---
HVEM: Mette Nord
HVA: Leder i Fagforbundet
HVORFOR: Tirsdag vedtok LO sin tariffpolitiske uttalelse. Til våren starter lønnsoppgjøret
---
Hva kan vi forvente oss av årets lønnsoppgjør?
– Mer penger og økt kjøpekraft. Jeg kan ikke si på krona hvor mye mer akkurat nå, det er det vi skal forhandle om.
I år etter år har vi trodd at vi skulle få reallønnsvekst etter lønnsoppgjørene, men det har vist seg at vi har undervurdert inflasjonen. Stoler dere på anslagene på 4,1 prosents prisvekst i år? Eller må dere ta i litt ekstra for å være sikre?
– Hvis vi ikke hadde hatt tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU, de leverer faktagrunnlaget for lønnsoppgjøret, journ. anm.) måtte vi bare stukket fingeren opp i lufta. Det kunne gått like galt. TBU-tallene er det beste vi har, og jeg regner med at de tilstreber seg å treffe bedre i år. Men årene vi har bak oss har vært vanskelige år å anslå prisveksten for.
Les også: Marianne går ikke på ski: – Jeg føler at Marka ikke lenger er for alle
Du er opptatt av at dette oppgjøret skal treffe «hele laget», og at de som har minst skal få mest. Hvordan skal dere få til det?
– Det handler om god fordeling. Vi må forholde oss til en ramme i prosent, som vi må regne om til kroner og øre. Jeg tenker de som har de laveste inntektene merker prisøkningen mest, og må få en kompensasjon som står i stil til det. Prisene stiger ikke mest for de som tjener mest. Prisene er like for alle, som slår hardest for de som har minst. Derfor må vi sørge for å få løftet lage fra bånn.
Det har vist seg at modellen for lavlønnstillegg ikke treffer perfekt. Mange folk med lave lønninger får ikke lavlønnstillegg, mens andre med ålreite lønninger faktisk får. Mange har tatt til orde for å endre den modellen, hva mener du?
– Ja, det er en utfordring. Vi jobber hele tiden med å finne andre måter å gjøre modellen mer treffsikker på. Men noen ganger når man prøver å løse et problem skaper man samtidig ti nye. Det betyr at vi må gå grundig til verks når vi endrer modeller.
Du organiserer folk i offentlig sektor. Dere fikk et ekstra godt lønnsoppgjør i fjor, hva var grunnen til det?
– Kommunesektoren fikk en høyere ramme, som i seg selv var viktig. Og lavlønnsprofilen man endte opp med i NHO-området ga direkte overslag til kommunesektoren. Det løftet de lavest lønte godt i fjor. Vi fikk en høyere ramme på 0,2 prosent, og det er mye penger som gir gode utslag. Staten endte opp langt høyere enn ramma. Vi får se når vi får flere tall hvordan det slår ut for enkeltgrupper, men det er ingen tvil om at staten ikke har klart å holde seg til ramma. Skal vi ha legitimitet til systemet må vi også ha disiplin i alle rekker.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Hvor stor skyld har de andre fagforeningene for at staten ikke holdt seg til ramma? Akademikerne og Unio har jo sikret en egen hovedtariffavtale i staten der alle tillegg fordeles lokalt.
– De forhandler jo med staten. Det er arbeidsgiver som må ha disiplin her. Men jeg syntes det er betenkelig at en del av våre kollegaer i andre forbund vil forsvare systemet vi har i dag med nebb og klør, og blåser i både likelønn og det ansvaret staten har for å sikre likebehandling av folk som gjør samme jobb. Seinest denne uka var Akademikerne ute og forsvarte det systemet. Det er trist at en så viktig samfunnsaktør som en fagforening totalt ser bort fra likebehandlingsprinsippet og likelønnsaspektet.
Unio har flere ganger, seinest i år, vært ute og kritisert frontfagsmodellen. De vil ha mer enn frontfagsramma, og begrunner det med rekruttering til læreryrket og sykepleieryrket. Dette er jo yrker dere også organiserer, og som dine medlemmer deler arbeidsplass med. Hvorfor er dere ikke enig?
– Frontfaget garanterer at offentlig ansatte får samme lønnsutvikling som privat sektor, altså de som tjener penger inn til landet. Den treffer bra, og bidrar til en koordinert lønnsdannelse som også sikrer arbeidsplasser. Det er jo bra, også for sykepleiere og lærere. Det handler også om å sikre en fordeling som gjør at ingen grupper stikker fra. Også lærere er avhengige av andre yrkesgrupper for å få gjort jobben sin. Det skaper dårlig stemning og dårlig arbeidsmiljø hvis det blir for store lønnsforskjeller på en arbeidsplass.
Les også: Da Malin fikk ADHD som 37-åring falt mye på plass (+)
Nå, noen faste spørsmål! Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Papillon» leste jeg ganske tidlig, og den satt dype spor. Den handler blant annet om kampen mot slaveri.
Hva gjør deg lykkelig?
–At folk rundt meg har det bra. Og når vi i Fagforbundet har bidratt til å løse utfordringer for våre medlemmer og lykkes med å vinne viktige kamper. Det gir virkelig en god følelse.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan utsette en hel del ting, og jobbe litt etter skippertaksmetoden. Jeg må ha litt press på meg noen ganger, og jeg liker å ha det travelt.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Det kan være alt fra en liten shoppingrunde til god mat. Men jeg er ikke så autrert at jeg må gjøre noe spinnvilt.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det gjør jeg med jevne mellomrom. Enten det er for kvinnekamp eller arbeidstakers rettigheter. Det siste jeg var med i var i desember i fjor for Palestina.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Da ville jeg stått fast med et medlem hos oss som jobber i 50 prosent stilling i helsevesenet. Da kunne jeg fått et godt innblikk i dilemmaene vedkommende har, slik at jeg kan rette skytset dit det skal.
Jeg vil tro at du allerede har en viss idé om hva de dilemmaene handler om?
– Det handler om at lønna ikke strekker til, fordi de ikke har nok jobb. De kan ikke planlegge verken arbeidstid eller fritid. Og de får sabla dårlig pensjon når den tid kommer. Dessuten får de ikke boliglån, fordi de ikke kan dokumentere at de kommer til å ha full inntekt, selv om de tar nok ekstravakter.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
