– Uføre skal komme mye bedre ut med regjeringens forslag til ny pensjon, varslet arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) nylig i Dagsavisen, og lovet en god løsning for uføre i stortingsmeldingen som etter planen kommer før jul.
Men Rødts arbeids- og sosialpolitiske talsperson Mímir Kristjánsson mener alt tyder på at Brenna kommer til å gå for det han mener er den dårligste løsningen for landets uføre.
– Hun sier hun vil ha et bredest mulig pensjonsforlik i Stortinget. Det tror jeg er et kodeord for at hun vil søke flertall med Høyre om den pensjonen som gir minst penger til de uføre, i stedet for å gå til venstresiden. Her må Brenna ta et klart valg, framholder Kristjánsson overfor Dagsavisen.
Splittet utvalg
Pensjonsutvalget som har gitt anbefalinger til regjeringen, er nemlig splittet i spørsmålet om hvor lang opptjeningstid de uføre skal få. Generelt går utvalget inn for levealdersjustering, der folk må stå lenger i jobb fordi vi lever lenger. Men de uføre, som ikke har mulighet til å jobbe lenger, skal skjermes for dette.
Et flertall i utvalget, som ledes av tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund, går inn for at uføre skal få opptjening av pensjon til de er 65 år, og skjermes for deler av levealdersjusteringen. «Økningen i aldersgrensene for opptjening og overgang til alderspensjon for uføre bør ta utgangspunkt i en forsiktig antakelse om hvor lenge arbeidsføre vil stå i arbeid, og flertallet anbefaler halv eller to tredels skjerming fra og med 1964-kullet», skriver utvalget.
Mindretallet består av Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevik (oppnevnt av SV), og Bjørnafjord-ordfører og tidligere statsråd Terje Søviknes (oppnevnt av Frp). Disse to går for et forslag om at uføre får pensjonsopptjening til fylte 67 år, og gis full skjerming for levealdersjustering. Ifølge Rødts egne beregninger, kan det siste forslaget gi ca. 20.000 mer i året i pensjon for en person født i 1980.
[ De flyktet fra Ukraina. Nå står de i matkø ]
– To modeller på bordet
Pensjonsutvalget ble oppnevnt i 2020 for å evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011.
– Pensjonsreformen gjorde et gigantisk kutt i pensjonene til uføre, og disse kuttene fra 2011 er alle enige om at det må gjøres noe med. Det mener Tonje Brenna også, så det er greit, sier Kristjánsson til Dagsavisen.
– Men så er pensjonsutvalget delt i spørsmålet om hva man skal gjøre. Det ligger altså to modeller på bordet. Høyre har klargjort allerede at de ikke kan gå med på det jeg kaller «den beste modellen». Det mindretallet som vil skjerme de uføre mer, var representantene oppnevnt av SV og Frp. Her fins det et valg som Tonje Brenna må ta: De kan gå for full skjerming av uføre, eller å gå for en begrenset forbedring. Alle er enige om at de uføre skal hjelpes, men spørsmålet er om du vil hjelpe dem litt eller mye, sier Rødt-representanten til Dagsavisen, og legger til:
– Hvis regjeringen skal samarbeide med Høyre, betyr det at framtidens uføre fortsatt kommer til å ha mye mindre i pensjon enn det de hadde før pensjonsreformen. Så for meg er spørsmålet: Skal du rette opp i hele uretten for de uføre, eller bare halve? Det er der striden står.
[ Matkøene må bort. De er et sykdomstegn for velferdsstaten ]
Høyre: – Bør være i takt
Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsperson Stortinget, Henrik Asheim, bekrefter at partiet «ikke er negative» til modellen flertallet i utvalget går inn for, med opptjening til 65 år og delvis skjerming.
– Vi avventer jo nå hva regjeringen faktisk foreslår. Flertallet i utvalget har pekt på 65 år. Det vi har sagt, er at det på den ene siden er helt rimelig å skjerme de uføre mot levealdersjusteringen, men at deres pensjon bør være i takt med det som arbeidsføre får, sier Asheim til Dagsavisen.
– Vi er altså for prinsippet om at de uføre skal skjermes på samme nivå som arbeidsføre kompenserer for ved å stå lenger i jobb, men vi må sørge for at de uføre holder tritt med det som arbeidstakere har i pensjon. Det kan ikke være sånn at de får en høyere opptjening enn de som jobber, framholder Asheim.
Brenna svarer
Tonje Brenna ønsker ennå ikke å si hvilken modell hun og Ap går for, men viser til at svaret hennes kommer i stortingsmeldingen.
– Justeringene regjeringen vil foreslå nå er ikke en sparereform, men grep det er nødvendig å ta for å sikre at systemet blir mer rettferdig. Folks helse og arbeidsevne mot slutten av arbeidslivet varierer betydelig, og vi må ha en ordning som gir alle trygghet for pensjonen. Samtidig bør vi ha et system som gjør det lønnsomt å jobbe når man klarer det, og dermed sikre den økonomiske bærekraften i systemet, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
Brenna skriver videre at mange er opptatt av å sikre en verdig avgang fra arbeidslivet for folk som rett og slett ikke klarer å jobbe mer.
– Det engasjementet deler jeg. Denne problemstillingen må vi jobbe videre med, sammen med partene i arbeidslivet. Her kan vi blant annet få utredet særlige ordninger i folketrygden, i tillegg til hvordan forebygging og tilrettelegging i arbeidslivet kan bidra til at flere er yrkesaktive når de er eldre.