudd.
Det betyr at Nav, uten tidsbegrensning, betaler deler av lønna til Westby. Resten betaler GK. Lønnstilskudd er en ordning som gjør at arbeidsgivere kan satse på ansatte de kanskje ellers ikke ville ansatt, fordi de for eksempel på grunn av helsen er noe mindre produktive enn andre.
Men grepet med varig lønnstilskudd er en lite brukt ordning hos Nav i dag. Bare 4000 nordmenn går på ordningen. Til sammenligninger er det i dag over 380.000 folk i arbeidsfør alder som mottar uføretrygd.
---
Varig lønnstilskudd
Varig lønnstilskudd vil si at Nav betaler en del av lønna til en ansatt som står i jobb, men som for eksempel på grunn av sykdom ikke er like effektiv som andre ansatte.
I dag er det ca. 4000 nordmenn som får varig lønnstilskudd fra Nav.
En nylig publisert analyse fra Proba samfunnsanalyse konkluderer med at for hver person som kan arbeide med varig lønnstilskudd i stedet for full uføretrygd i snitt sparer Norge for nesten 4 millioner kroner
---
Nå varsler regjeringen at varig lønnstilskudd skal bli brukt mer som et alternativ til uføretrygd og overfor uføretrygdede. I en ny stortingsmelding om arbeidsliv, som kommer om få dager, peker regjeringen på nettopp varig lønnstilskudd som et svært nyttig grep for å inkludere flere.
– Varig lønnstilskudd er ganske genialt. Bedriftene får lavere risiko, og kan investere i folk og gi folk en sjanse, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, og legger til:
– Og vi skal tenke på det som et alternativ til uføretrygd. En del mennesker i Norge er åpenbart så syke at de skal ha uføretrygd. Men ganske mange er enten ikke avklart så syke at det er riktig spor, eller som Lars, kan oppleve bedring gjennom livet. Lønnstilskudd kan være en måte å inntektssikre folk på, men som kan sluse folk tilbake til arbeidslivet i stedet for ut i en helserelatert ytelse. Særlig gjelder det for folk med et helseproblem som kan bli bedre.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Kan spare milliarder
Lønnstilskudd er ikke bare et grep som kan hjelpe den enkelte til å få seg jobb. Det er også svært lønnsomt for Norge AS. I en ny analyse fra Proba samfunnsanalyse har forskere regnet seg fram til at i snitt vil Norge spare nesten 4 millioner per menneske som går fra uføretrygd til jobb ved hjelp av lønnstilskudd.
– Hvis vi får 1000 mennesker over fra uføretrygd til jobb med varig lønnstilskudd betyr det 4 milliarder kroner, som vi kan bruke på forskning eller helsehjelp eller andre ting. Å snakke om viktigheten av jobb er ikke en måte å snakke ned de som ikke kan jobbe. Det er å anerkjenne at å være i arbeid også handler om selvrespekt. Vi har et stort antall mennesker i Norge som kunne fått mer selvrespekt gjennom å bidra. I stedet sier vi at vi ikke har bruk for dem. Det må vi slutte med, sier Brenna.
Hun og Westby peker også på et annet litt glemt Nav-triks. Da Westby tok sine første skritt tilbake i arbeidslivet gjennom Fontenehuset garanterte Nav nemlig for at uføretrygda hans ikke ville forsvinne når han mottok lønn.
– Hadde jeg mislykkes her kunne jeg gått tilbake til den trygda. Den er fryst, sier Westby.
– Det tror jeg nesten ingen vet at går an. Jeg tror ganske mange folk vegrer seg for å ta steget Lars har gjort av frykt for å miste inntektssikringen sin. Først må du bruke lang tid på å få uføretrygd. Så har du kanskje lyst til å prøve deg i arbeidslivet, men er redd for at trygda forsvinner igjen. Da er det nok noen som lar være å prøve, skyter Brenna inn.
Westby er også tydelig på at Fontenehuset var helt avgjørende for hans reise tilbake i arbeidslivet.
– Hvis jeg hadde mislykkes her veit jeg at jeg har Fontenehuset bak meg. Det er også viktig å tenke på. En viktig funksjon for Fontenehuset er nettopp å være et sted for de som mislykkes etter at de har kommet ut i jobb. Selv om jeg har det bra her drar jeg ned til Fontenehuset etter arbeidstid og slår av en prat med venner og kjente, sier han.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
