– Jeg vil oppfordre ungdom til å velge yrkesfag, men jeg mener at oppfordringen også må forplikte politikerne til å gjøre noe. Det blir å kaste blår i øya på ungdommen å oppfordre til en utdanning vi ikke lar dem fullføre uten å gjøre noe med det, sier SV-politiker Freddy André Øvstegård til Dagsavisen.
SV vil at retten til læreplass skal lovfestes. Dette foreslo også Stoltenberg-utvalget i 2019. Da svarte LO nei, fordi de var redd for at det ved mindre virksomheter ikke ville være godt nok læringsmiljø, ifølge Frifagbevegelse.no.
Behovet for nyutdannede fagarbeidere er stort – Norge står nemlig i fare for å mangle 90.000 av dem innen 2035, ifølge tall fra regjeringen.
30 prosent fullfører ikke
Samtidig som mange norske politikere oppfordrer ungdom til å søke yrkesfag hvert år, er det fortsatt en utfordring at mange står uten læreplass.
Så mange fullfører ikke:
- På landsbasis velger 49 prosent yrkesfag, og i små distrikter er det så høyt som 68 prosent, ifølge de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men ikke alle fullfører. 30 prosent av elevene på yrkesfag fullførte ikke i løpet av tida.
- Av de 6.600 som ikke fikk læreplass i 2021, var 4.300 ikke registrert med læreplass eller annet tilbud innen utgangen av 2021.
- Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring er større for de som har fått læreplass, enn de som ikke har fått plass, ifølge en rapport fra SSB fra 2020. I tillegg er sannsynligheten for å være tilknyttet arbeidsmarkedet i gjennomsnitt større for de som har fått læreplass, enn de som ikke har fått plass.
[ Dette tror Brenna vil løse mangelen på læreplasser ]
– Ikke et mål å reise
I Viken oppfordret nylig daglig leder i Opplæringskontor for offentlig sektor Håkon Sætrang elever til å flytte på seg, hvis de blir avvist når de søker lærlingplass i nærområdet.
– Det er ikke alltid det er mulig å tilby noe der elevene bor. Vi har bedrifter rundt om i landet, mens skolene ofte er sentraliserte, sa han til NRK.
Kunnskapsminister Tonje Brenna understreket til Dagsavisen sist uke at fylkeskommune må ta det store ansvaret for yrkesfagene de tilbyr, og sørge for at det opprettes læreplasser på lik linje.
– Det er ikke et mål at flere elever skal reise lenger for å læreplass. Men noen fag er større i enkelte fylker – På Øksnes har de for eksempel en egen linje for fiske og fangst, som ikke tilbys andre steder. Om det er behov for å flytte spørs hvilken linje du velger, men jeg er opptatt av at elevene skal være trygge på at de skal få fullført utdanninga si enten de kan eller vil flytte, sa hun.
Freddy André Øvstegård sier til Dagsavisen at de ikke har konkludert på om de mener lovfestet rett skal gjelde innenfor kommunen lærlingen studerer i.
– Vi har ikke konkludert på hvor nær plassen må være. Men selvfølgelig er jo nærmere jo bedre. Det må vi strekke oss etter, sier han.
[ Ti års satsing på yrkesfag – null resultat ]
Tror på gjennomslag
– Hvordan skal dere få gjennomslag for dette i Stortinget?
– Vi må starte med å faktisk diskutere dette, og stille spørsmålet: hvorfor skal ikke yrkesfagelever ha samme rett til å fullføre utdanningen sin som elever på studieforberedende? Så tror jeg at flere og flere vil støtte kravet om lovfesting, sier Øvstegård.
– I 2019 sa LO nei til forslaget fra Stoltenberg-utredningen om lovfestet rett til læreplass, fordi de var redde for at det ved mindre virksomheter ikke ville være godt nok læringsmiljø. Hvor stort hinder er det at Norges største lønnstakerorganisasjon er imot forslaget?
– Mye har skjedd siden 2019. Nå velger over halvparten av elevene yrkesfag, og fullføringsreformen skal gi elever sterkere rettigheter til å få fullført utdanningen sin. Det må gjelde yrkesfagelevene også. Jeg tror derfor at denne diskusjonen har modnet, sier han.
[ Ap-veteran mener Støre bør gå av ]
Vil ha garanti
Arbeiderpartiet vil derimot ikke gå inn for lovfestet rett til læreplass. De vil heller jobbe for en læreplassgaranti.
– Hvorfor ønsker dere å innføre en garanti i stedet for en lovfestet rett?
– Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass. Derfor jobber regjeringen sammen med fylkene, partene i arbeidslivet og næringslivet for et kraftfullt yrkesfagsløft, der vi blant annet styrker arbeidet for flere læreplasser, skriver statssekretær Sindre Lysø (Ap) i kunnskapsdepartementet i en e-post til Dagsavisen.
Han svarer på vegne av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
– Men det er ikke mulig for staten å innføre en lovfestet absolutt rett til læreplass. Det handler om at tilgangen til læreplasser er noe verken staten eller fylkeskommunen kan garantere, fordi det er bedriftene som må ta beslutningen om å ansette en lærling, skriver han.
Han viser til at de i forslaget til ny opplæringslov, som ble sendt på høring, foreslo at søkere som oppfyller vilkårene for læretid i bedrift, skal ha rett til læreplass.
– Hvis fylkeskommunen likevel ikke kan gi søkeren tilbud om læreplass, har de rett til et annet opplæringstilbud som likevel kvalifiserer til fagbrev, skriver Lysø.
[ Dette krever arbeidsgiverne i årets lønnsoppgjør ]
Fornøyd med eget løft
– Hva er sjansene for at kunnskapsministeren på vegne av denne regjeringen får innført læreplassgaranti, når dette løftet ikke er nevnt i Hurdalsplattformen?
– Selv om vi ikke kan lovfeste en absolutt rett til læreplass, er flere læreplasser og yrkesfag en av de viktigste prioriteringene i denne regjeringens skoleprosjekt. Her har vi gjort et kraftløft siden vi tok over. Og vi ser resultater. 8 av 10 av de som søkte læreplass i fjor hadde ved utgangen av fjoråret fått en lærekontrakt, skriver Lysø.
Han skriver at det er den høyeste andelen som er registret siden målingene startet:
– I år har vi satt av 460 millioner til å løfte yrkesfagene. Dette er en økning på om lag 90 millioner fra i fjor og skal blant annet gå til å styrke arbeidet for flere læreplasser, bedre formidlingen og kvalifisere flere elever. Midlene kan også brukes til fylkeskommunenes eget arbeid med lokale læreplassgarantier.
[ Dette er nytt i årets skattemelding ]
[ – Senterpartiet får boltre seg med sololøp ]
